Når en lege mistenker kreft et sted i kroppen til en pasient, tar hun en prøve av vevet for å få svar. Men vevsprøven kan bli liggende på vent i opptil to måneder. Det er nemlig mangel på legespesialistene som kan stille kreftdiagnosen.

Men et nytt forskningsprosjekt har som mål å automatisere denne jobben.

Så langt er 7000 pasienter og 20 000 vevsprøver med i prosjektet DoMore! ved Oslo Universitetssykehus. I første omgang er målet å automatisere diagnosen av prostata-, tarm- og lungekreft.

Kreftdiagnoser spriker

Legespesialistene som stiller kreftdiagnoser i dag, er patologer som altså ikke bare obduserer døde mennesker, men jobber med alt som er dødt, som for eksempel vevsprøver.

Patologer undersøker vevsprøvene med blant annet mikroskop. Men patologi en subjektiv vitenskap, ifølge Håvard E. Danielsen, som leder forskningsprosjektet.

–Sammenligner man ulike patologers konklusjoner av samme prøve, er det ikke sjelden at de er forskjellige. Det samme gjelder når det går litt tid imellom. Én patologs konklusjon av samme prøve kan sprike.

Professoren i genetikk og informatikk understreker at det ikke er selve kreftdiagnosen som blir feil. Pasienter kan føle seg trygge på at patologene oppdager kreft hvis de har det.

Derimot skjer det flere feil når patologene skal vurdere hvor alvorlig kreften er og hvor langt i sykdomsforløpet pasienten har kommet, mener Danielsen.

– Disse vurderingene er bare riktige i cirka 60 prosent av tilfellene, noe som innebærer et stort forbedringspotensial.

• Les også: Mammografi kan bomme på alvorlige svulster

Fra menneske til maskin

Danielsen sin forskningsgruppe ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk har som mål at et nytt digitalt system skal være klart innen 2021.

Dette systemet skal ikke bare kunne svare på om pasienten har kreft, men også hvordan kreften vil utvikle seg i fremtiden.

Det kan sammenlignes med at meteorologer bruker store mengder informasjon for å beregne hvilket vær vi kan forvente oss.

I dag er det leger som vurderer hva som vil skje med kreften i fremtiden, og konklusjonen deres avgjør hvilken behandling pasienten skal få.

Ved å bruke store mengder informasjon er målet at det nye systemet skal bli mer treffsikkert enn legenes vurdering.

Patologer frykter outsourcing

Inger Nina Farstad er overlege og professor ved Institutt for patologi ved Oslo Universitetssykehus. Hun er involvert i digitaliseringen av patologi på regionalt og nasjonalt nivå og beskriver utviklingen som et paradigmeskifte innen patologifaget.

Ifølge Farstad, er det særlig tre ting patologer uroer seg over: at teknologien ikke vil holde hva den lover, hvordan de rent fysisk skal jobbe og frykten for outsourcing.

– Det finnes en frykt for at oppgavene i fremtiden blir utført i India, sier hun.

Farstad mener at problemet ikke er at patologene gir feil diagnose, men at den noen ganger blir for upresis og at det tar for lang tid å gi den.

– Jeg ser derfor en større fare for at automatiseringen blir et argument for at patologene skal jobbe enda raskere, enn at de skal miste jobben.

Selv velger hun å fokusere på de positive sidene ved utviklingen.

– Når prosessene flyttes over til datamaskiner, vil det også øke mulighetene for undervisning og annen kunnskapsdeling, noe som igjen vil øke kunnskapsnivået. Spesielt fra et pasientperspektiv er det flott. Men mulighetene for deling betyr også en ny rolle for patologer som er vant med å være eksperten i siste ledd.

• Les også: Mer kreft i verden

Farlige kreftceller blir ikke oppdaget

En av svakhetene ved dagens kreftdiagnoser er at de baserer seg på prøver fra en liten del av svulsten.

For eksempel når en pasient blir undersøkt for kreft i prostata, tar legen prøver av så lite som en tusendel av svulsten.

Men det kan være store forskjeller inni en svulst.

Noen deler av svulsten kan inneholde kreftceller som er ganske ufarlige og fører til liten eller ingen skade så lenge pasienten lever.

Mens andre områder av svulsten kan inneholde farligere kreftceller som har evnen til å spre seg og til slutt ta livet av pasienten.

Vurderingen av hvor alvorlig kreften er, avhenger altså av hvor i svulsten prøvene blir tatt.

Men når det allerede er mangel på patologer, er det en praktisk utfordring å innføre flere prøver per pasient. Hvis maskiner overtar denne jobben, kan det bli lettere å kartlegge flere prøver per pasient.

• Les også: Kreftceller suger til seg næring fra nabocellene

Kan overvåke istedenfor å operere

For å være på den sikre siden behandler leger i dag også svulster som ikke nødvendigvis er farlige. I andre tilfeller får ikke pasienten nok behandling før det er for sent.

Både over- og underbehandling av kreft er vanlig, noe som er en stor belastning for pasientene og kostbart for samfunnet.

Prostatakreft er igjen et godt eksempel. For mange pasienter utvikler kreften seg nemlig så sakte at den ikke er farlig. Men fordi legene ikke vet sikkert hvilke svulster dette gjelder, er det mange pasienter som får mer behandling enn de trenger.

Med et automatisert system vil flere pasienter få mer treffsikker behandling, ifølge Danielsen. Det vil også spare samfunnet for mange penger.

– Å foreta aktiv overvåkning av en pasient med prostatakreft i stedet for å operere avlaster helsesystemet i snitt for 100 000 kroner, forteller Danielsen.

Prosjektet DoMore! er finansiert av Norges forskningsråd.

• Les også: Avslører kreftfarlige føflekker automatisk

Dør flere mennesker når fartsgrensene heves?

Flere politikere mener at det ikke nødvendigvis er slik, men en rekke danske trafikkforskere mener at svaret er et klart «ja»:

– Det er hevet over enhver tvil at høyere fartsgrenser vil bety flere dødsfall i trafikken. Det viser alle eksisterende data og mange års forskning, sier Jeppe Rich, som er professor i transportmodellering ved Danmarks Tekniske Universitet.

Han får støtte fra trafikkforsker Harry Lahrmann fra Aalborg Universitet. Han er lei av å høre politikere som påstår at høyere fart ikke fører til flere dødsfall.

– Forskningen blir oversett, sier han. – Om politikerne gjør det bevisst eller ubevisst, skal jeg ikke gjøre meg til dommer over, men det er ingen tvil om at noen helst vil høre at høyere fart ikke har betydning for antallet ulykker, legger han til.

Politiker: «Forskerne skal ha holdningene sine i fred»

Et eksempel på en politiker som ifølge forskerne overser fakta, er danske Venstres samferdselspolitiske talsperson, Kristian Pihl Lorentzen.

I forbindelse med regjeringens erklærte planer om å undersøke mulighetene for å heve fartsgrensene på flere veier, sa han til Altinget i desember 2016 at han ikke kunne gjenkjenne versjonen av at det skjer flere ulykker på motorveistrekninger med høyere fartsgrenser.

– Motorveier er uhyre sikre, så det har vi ingen betenkeligheter ved, sa han.

Den oppfatningen har han fortsatt, forteller han, når videnskab.dk konfronterer ham med forskernes kritikk:

– Forskerne skal ha lov å ha holdningene sine i fred, det rokker ikke ved min oppfatning, sier han.    

• Les også: Hvor oppmerksomme er barn i trafikken?

Også her i Norge har vi hatt debatter om å sette opp fartsgrensene, og særlig Frp har vært pådrivere for å la folk kjøre fortere på motorveier. I 2014 ble øvre fartsgrense på E6 og E18 økt til 110 km/t og senest i fjor sa Fremskrittspartiets veipolitiske talsmann Tor André Johnsen at tiden er inne for en gjennomgang og modernisering av fartsgrensene i Norge.

– Vi bestemmer

Lorentzen forteller at han er godt kjent med den rent fysiske sammenhengen, altså at høyere fart gir høyere kinetisk energi, som ved sammenstøt resulterer i verre ulykker.

Men han anerkjenner ikke at høyere fartsgrenser automatisk betyr flere uhell. Han mener at forskernes kritikk er for ensporet.

– Jeg studerer mye forskning og vitenskap, og det er interessant, men det må også kombineres med det virkelige liv. Noen ganger kan forskerne se ting fra et elfenbenstårn. Jeg har hatt et langt liv i bil, og det er det jeg bygger min oppfatning på, sier han.

Lorentzen mener forskerne bør huske på at «det ikke er vi som bestemmer».

– Det er jo litt morsomt at vi i det hele tatt har denne diskusjonen. Det er fint at forskerne kommer med rapporter, det trenger vi, men det er vi politikere som treffer beslutningene og står til ansvar for de beslutningene. Vi står til ansvar, og derfor er det vi som bestemmer. Det er jo det et demokrati er, sier han.

• Les også: Så mye kjefting er det i Oslo-trafikken

Rapporten som havnet i en skuff

Men det er ikke alle rapporter det er like mye behov for – i hvert fall ikke hvis de viser det motsatte av det politikerne vil høre, forteller Harry Lahrmann. Han forteller om en slik episode.

Det dreier seg om en kontroversiell rapport fra det danske Vejdirektoratet fra 2008, som viste konsekvensene av å heve fartsgrensen fra 110 til 130 km/t på bestemte motorveier i 2004.

I juni 2008 avslørte avisen Jyllands-Posten at rapporten sannsynligvis hadde blitt holdt tibake av det danske Trafikministeriet i et halvt år.

– Politikerne la rapporten i en skuff, så da den endelig kom fram, hadde det faktum at det var flere døde på motorveiene med høyere hastigheter, blitt skjult, forteller Lahrmann.       

• Les også: Ikke tryggere i trafikken med håndfri mobil

Pressesjef avviste anklagen

Effekten av tilsløringen kan vi fortsatt se i dag, mener Harry Lahrmann.

– I tillegg til at rapporten ble forsinket, var den skrevet på en forvirrende måte, og derfor vil mange politikere i dag si at det gikk fint med fartsøkningen. Det har blitt den vanlige oppfatningen i noen kretser, og det er utrolig irriterende, sier Lahrmann.

Anklagen knyttet til rapporten ble imidlertid avvist av pressesjefen til den daværende transportministeren, Carina Christensen.

• Les også: Hvor mye koster vintervær for trafikken?

Politiker kjenner ikke igjen tallene

Kristian Pihl Lorentzen er en av de som mener fartsøkningen var vellykket.

– Den gangen var det masse dommedagsprofetier om flere drepte, men det skjedde ikke. De tallene kjenner jeg ikke igjen. Det jeg har fått opplyst, er at det gikk fint, og at de veiene nettopp var bygget for å kjøre i 130 km/t, sier han.

Forsker: «Det er fake news»

Den versjonen holder ikke vann, ifølge Harry Lahrmann:

– Det stemmer jo ikke. Det er ikke annet å si. Det er fake news. Hvis man ser på utviklingen for det samlede motorveinettet, altså også veiene hvor fartsgrensen ikke økte, så skjedde det færre uhell. Men på veiene med høyere hastighet, døde det flere, sier han.

– Men det er nettopp det det som er problemet. Rapporten var skrevet på en forvirrende måte. Den burde være skrevet slik at det ikke var mulig å misforstå. Det sto jo ikke akkurat med flammeskrift på forsiden at de høyere fartsgrensene ga flere ulykker. 

Samtidig fastslår trafikkforskeren at han ikke kan forestille seg at politikerne bare har misforstått.

– Det tror jeg ikke de har. Dessuten har jeg sagt det til dem 117 ganger, sier han.   

• Les også: Kvinner er mer miljøvennlige i trafikken

Blandede meldinger fra rapport

Harry Lahrmann peker på at det er flere eksempler på at en rapport sier en ting, mens politikerne senere sier noe annet.

Det gjelder for eksempel rapporten fra Vejdirektoratet ved navn «Evaluering av forsøk med differentierte hastigheter på statsveinettet», som kom i april 2016.

Rapporten evaluerte et forsøk der man i en periode hadde satt opp fartsgrensene fra 80 til 90 km/t på 100 kilometer utvalgte riksveier. Samtidig hadde man forbedret sikkerheten på veiene, for eksempel ved å felle trær og andre hindringer langs veien.

Rapportens resultater kan virke litt kronglete fordi det var et fall i det samlede antallet ulykker i perioden, også på forsøksveiene med de høyere fartsgrensene.

Men fallet var mindre på disse veiene, slik at det var flere ulykker enn man kunne forvente.

Overskriften i Vejdirektoratets pressemelding om rapporten lød imidlertid: «Gode erfaringer med 90 km/t på utvalgte riksveier.»

– Man skulle ikke tro at det er den samme rapporten det handler om, sier Harry Lahrmann.

• Les også: Mindre salt på veien kan gi flere ulykker og tregere trafikk

– Misforhold mellom fakta og beslutninger

Daværende samferdselsminister i Danmark Hans Christian Schmidt (V) sa i pressemeldingen at «forsøket med å heve fartsgrensene overordnet sett er vellykket», og at han ville «presentere rapporten for partiene i den grønne forlikskretsen slik at vi kan drøfte mulighetene for å sette opp faret på flere strekninger».

Det er ifølge Harry Lahrmann i strid med det som står i rapporten, og han ser det som et eksempel på at forskningen blir ignorert:

– Det illustrerer bare misforholdet mellom fakta og beslutninger, sier han.

Hans Christian Schmidt står imidlertid ved uttalelsen, forteller han til videnskab.dk. Men han vil ikke si noe mer fordi han «føler seg dekket inn» av forklaringen fra Venstre-kollega Kristian Pihl Lorentzen.

– Det er helt i orden at man kan ha forskjellige synspunkter, men jeg står ved det jeg sa, sier han.

• Les også: Klarer seg bra i trafikken med dårlig hørsel

Politiker: Vi kombinerer kunnskap med politisk utgangspunkt

Kristian Pihl Lorentzen mener at mye av kritikken fra forskerne antagelig skyldes at forskere og politikere snakker forbi hverandre. Og at forskerne glemmer det store bildet.

– Vi vil ikke i krig med forskerne, men vi skal ta hensyn til mobiliteten også. Det skal være en balanse. Fart er også et politisk spørsmål, så vi leser rapportene og får råd fra Vejdirektoratet og andre instanser, og så kombinerer vi den kunnskapen med det politiske utgangspunktet vi nå en gang har, sier han.

• Les også: Derfor kjører norske bilister stadig saktere

– Det går jo ikke utover meg

Men for mange holdninger og følelser i beslutningsfasen kan være et problem, mener professor emeritus i trafikkforskning ved Roskilde Universitet, Lise Drewes. Hun mener politikerne baserer seg på følelser i stedet for fakta.

Derfor har flere politikere urealistiske forestillinger, mener hun.

– Det er en utpreget stemning blant befolkningen av at «Det går vel ikke utover meg», og det er samme mekanisme som gjør seg gjeldende på politisk nivå, sier hun.

Derfor er det frustrerende å høre uttalelser om at høyere fartsgrenser ikke nødvendigvis betyr flere drepte, forteller hun.

– Når man sitter med kunnskap på området, er det forferdelig at ingen hører etter.

• Les også: Vil bruke dekk fra elbiler til å redusere støy

Politiker: Ingen vil ha flere døde i trafikken

Kristian Pihl Lorentzen påpeker at politikerne ikke ønsker at flere skal dø på veiene.

– Alle partier er enige om at vi ikke vil ha flere drepte i trafikken.

I Venstre sier vi bare at de veiene som er bygget til 130, de skal vi kjøre i 130 på.

– Det er ikke så enkelt, forteller Harry Lahrmann. Han henviser til Vejdirektoratets studie av disse veiene.

– Noen var forbedret med blant annet lange avkjørsler, men det skjedde fortsatt flere ulykker, sier han.  

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.