Bekymringen har økt i takt med utbredelsen av bærbare mediedingser som smarttelefoner og nettbrett:

Nå som det er så lett for oss å ta med skjermen og tilhørende sosiale medier i senga, vil dette påvirke søvnen vår?

I teorien er det flere grunner til å tro at duppedittene griper inn i søvnmønstrene våre.

For det første kan de rett og slett kan få oss til å sovne seinere, eller de kan vekke oss om natten. For det andre er jo denne stadige tilgangen på nyheter og andre folk psykologisk stimulerende. Og for det tredje kan det blålige lyset fra skjermen forstyrre døgnrytmen vår.

Men hvordan er det i praksis?

Flere undersøkelser har pekt mot at skjermene på soverommet ikke akkurat hjelper på søvnhygienen. For eksempel denne studien fra 2015, som konkluderer med at skjermlys ved sengetid forstyrrer kroppens produksjon av søvnhormonet melatonin.

Og nå har altså et team av britiske forskere samlet de tidligere forskningsresultatene på duppedittbrukende unge mellom seks og 19 år. Resultatet er ikke så lystige.

Doblet risiko

Studien viser at barn og ungdom som brukte telefoner og andre bærbare mediedingser ved sengetid hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å ha utilstrekkelig søvnkvalitet om natta. Det var også klare koblinger mellom skjermbruk og direkte dårlig søvn og trøtthet på dagen.

Et interessant trekk var at sammenhengen mellom tekniske dingser på soverommet og dårlig søvn var klar, selv når maskinene ikke ble brukt.

Dette antyder at den psykologiske stimuleringen som følger med apparatene kan stå for en viktig del av innvirkningen på søvnkvaliteten, skriver forsker Ben Carter og kollegaene hans i tidsskriftet JAMA Pediatrics.  

De minner likevel om at det er en del usikkerhet knyttet til slike studier. For eksempel kan de ikke si noe sikkert om hva som fører til hva. (Kan dårlig søvn for eksempel føre til mer bruk av medieduppeditter?)

Resultatene kan også bli forstyrret fordi deltagerne i studiene feilrapporterer mediebruk eller søvnkvalitet. Det var i tillegg ganske store sprik mellom resultatene fra de ulike studiene forskerne hadde sett på, skriver de.

Norsk studie med

Også en norsk studie var med i oppsummeringen fra Carter og co.

Den undersøkte norske ungdommers bruk av en hel rekke apparater med skjerm, og hvordan den påvirket søvnen.

Resultatene pekte mot at særlig de som brukte dingsene til å kommunisere med andre, fikk dårligere søvn. Det kan jo stemme med Carter og cos tanker om psykologisk stimulering.

De britiske forskerne anbefaler nå at lærere, helsepersonell og foreldre begynner å jobbe sammen om strategier for å holde bruken av duppeditter ved sengetid til et absolutt minimum.

Og så får framtidig forskning vise om tiltakene virker.

Referanse:

B. Carter, P. Rees, L. Hale, D. Bhattacharjee, M. S. Paradkar. Association Between Portable Screen-Based Media Device Access or Use and Sleep Outcomes A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatrics, oktober 2016.

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har utstyrt bladene på spinatplanter med bitte små karbonrør. Nanoteknologien som har gjort dette mulig, har gitt planten en ny og viktig evne. Den kan nå brukes til å avsløre om det er eksplosiver i grunnen der planten vokser.

Plantene trenger ti minutter på å føre grunnvann via røttene og opp i bladene. Nanopartiklene som forskerne har lagt inn i bladene, gjør det mulig å lese av signaler med laser, ettersom bladene nå gir fra seg et tilnærmet infrarødt fluoriserende lys.

Den modifiserte spinatplanten avgir dette lyset når den avdekker eksplosiver i bakken. Karbonrørene inne i bladene reagerer på nitroaromatiske forbindelser, forklarer forskerne.

– Fjerner barrierer

Med et lite infrarødt kamera koblet til en datamaskin kan man deretter få tilsendt epost med informasjon om innhold av sprengstoff i grunnvannet. Signalet kan også leses av med en smarttelefon uten infrarødt filter, heter det i studien som er publisert i Nature Materials.

– Dette viser en ny måte å løse kommunikasjonshindre mellom planter og mennesker på, sier en av studiens forfattere, Michael Strano.

Han legger til at det ikke bare er spinat som har denne egenskapen.

– Vår studie viser hvordan man kan gjøre dette med andre planter og avdekke tilnærmet hva som helst, sier han til BBC.

Sprengstoff og nervegass

Strano har tidligere utviklet nanokarbonrør som kan brukes som sensorer som kan avdekke hydrogenperoksid, dynamitt og nervegassen sarin.

– Slike planter kan brukes til å overvåke utsiving i grunnvann fra nedgravde beholdere og avfall som inneholder nitroaromatiske forbindelser, sier Strano.

Foreløpig har forskerne klart å fange opp signaler fra de modifiserte plantene på 1 meters avstand, og forsøker nå å utvikle teknologien slik at de kan måle signaler fra større avstander.