Helseforetakene har gitt 20 millioner kroner til en klinisk forskningsstudie på denne behandlingen ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.
Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten finansierer kliniske studier med deltakelse av pasienter fra alle fire helseregioner. Forskningen inngår i regjeringens strategi for hjernehelse slik at tjenesten skal bli bedre for disse pasientgruppene.
Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) kunngjorde nyheten på tirsdagens møte om hjernesykdommene ALS, MS, demens, Huntingtons sykdom og Parkinson.
– Regjeringen vil gi et bedre tilbud til pasienter med nevrologisk sykdom. Derfor lager vi en nasjonal strategi for hjernehelse. Vi er svært opptatt av mer forskning slik at vi bedre kan forhindre disse sykdommene og behandle pasientene best mulig, sier statsministeren.
Helsedepartementet ba i fjor Helsedirektoratet utarbeide en statusrapport om hjernehelse. Rapporten peker på store variasjoner i tilbudet til pasientene.
– For å møte pasientenes behov, er det nødvendig med tiltak på mange samfunnsområder, som helsetjenester, skole og arbeidsliv, sier Høie.
Kunstig intelligens er på full fart inn i arbeidslivet og vil føre til omfattende endringer i de fleste organisasjoner, både i næringsliv og offentlig sektor.
Kort fortalt er kunstig intelligens en betegnelse for intelligente maskiner og programvare som kan observere og sanse, forstå, handle og lære gjennom ny kunnskap og erfaring. Maskinene kan løse mange av dagens arbeidsoppgaver både raskere og mer effektivt enn vi mennesker. Minst en tredjedel og kanskje mer enn halvparten av dagens jobber vil kunne utføres av maskiner.
Vi må dermed forberede oss på en helt ny arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner.
Er norske ledere forberedt?
Vegard Kolbjørnsrud er postdoktor ved Handelshøyskolen BI. (Foto: BI)
– I løpet av de neste 10–15 årene kommer kunstig intelligens til å utløse de største omveltningene på arbeidsplassen siden den industrielle revolusjon, sier postdoktor Vegard Kolbjørnsrud ved Handelshøyskolen BI.
Men hvor klare er norske og nordiske ledere for å ta i bruk kunstig intelligens i egen jobb og virksomhet?
Vegard Kolbjørnsrud har sammen med kolleger fra Accenture Institute for High Performance spurt 1770 ledere i 14 land på tre kontinenter om jobben deres og hvilke holdninger de har til bruk av kunstig intelligente systemer. Lederne er rekruttert fra alle ledernivåer i organisasjonen.
Resultatene av undersøkelsen er publisert i Harvard Business Review.
Tre av fire nordiske ledere tror kunstig intelligens kommer til å gjøre jobben deres mer effektiv og interessant. De er positive til å la intelligente maskiner ta over mye av den administrative delen av jobben deres.
Administrative lederoppgaver som for eksempel rapportering, bemanningsplanlegging, ressursstyring og oppfølging av rutiner opptar over halvparten av ledernes arbeidstid uavhengig av geografi og ledernivå.
Ledere i Norden ser store muligheter til å effektivisere de administrative rutineoppgavene. Den frigjorte arbeidstiden kan i stedet brukes til oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosiale ferdigheter – områder vi mennesker er vesentlig bedre på enn maskiner.
Nordiske ledere er derimot svært skeptiske til tanken om å ta imot råd fra intelligente maskiner – faktisk mest skeptisk i hele verden.
Færre enn én av ti nordiske ledere er helt enige i at de kommer til å stole på rådene fra intelligente systemer når de tar viktige beslutninger i fremtiden, mot et globalt snitt på 26 prosent.
Til sammenligning svarer nesten halvparten av lederne i utviklingsland at de er helt sikre på at de vil følge slike råd. Nesten seks av ti ledere i India vil stole på rådene de får fra intelligente maskiner.
Kun én av sju nordiske ledere sier de er helt komfortable med at intelligente maskiner overvåker og evaluerer jobben de gjør. Også her er vi verdens mest skeptiske.
Våre ledere er til gjengjeld ikke redde for at kunstig intelligens skal gjøre dem arbeidsledige. Kun én av fem nordiske ledere frykter at intelligente systemer skal true jobben deres.
Det er vel halvparten av hva vi finner i Asia, Nord- og Sør-Amerika og resten av Europa.
Til tross for at Norge og resten av Norden ofte kommer godt ut på statistikker for digitalisering, er ikke nordiske ledere spesielt ivrige etter å følge med på nyheter fra teknologifronten.
Neste fire av ti av de spurte nordiske lederne erkjenner at de sjelden får med seg teknologinyheter. En tilsvarende andel av lederne i fremvoksende økonomier følger med på teknologinyheter hver eneste dag.
– Sunn skepsis er ikke til hinder for vår evne til å ta i bruk ny teknologi – snarere tvert imot. Men hvis skepsisen blir til motvilje mot å prøve, blinker varsellampene, advarer Vegard Kolbjørnsrud.
Omgivelser og teknologi i hurtig endring og stor usikkerhet gjør langtidsplanlegging umulig og favoriserer virksomheter som er smidige, tør å eksperimentere og er flinke til å lære, mener BI-forskeren.
Kunstig intelligens er lærende teknologi. Den blir bedre med erfaring. Denne gangen er det både maskinene og menneskene som skal lære og det er viktig å komme i gang tidlig, mener Kolbjørnsrud.
– Det er bekymringsfullt at norske og nordiske ledere er blant verdens mest skeptiske og minst kunnskapsrike om kunstig intelligens.
Vegard Kolbjørnsrud har med bakgrunn i studien utarbeidet seks praktiske råd til ledere som ønsker å lykkes i et arbeidsliv der kunstig intelligens vil spille en stadig mer sentral rolle.
Overlat de administrative oppgavene til intelligente maskiner.
Bruk mer av tiden på oppgaver som krever menneskelig dømmekraft og vurderingsevne. Tilpass rekruttering og lederutvikling til dette.
Se på intelligente maskiner som kolleger. Mennesker og maskiner får til mer sammen enn hver for seg.
Tenk på lederjobben som en designerjobb der du legger til rette for at medarbeidernes kreativitet omsettes i løsninger som fungerer i praksis.
Utvikle sosiale ferdigheter for å få ledere og medarbeidere til å jobbe sammen i nettverk. Intelligente maskiner på arbeidsplassen vil føre til mer samarbeid – ikke mindre.
Begynn å eksperimentere med kunstig intelligens nå og involver ledere og ansatte på alle nivåer av organisasjonen. Både mennesker og intelligente maskiner lærer av erfaring og teknologiskepsis overvinnes best gjennom førstehåndskjennskap.
2,5 millioner syriske barn får ikke opplæring i arabisk på grunn av konflikten i hjemlandet deres. Disse oppholder seg i stor grad i naboland som Tyrkia og Jordan, der de gjerne får lite eller ingen skolegang generelt.
Men heller ikke de som har fått opphold i andre land kan regne med å få tilbud om morsmålsundervisning. Nå skal de få hjelp. Av to nye leseopplæringsspill for smarttelefoner.
– Smarttelefoner er utbredt blant syriske flyktninger, sier Alf Inge Wang, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.
Årsaken til at telefoner prioriteres like bak mat, drikke og klær er enkel: Det er den eneste effektive måten å holde kontakt med slektninger og venner i hjemlandet eller som bor i ulike land i Europa og Asia. Derfor har flere enn ni av ti flyktningfamilier tilgang på smarttelefon og nett.
Monsteret trenger mat
Norad og det norske Utenriksdepartementet står bak lanseringen av spillene. De innbød i 2015 til konkurransen EduApp4Syria. Målet var å utvikle en leseopplæringsapp for syriske flyktningbarn.
Professor Wang har lang erfaring fra utvikling av spill som brukes i undervisning. Han har vært del av juryen som har kåret de to vinnerbidragene Feed the Monster og Antura.
Feed the Monster og Antura er laget for å være både morsomme og lærerike. (Foto: NTNU)
Feed the Monster er antakelig det intuitivt enkleste spillet, og er til og med artig for den som ikke kan noe som helst arabisk fra før. Det er myntet på nybegynnere og de yngste.
– Candy Crush er forbildet i oppbyggingen, forklarer Wang.
Du følger et sultent og svært så sjarmerende monster som trenger å bli fôret med bokstaver og ord. Det begynner så enkelt, men blir mer vrient etter hvert. Når monsteret får mer mat i magen, vokser det seg sterkere og større og krever samtidig mer avansert mat. Foreløpig har spillet 72 nivåer.
Antura er en sint hund, som blant annet er en gjenkjennbar figur fra flere folkefortellinger i Syria.
Denne leseopplæringsappen er litt mer avansert. Den byr på flere forskjellige småspill der du skal løse bokstav- og ordoppgaver, som å plukke ut de rette bokstavene som løper rundt i skogen eller smelle ballongene med bokstaver som ikke hører hjemme i et ord.
Antura er klar for å lære deg arabisk. Voff! (Foto: NTNU)
Av og til kommer Antura bjeffende og forstyrrer. Han er en irriterende tass, men litt søt også. Her vil karakteren på samme måte utvikle seg jo mer man spiller. Etter hvert som du fullfører ulike minispill, blir du belønnet med at Antura får nye gjenstander og utseende.
Begge spillene kan spilles offline, siden datatilgang kan være både mangelfull og for dyr til at folk flest kan se seg råd til å prioritere det.
Feed the Monster lar deg utvikle din egen figur. (Foto: UiO)
Juryen silte vekk mer langtekkelige spill. Det er viktig at de er underholdende over tid, slik at barna, og kanskje de voksne også, synes det er artig å holde på med, samtidig som de lærer noe.
– Flyktningene som kommer til Europa, er ofte ressurssterke. Men i nabolandene er det flere som er fattige med mangelfull skolegang, forklarer Wang.
Noen av de voksne kan dermed heller ikke lese og kan ha nytte av å spille sammen med ungene. De viktigste tilbakemeldingene har juryen kanskje fått fra syriske barn og voksne som har testet spillene.
Én test ble foretatt blant flyktningbarn i Trondheim. En annen blant folk i en flyktningleir i Amman i Jordan.
Wang, flere i juryen, og representanter fra Norad og UD har vært i flyktningleirer i landsbyen Gaziantep nær grensa mellom Tyrkia og Syria, og dessuten i Amman i Jordan i forbindelse med prosjektet. Formålet var å sjekke behov og infrastruktur.
– Android er den største plattformen her, men spillene kommer også for iOS, blant annet av hensyn til flyktninger i Europa, som gjerne har bedre råd, sier Wang.
Seniorrådgiver Liv Marte Kristiansen Nordhaug i Norad leder prosjektet, og juryen har ellers bestått av både språkeksperter og eksperter på kultur.
Hele 78 prototyper fra 31 land kom inn. Disse ble i første omgang silt ned til fem, så tre og til slutt to bidrag.
Spillene er selvsagt gratis. De skal være klare for åpen betatesting fra slutten av mars. Den første lanseringen fant sted i Jordan i begynnelsen av måneden. Her er Queen Rania Foundation for Education and Development involvert.
Den offisielle lanseringen i Europa skjer under Unesco Mobile Learning Week i Paris fra 20. til 24. mars. Her er flere frivillige organisasjoner representert. De kan hjelpe til med å gjøre spillene kjent blant flyktninger i leirene.
Norad og UD samarbeider også med teleselskapet Türkcell, som når ut til et flertall av abonnentene i Tyrkia. Dessuten er det aktuelt å bruke Facebook og ulike tv-kanaler for å gjøre spillene kjent.
Et sentralt mål for EduApp4Syria-prosjektet er å lære barn å lese på en underholdende måte, uansett språk og nasjonalitet. Når spillene Feed The Monster og Antura blir sluppet, er ikke disse begrenset til syriske barn, men kan selvsagt brukes til leseopplæring for alle barn som har arabisk som morsmål.
I tillegg er vinner-appene i EduApp4Syria Open Source og utviklet slik at det skal være enkelt å lage nye versjoner for andre språk.
Håpet er at spillene fra EduApp4Syria i fremtiden vil hjelpe barn over hele verden å lære seg å lese.
