Alle som blir innlagt på sykehus, ønsker best mulig behandling basert på den nyeste forskningen. Veien fra nye forskningsresultater til at leger og helsepersonell faktisk bruker dem, kan være lang.

Nye funn innen et felt må vurderes grundig opp mot hverandre. Deretter må den nye kunnskapen ut til helsevesenet gjennom faglige retningslinjer. Det kan ta flere år før ny kunnskap når ut.

Ved hjelp av en ny app vil helsepersonell og pasienter få raskere tilgang på denne kunnskapen.

Kan redde liv

Per Olav Vandvik er forsker ved Institutt for helse og samfunn og karrierestipendiat ved Sykehuset Innlandet. Han leder arbeidet med å utvikle appen.

– Den nye appen kan redde liv og spare ressurser fordi ny kunnskap når raskere ut til helsepersonell og deres pasienter, sier han.

Legen din kan altså få rask og direkte tilgang til best mulige anbefalinger for behandling på en kjapp, forståelig og kvalitetssikret måte. 

Appen viser også fordeler og ulemper ved behandlingen og pasienten får tilgang til samme kunnskap som helsepersonell.

• Les også: Behandling på nettet skal spare penger og gi trygghet

Internasjonalt samarbeid

Organisasjoner som er ansvarlige for å oppsummere ny kunnskap og utvikle retningslinjer, har ofte lange byråkratiske prosesser. Ting kan ta tid. 

For å få fart på sakene har derfor organisasjonen MAGIC, en stor gruppe med forskere og leger, utviklet denne appen. De har etablert et nettverk av internasjonale eksperter og har inngått et samarbeid med tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

I tillegg til avtalen med BMJ har de også inngått et partnerskap med Cochrane Collaboration. Det er en uavhengig, ikke-kommersiell organisasjon som systematiserer forskningsresultater fra helseforskning.

• Les også: Regner ut hvorfor du er syk

Raske oppsummeringer sparer liv

Som et eksempel nevner Vandvik hvordan de i samarbeid med BMJ på kort tid oppsummerte alle studier av en behandling som sparer pasienter for åpen hjertekirurgi. Etter oppsummeringen utviklet og publiserte de anbefalinger som trolig vil endre praksis.

Dette er et tilfelle hvor det er behov for å endre praksis så raskt som mulig ettersom de ny anbefalingene vil spare liv og lidelse.

Vandvik mener Norge bør tenke nytt og utfordringen går hermed til norske hjertespesialister og myndigheter ansvarlige for å få den beste kunnskapen satt ut i praksis.  

– Spørsmålet er om norske pasienter kan få glede av den nye kunnskapen nå eller om de må vente til europeiske kardiologiske retningslinjer blir oppdatert på den gamle måten neste høst, sier han.

Helsedirektoratet har besluttet å inngå en treårskontrakt med foreningen MAGIC for bruk av appen som forfatterverktøy for skriving og digitalisering av nasjonale faglige retningslinjer. 

Her kan du lese mer om MAGICapp. 

­For fire år siden var hun ingen.

I hvert fall ikke utenfor sin egen lille krets av forskere.

På onsdag måtte Det Norske Videnskaps-Akademi derimot stenge dørene foran ansiktet på folk som hadde kommet for å høre henne snakke. Lokalet var allerede fullt. Og det er ikke så rart.

Emmanuelle Charpentier er blitt verdenskjent. Siden 2014 har hun blitt tildelt over 20 ulike forskerpriser, og i 2015 satte Time henne på sin liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.

Sammen med et knippe andre forskere har hun gjort det mulig å bruke såkalt den såkalte CRISPR Cas9-metoden til å redigere i DNA-et.

Plutselig er genmodifisering blitt enkelt, billig og mye mer presist.

Nobelpris-materiale

Bare fire år etter den første vitenskapelige beskrivelsene av metoden har tusenvis av forskere verden over tatt teknikken i bruk. Og den åpner for uante muligheter.

Lære hvordan CRISPR Cas9 virker her:

Mange tror den vil revolusjonere behandling av kreft og arvelige sykdommer. Eller vi kan bruke den til å utrydde malaria. Eller endre egenskapene til planter eller dyr. Eller vekke til live arter som har dødd ut.

• CRISPR Cas9 er et vanvittig kraftig verktøy. Les mer om hvorfor vi må være forsiktige når vi bruker det.

– Dette er et viktig verktøy til den molekylærbiologiske verktøykassen for hele biologien – det være seg biomedisin eller evolusjonsbiologi, sier professor Nils Chr. Stenseth, leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO og tidligere preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Han ser absolutt ikke bort ifra at det vanker en Nobelpris på Charpentier og hennes kollegaer etter hvert.

– Alt kommer fra grunnforskning

Men Charpentier selv siktet ikke mot alle de mulige anvendelsene da hun begynte sitt banebrytende arbeid.

– Alt kommer fra grunnforskning, sa hun som avsluttende kommentar etter foredraget i Videnskaps-Akademiet.

Grunnforskning handler om å finne ut hvordan verden rundt oss virker, uten at kunnskapen nødvendigvis skal brukes til noe praktisk.

– Jeg har alltid hatt et medisinsk fokus, men også forståelsen av at all utvikling – for eksempel av antibiotika – stammer fra grunnforskning, sier Charpentier til forsking.no.

– Jeg begynte å gjøre mer «kjedelig» forskning. Jeg gravde meg dypere og dypere, fordi jeg forstod at hvis jeg ønsket å finne noe interessant måtte jeg gå dypt i mekanismene.

Fant bitte liten saks

Den nå verdensberømte forskeren dykket inn i bakterien Streptococcus Pyogenes og dens forsvarsmekanismer mot virus.

Det viste seg at bakterien har et protein som kan kjenne igjen visse biter av DNA-et – typisk deler av virus – og kutte det av akkurat der. Bakterien har rett og slett en bitte liten saks som kjenner igjen farlig virus-DNA og klipper det i stykker. 

Denne saksa har Charpentier og hennes kollegaer gjort om til et redskap som vi kan bruke til å redigere gener akkurat slik vi vil.

- Jeg håpet at jeg en dag ville oppdage noe interessant, men jeg trodde ikke at det ville være noe så stort, sier Charpentier.

På spørsmål om hun råder unge forskere til å gjøre som henne – å gå dypt inn i grunnforskningen, svarer hun uten å nøle:

– Ja! Ja, ja!