Det er store forskjeller på hvor verdifullt et oljereservoar er. Det kommer blant annet an på hvordan oljen ble til for millioner av år siden.

Oljen i Barentshavet er fortsatt lite utforsket sammenlignet med i Nordsjøen. Derfor har Benedikt Lerch ved Universitetet i Oslo forsket på olje og naturgass fra Barentshavet i doktorgraden sin.

Han kartla den kjemiske sammensetningen av 50 forskjellige prøver av olje og gass fra Barentshavet. På denne måten kunne forskeren si noe om hvordan oljen ble dannet, hvor lenge siden det skjedde og hvordan den har blitt påvirket av tidens tann.

– Siden vi har visst lite om prosessene, er det mange brikker som mangler i det helhetlige bildet av olje og naturgass i Barentshavet, forteller Lerch.

Når oljen ble til

For at det skal finnes olje under jorda, må forholdene ha ligget til rette gjennom millioner av år. Det hele starter med at døde planterester, alger eller andre mikroskopiske organismer legger seg i lag på lag sammen med partikler fra for eksempel sand, leire og grus.

Etter hvert som lagene blir tykkere og tykkere øker trykket og temperaturen. Da blir lagene forsteinet til en såkalt kildebergart. Inni kildebergarten blir de døde organismene i første omgang omdannet til et tyktflytende karbonrikt stoff. Dette stoffet kan senere modnes til olje og gass som pipler ut av kildebergarten og havner i en såkalt reservoarbergart på oversiden.

For å finne ut hvor det er olje og gass av høy kvalitet i Barentshavet, er det viktig å forstå hvordan den ble laget.

– Vi har tidligere ikke hatt mye kunnskap om hvilke kildebergarter som har dannet olje og gass i Barentshavet, sier Lerch.

Lerch analyserte 32 prøver av oljer og 18 av naturgass fra Barentssokkelen. Naturgassen han studerte var såkalte kondensater, som er så tunge at de er flytende ved normalt trykk og temperatur. 

Han brukte en rekke ulike parametre i analysene sine og kom fram til at olje- og gassprøvene kunne deles inn i fire familier:

• Olje dannet fra jurassiske kildebergarter (avsatt for 150–200 millioner år siden).
• Olje dannet fra permisk-triassiske kildebergarter (200–300 millioner år gamle).
• Olje dannet fra karbonske kildebergarter (300–350 millioner år gamle).
• Naturgass dannet fra jurassiske og triassiske kildebergarter (150–250 millioner år gamle).

Ifølge Lerch vil resultatene bidra til bedre forståelse av hvordan olje og gass har blitt dannet i Barentshavet.

• Les også: På forskningstokt for å kartlegge Barentshavet

Kjemien avslører

De 50 prøvene Lerch analyserte stammer fra seks områder i det sørvestlige Barentshavet. De fleste av prøvene stammer fra Hammerfestbassenget, mens resten er fra Tromsøbassenget, Loppahøgda, Bjarmelandplattformen, Finnmarksplattformen og Nordkappbassenget.

– Noen prøver er tidligere blitt analysert i mindre studier, mens andre aldri var blitt analysert. Målet nå var å utarbeide en samlet oversikt i en felles database. Dette ville gjøre det enklere å sammenligne de ulike prøvene og danne seg et helhetlig bilde, forteller Lerch, som opprinnelig er fra Köln i Tyskland og kom til universitet i Oslo for å studere petroleums-geokjemi i 2013.

Forskeren synes det er spennende at geokjemiske analyser kan fortelle så mye om oljens opprinnelse.

– Det jeg liker med dette faget, er at vi kan oversette fra geokjemisk til geologisk språk. Vi kan rett og slett bruke kjemisk informasjon til å lage et bilde av når og hvor oljen ble til.

Bakterier bryter ned oljen

På 1900-tallet ble det samlet inn mye kunnskap om oljereservoarene i Nordsjøen, og mange forestilte seg at Barentshavet var sammenlignbart. Men fordi Barentssokkelen har sunket og hevet seg tre ganger gjennom historien, er utviklingen blitt en annen. Derfor går det ikke an å bruke de samme kriteriene for å finne gode oljereservoarer.

Tidens tann kan påvirke oljen i oljereservoarer på flere måter. En av tingene som kan forringe kvaliteten, er at bakterier og andre mikroorganismer bryte ned oljen.

For noen år siden mente forskere at mikrobiell nedbryting ikke hadde skjedd i Barentshavet. Lerch har imidlertid funnet at flere oljer har vært utsatt for ulike typer nedbryting som reduserer den potensielle kommersielle verdien.

– Vi ser ulik grad av mikrobiell nedbryting i ulike oljeforekomster, det vil si hvordan bakterier og mikrober har brutt ned oljen gjennom millioner av år.

Ved å studere mekanismene bak denne nedbrytingen, mener Lerch at forskere kan forstå mer om hva som har skjedd med oljen etter den ble dannet.

• Les også: Nanopartikler kan presse ut enda mer olje

Opprinnelse fra landjorda eller havet

Denne kunnskapen kan brukes til å identifisere ulike typer oljeforekomster. Ved hjelp av kjemiske analyser kan forskere lete etter signaturer – såkalte biomarkører – som avslører hvordan oljen ble dannet.

Lerch arbeider spesielt med å finne biomarkører som kan hjelpe til med å skille mellom olje som ble dannet i tidsalderne jura og kritt.

Han vil også finne ut om de millioner av år gamle organismene som har blitt til olje kom fra landjorda eller havet.

Disse spørsmålene handler om det som skjedde da rester av de døde organismene og andre partikler ble forsteinet til en kildebergart. Derfor vet Lerch hva han vil forske på videre.

– Jeg vil forstå mer om ulike kildebergarter. Det forskes mer og mer i nordområdene, og det blir interessant å se om man finner samme type olje som vi har kartlagt i de fire familiene – eller om det finnes en femte familie. Kanskje finner man i fremtiden olje fra kildebergarter fra kritt-tiden. I Norskehavet er det store oljereservoarer i bergarter fra krittperioden, men kan de også opptre som kildebergart? Det vet vi enda ikke.

• Les også: Oppvarming av Barentshavet gir økt fiskebestand

Referanse

Benedikt Lerch: Petroleum systems of the Barents Sea. A geochemical study for improved petroleum system understanding, Universitetet i Oslo 2016, Doktorgrad.

Kanskje mennesker kommer til å reise til Mars i en ikke altfor fjern framtid. SpaceX-sjef Elon Musk vil at mennesker skal til Mars i løpet av et tiår, og Donald Trump ville gjerne at NASA skulle lande på Mars om tre år.

Det er nok en smule urealistisk, og NASA selv satser på en gang i 2030-årene.

Men den dagen vil faktisk lander på Mars vil en ny dør åpne seg. Da har vi muligheten til å reise dit, bygge baser og skape et fotfeste for menneskeheten på den røde planeten.

Men for å bygge noe som helst trengs det materialer. Vekt og plass på Mars-fartøyene vil sannsynligvis være en veldig begrenset ressurs i lang tid framover.

Hver eneste skrue, mutter, spade, kjøretøy og vitenskapelig instrument som skal til Mars må fraktes dit fra jorden. SpaceX anslår optimistisk at de kan klare å sende en last på 13,6 tonn til Mars for 90 millioner dollar med Falcon Heavy-raketten etter hvert. Det blir 6600 dollar per kilo.

I dag koster det fort 20 000 dollar per kilo for å sette noe i bane rundt jorden.

Dermed er kanskje ikke murstein det beste materialvalget for å bygge baser hvis det må tas med fra jorden.

Men det kan være fullt mulig å lage murstein av jorden på Mars, hvis vi skal tro en artikkel i tidsskriftet Nature Scientific Reports.

• Les også: Vann på Mars, men ikke helt vanlig vann

Mars-jord

Det kalles egentlig regolitt, og består av massevis av små partikler på Mars’ overflate. Forskerne bruker en slags etterligning av denne Mars-jorden for å se hva de kan gjøre med den.

Hvis den oppfører seg som forskerne tror, kan man lage solide murstein på en relativ enkel måte.

En klassisk murstein på jorden er laget av leire med noen tilsetningsstoffer. Deretter blir den formet og bakt i en ovn.

Det fine støvet på Marsoverflaten består av blant annet vulkansk stein, men også jevnt fordelte nanopartikler av jernoksid. Denne jernoksiden har noen spesielle egenskaper som gjør den veldig nyttig i murstein-sammenheng.

• Les også: Slik vil forskerne lage oksygen på Mars

Trykk

Vanligvis trengs det høy temperatur for at denne fine partikkelmiksen skal binde seg sammen, men på Mars kan du gjøre det i romtemperatur, rundt 20 grader.

Her kommer jernoksiden inn. Den har kjemiske egenskaper som gjør at den binder sammen partiklene, hvis du bare tilfører nok trykk.

Og det trengs det mye av. Flere tusen kilo per kvadratcentimeter måtte til for å lage solide murstein.

De brukte stålstempler til å presse sammen Mars-jord-erstatningen for å lage murstein. Forskerne testet noen forskjellige varianter, og de mener at Mars-mursteinen ble omtrent like solid som vanlig stein.

Astronautene må selvfølgelig ha med seg en diger presse for å kunne lage murstein, men det er sannsynligvis mulig, hvis det er nok jernoksid.

Referanser:

Qiao mfl: Direct Formation of Structural Components Using a Martian Soil Simulant. Nature Scientific Reports, april 2017. DOI: 10.1038/s41598-017-01157-w. Sammendrag

– Dette er virkelig den store testen, nå får jeg se om jeg havner i sporet eller i siden av sporet, eller hvor jeg kommer, sier Kristoffer Lium humoristisk.

Så begir han seg i vei med hvit stokk ned i det som sett i dagslys kan ligne et stort svart hull: Tøyen T-banestasjon i Oslo.

Sitatet er hentet fra et videoklipp av Lium som er blind og på vei ned til undergrunnsbanen på Tøyen. Han er i ferd med å utføre en brukertest i prosjektet TravelCompanion som Sintef og Blindeforbundet gjorde i november.

Før vi hører hvordan det gikk med ham, forteller Sintef-forsker Roy Bahr og Lars-Cyril Blystad, fra Next Signal AS, om prosjektet.

Hjelpemiddel til å reise kollektivt

– Visjonen har vært å utvikle et informasjons- og navigasjonssystem som kan hjelpe spesielt syns- og hørselshemmede personer til enklere å kunne gjennomføre kollektivreiser på egen hånd, sier Bahr.

TravelCompanion baserer seg på bruk av såkalt beaconteknologi. Beacons er små energieffektive radiosendere som kan sende informasjon til smarttelefoner og nettbrett. Nye bruksområder og tjenester kan utvikles via forskjellige apper. For eksempel kan beaconteknologien brukes til å navigere innendørs, hvor GPS ikke fungerer.

• Les også: Vil hjelpe blinde til å se ved hjelp av lyd

To apper

– Vi har utviklet to apper. Den ene er TravelCompanion, mens den andre er LocationCompanion, som brukes for å finne fram i komplekse bygg. For eksempel på sykehus, universiteter, shoppingsenter, eller for så vidt her i Forskningsveien hos Sintef, sier Blystad.

Funksjonen til LocationCompanion er innebygd i TravelCompanion, som er mer omfattende.

De som har installert TravelCompanion, får spesifikk informasjon om stedet de befinner seg. Informasjonen kommer enten som tekst eller syntetisert tale, og handler også om hvordan de skal komme seg videre. I tillegg viser et kart på mobilen hvor brukeren befinner seg til enhver tid.

Systemet inkluderer også en sanntidsoversikt over ankomst og avgang til kollektivtransport.

• Les også: Hvordan skal blinde barn bruke sosiale medier?

40 beacons på Tøyen

Bahr har flere varianter av såkalte beacons på bordet foran seg, de fleste ser ut som små hvite klosser. Beacons kan festes hvor som helst og sende signaler til en app på mobiltelefonen til forbipasserende.

Noen av dem er robuste og kan tåle både regn, frost, støt og lignende, mens andre fungerer best innendørs.

– I dette prosjektet har vi blant annet testet og karakterisert ulike typer beacons, spesielt har vi sett på utfordringer relatert til innendørs posisjonering og navigasjon. Målet er å øke nøyaktigheten ytterligere. I den forbindelse ser vi også på løsninger hvor vi kombinerer beacons med andre trådløse teknologier. Foreløpig er det litt usikkerhet rundt hvor nøyaktig vi kan få det, men vi synes resultatene så langt er lovende, sier Bahr.

Blystad peker på en liten hvit kloss, som så vidt vises på videoklippet og som er festet over inngangen til Tøyen T-banestasjon. Forskerne installerte 40 beacons på Tøyen og 22 på Majorstuen T-banestasjon.

• Les også: Slik kan mennesker og roboter samarbeide

Fant toalettet i Blindeforbundet

– Blindeforbundet var positive til resultatene av brukertesten på Tøyen, men det er noe forbedringspotensial, som enda bedre nøyaktighet. Dette er spesielt viktig for de som er helt blinde. Det var også ønske om mer informasjon, som hvor det er en kiosk, kafé, eller et toalett i nærheten, sier Blystad.

Blindeforbundet i Oslo har testinstallasjon av systemet i deler av lokalene. Som en liten anekdote på hvordan systemet fungerer, forteller Blystad at en av de som jobbet på Blindeforbundet, ikke visste det var toalett i førsteetasjen, før de fikk systemet installert.

• Les også: Syk mor ga ideen til supersmart telefon

Døve trenger beskjed om avvik

Også Norges Døveforbund utførte en brukertest av TravelCompanion. De syntes spesielt oversiktskartet over T-banestasjonen var nyttig.

– For hørselshemmede er det veldig viktig å få informasjon om avvik. Når en døv person sitter på et tog som plutselig stopper, vet ikke hun eller han om det er bare en liten stopp eller buss for tog? Dersom en har beacons plassert i toget, er det enkelt å sende en skriftlig beskjed, sier Blystad.

Tanken er å koble teknologien mot annen kollektivtrafikk. Busstopp er spesielt utfordrende, de er mindre forutsigbare enn for eksempel T-baner.

Og utviklerne tenker at ikke bare funksjonshemmede kan ha nytte av TravelCompanion. Appen kan brukes av alle reisende til å finne fram på komplekse steder, som flyplasser.

Uten syn på kaotiske Tøyen

Men hvordan gikk det med Kristoffer Lium fra Blindeforbundet på Tøyen? Tøyen T-banestasjon er kjent for å være forvirrende med et virvar av dårlige merkede ganger. 

– Hovedutfordringen for meg når jeg kommer til et nytt sted er å orientere meg, vite hvor jeg skal gå for å komme dit jeg skal. Tøyen T-bane er så kaotisk at jeg aldri har vært der før.  Da tar jeg heller T-banen til Oslo S, hvor jeg er godt kjent, sier Lium.

Men med appen TravelCompanion på telefonen ble det annerledes. Etter hvert som han beveget seg inn i undergrunnsstasjonen, fikk han beskjed om både hvor han var og hvor han skulle gå videre: «Foran deg er det en trapp, gå ned og til venstre, og du kommer til spor en», sa en stemme fra mobilen.

Nyttig for ulike brukere

Samtidig er Lium opptatt at teknologien ikke bare skal være et hjelpemiddel for synshemmede, men at den er samfunnsnyttig. Beacons på T-banen kan brukes til mye, alt fra å geleide japanske turister til annonsering og statistikk. Det er for eksempel dyrt å betale taxi til synshemmede og derfor kan en slik teknologi være besparende.

– For blinde er det viktig i å ha trygghet i at systemene fungerer, og da må vedlikeholdet være på plass. Dess flere som bruker teknologien, jo bedre vil vedlikeholdet være.  

Lium tror TravelCompanion kan bli mer nøyaktig og kan forbedres, men nå tør han å gå av og på T-banen på Tøyen på egen hånd.

– Om jeg for eksempel kom til en helt ny jernbanestasjon der de hadde teknologien installert, hadde jeg tatt sjansen, sier Lium.

Metoden kalles århundrets største bioteknologiske gjennombrudd, og du kan like godt lære deg navnet først som sist: CRISPR.

Det høres kanskje ut som navnet på en amerikansk frokostblanding, men det betyr en billig, effektiv og svært tilgjengelig metode for å redigere i alle levende organismers gener. Det kan være fisk, mennesker, insekter eller pattedyr.

Metoden kan brukes på mygg for å stanse spredning av malaria eller for å klippe bort kreft. Det er kun etikken som setter grensene. Hvem vet hvor den går? Og hvem skal bestemme? Mulighetene er enorme. Sykdommer som går i arv, kan fjernes for alltid.

• Les også: Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?

Ja eller nei til det genmanipulerte mennesket

Bioteknologirådet har lenge hatt diskusjoner om hva man skal gjøre med mat som er genmanipulert. Ja eller nei til genmanipulert mais til dyrefor? Ja eller nei til soya som er genmanipulert?

Nå er spørsmålene enda større. Ja eller nei til det genmanipulerte mennesket?

Så langt har de bestemt at norske forskere kan forske på gener i befruktede egg fra mennesker, skriver nrk.no. 

• Les også: Er vi klare til å gjøre århundrets viktigste valg?

Gjennombrudd med cas9-enzymet

Siden starten på 1990-tallet har det vært flere forskere rundt om i verden som har bidratt med hver sin puslespillbit frem til at teknologien nå er her – klar til bruk. Men det var nok i 2012 og 2013 da Jennifer Doudna og Feng Zhang gjorde et gjennombrudd med cas9-enzymet at hjulene virkelig begynte å rulle.

Dette enzymet kommer fra bakterien streptococcus pyogenes. Denne lille rakkeren er ansvarlig for mange hundre millioner syke mennesker i verden hvert eneste år. Den kan blant annet gi deg hudinfeksjoner, ørebetennelse og halsbetennelse.

Forskergruppa fant ut at de kunne gjøre som bakterien: Gjennom en RNA-guide gi Cas9 beskjed om hvor i DNAet det skal klippe.

CRISPR-teknologien ble kåret av Science til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015. 

• Les også: Bioteknologirådet: Vi bør forske på ny genteknologi, men ikke bruke den

Kroppsmilitæret minutt for minutt

På verdensbasis er det flere forskergrupper som har begynt å bruke CRISPR. En av dem er førsteamanuensis Richard Kandasamy hos CEMIR ved NTNU. Han forsker på betennelsesreaksjoner. Dette er noe som er involvert i de fleste sykdommer. Han og teamet publiserte nylig en artikkel i Nature – Systems Biology and Applications der de ved hjelp av store mengder data avslører hva som skjer minutt-for-minutt når immunforsvaret håndterer virus.

Når influensaen eller andre virus angriper kroppen må den reagere lynraskt.

– Det er ikke sånn at det sitter forsvarsceller og venter i et hjørne i kroppen, for å spise opp virus og så er det ordnet, forteller Kandasamy.

– Det som skjer inne i forsvarscellene, er en veldig omfattende trinnvis reaksjon. Signaler sendes inn til cellekjernen for å sette i gang en produksjon av nye stoffer som skal ta del i betennelsesreaksjonen som cellen skal bruke for å knekke viruset. Dette tar litt tid. Cellen har også en del superraske reaksjoner der en ørliten endring av stoffer som allerede finnes der setter i gang reaksjoner, fortsetter han.

Han og teamet kan gjøre denne kartleggingen i ekstrem detalj fra det øyeblikket et virus infiserer en celle. Ved å gjenta slike kartlegginger hyppig i timene etter infeksjon lager de et detaljert kart over cellenes reaksjoner.

De fleste som jobber med CRISPR, går enten frem med å analysere et gen av gangen eller oppimot 20 000 gener av gangen. Kandasamy bruker begge metodene. Han bruker også store databehandlingssystemer kjent som Big Data.

Denne kombinasjonen av metoder, og kartlegging minutt-for-minutt, er det ingen har gjort før. Tiden vil vise hva både dette funnet, og CRISPR, fører til for sykdomsbekjempelsen i verden. Men den har allerede kommet til et sted nær deg.

Referanse:

Kandasamy, R. m.fl.: A time-resolved molecular map of the macrophage response to VSV infection. Nature – Systems Biology and Applications (2017). doi:10.1038/npjsba.2016.27

Les mer:

Broad Institute: CRISPR Timeline. 

En ultralydprobe og en mobilapp med en anatomisk variant av svartjenesten Siri skal gi helsepersonell et billig og enkelt ultralydverktøy. Det vil gjøre teknologien mer tilgjengelig, også i lavkostland.

Å tilby rimeligere og enklere ultralyd for et bredt spekter av helsepersonell er et langsiktig mål for gründerbedriften Biim Ultrasound AS i Narvik. Men aller først retter de seg mot det amerikanske helsemarkedet.

– Det er alltid viktig å sikre at det ikke skjer feil når man fører en nål eller kateter inn i menneskekroppen. Og i et helsesystem som er forsikringsbasert, er det kanskje et ekstra behov for å sikre at det ikke skjer feil eller blir infeksjoner når man setter inn kanyler i en pasient, sier Michelle Opshaug, som er markedsansvarlig i den lille Narvik-bedriften.

Kanyler fungerer som en slags port inn i pasientens blodåre og benyttes for eksempel under kreftbehandling, eller når annen medisin må gis intravenøst.

– I dag settes disse kanylene inn av spesialtrente sykepleiere. De amerikanske forsikringsselskapene har nå drevet fram et krav om at det skal brukes ultralyd som veileder under prosedyren. Årsaken er at det minimerer feilstikk og minimerer sjansen for fordyrende komplikasjoner eller i verste fall fatale utfall.

Derfor har vi utviklet en ultralydløsning spesielt rettet mot dette i første omgang, som snart skal til godkjenning hos amerikanske helsemyndigheter, sier Opshaug.

• Les også: Bærbar ultralyd gir bedre medisinering

Tett samarbeid med klinikere og forskningsmiljø 

Nå har gründerne søkt bistand til videreutvikling hos forskningsmiljøet i Trondheim.

Sintef, NTNU og universitetsklinikken ved St. Olav i Trondheim har nemlig markert seg som pionerer innen såkalt ultralydassistert kirurgi og fosterdiagnostikk i en årrekke.

Grunnen til det er det tette samarbeidet mellom teknologer og kirurger, som sammen har utviklet såkalt bildebasert navigasjon i snart 50 år. Slike systemer gjør at legene kan se det som skjer inne i kroppen på en skjerm, fordi bildene oppdateres i sanntid ettersom kirurgen opererer.

Teknologien, som kalles bildestyrt kirurgi, har gjort en rekke kirurgiske inngrep langt tryggere og gitt økt overlevelse hos mange pasientgrupper, ikke minst innen nevrokirurgi.

• Les også: Høyoppløste bilder avslører tegn på slitasjegikt

Ultralyd er kirurgenes «GPS»

Såkalte kikkhullsoperasjoner ville for eksempel vært umulige å gjennomføre uten gode ultralydbilder i sanntid. Men nå skal altså teknologien overføres til en billigversjon som i første omgang skal bli brukt til ultralyd av blodårer og samtidig ha et enkelt brukergrensesnitt og en innebygget «anatomisk veileder».

Ultralydproben er trådløs og kobles til enkle, bærbare enheter som mobiltelefoner eller nettbrett, via en app.

Seniorforsker Ingerid Reinertsen leder forskningsarbeidet hos Sintef:

– Det vi bidrar med er det vi kan best: navigasjon og bilder av kroppens indre. I praksis betyr det at vi utvikler tredimensjonale sanntidsmodeller av kroppens anatomi basert på ultralyd.

Nå skal vi i tillegg utvide denne informasjonen med veiledning i form av tekst og grafikk, slik at det skal bli enklere for helsepersonell å forstå bildene, slik at de enkelt kan se om de har funnet en blodåre eller for eksempel nerve.

Å lære å tolke og forstå ultralydbilder krever nemlig mye praktisk øvelse.

Med seg i utviklingsteamet har forskerne to leger: akuttmedisiner Erik Solligård og anestesilege Kaj Fredrik Johansen ved St. Olavs hospital.

– De er svært viktige for prosjektet fordi de kan teste systemet og bidra med sine kliniske erfaringer gjennom hele utviklingsløpet, sier Reinertsen.

• Les også: Denne sensoren kan opereres inn i hjertet ditt

Blir til med kunstig intelligens

Systemet blir utviklet ved hjelp av såkalt maskinlæring, som er en form for kunstig intelligens basert på automatisk gjenkjenning av komplekse mønstre og evnen til å kunne ta intelligente beslutninger. Datagrunnlaget består av et «bibliotek» av ultralydbilder som allerede er tolket, forklarer Reinertsen.

Posisjoneringssystemet har forskerne utviklet ved hjelp av kameraet som finnes i nettbrettet eller mobiltelefonen. Ultralydproben har nemlig fått en markør som dette kameraet kan se hvor befinner seg.

Reinertsen har god tro på teknologien fordi den ligger vesentlig lavere i pris enn for eksempel en røntgenmaskin eller en CT-maskin, som koster flere hundre tusen kroner.

– I tillegg vil den få et brukergrensesnitt som gjør at man ikke trenger å være ultralyd-ekspert for å ha god nytte av systemet, legger forskeren til.

Lang læreprosess

Sturla Eik-Nes, lege og professor i fosterdiagnostikk ved NTNU, synes systemet virker som en god idé. Professoren har basert mesteparten av sitt virke på nettopp ultralyd innenfor både fosterdiagnostikk og medisin, og understreker at ultralydteknologien er årsak til mange medisinske framskritt som er blitt gjort de siste årene.

– Muligheten til å raskt kunne legge inn forskjellige typer kanyler er en viktig prosess som kan redde liv. Han trekker fram at å sette kanyler kan være komplisert, alt etter hvilke organer en sikter mot, og at det tar tid å bli god. Man må gjøre mange feil for å bli god. Dessuten kan det få store følger for pasienten om man stikker feil.

Med nålstyring ved hjelp av ultralyd vil den jobben bli både lettere og sikrere å gjennomføre for leger og sykepleiere, og dermed også sikrere for pasienten.

– Jeg må medgi at jeg har undret på hvorfor ingen har laget en slik løsning før, sier Eik-Nes.

Selv har han avgjørende hjelp av ultralyd både til diagnostikk og behandling i fostermedisin. Da kan venene være ned til 2,5 millimeter i diameter.

– Når kanylen er 1,2 millimeter bred, har en svært lite slingringsmonn, og må være stø på hånda. Dette hadde vi aldri klart uten ultralyd, sier den erfarne legen.

For hver nye industrirobot som ble tatt i bruk mellom år 1990 og 2007, forsvant drøyt seks amerikanske arbeidsplasser, ifølge en ny forskningsrapport. Samtidig gikk gjennomsnittslønnen for de gjenværende arbeiderne litt ned.

670 000 amerikanske arbeidsplasser forsvant på 17 år på grunn av automatisering, ifølge økonomene Daron Acemolgu fra M.I.T. og Pascual Restrepo fra Boston University. De har kartlagt industrirobotenes inntog i det amerikanske arbeidsmarkedet. Rapporten er publisert av den amerikanske tenketanken National Bureau of Economic Research.

Finner seg ikke nye jobber

Økonomene mener det er mer bekymringsfullt at de ikke klarer å finne mange av disse 670 000 arbeidsledige igjen i andre yrker. Det betyr at en del av de som mistet jobben til fordel for en maskin, ikke har klart å finne seg en ny jobb.

Selv om den nasjonale arbeidsledigheten kanskje vil normalisere seg, betyr det lite for de som har mistet jobben til fordel for en robot. Det er like mager trøst for samfunnene de bor i.

– Det vil ta veldig lang tid før disse samfunnene klarer å komme seg, sier Daron Acemoglu til avisen The New York Times.

For selv om en del av arbeidskraften i et land kan vris vekk fra industrier hvor robotene overtar, mener de det vil gå verre med de som allerede har jobbet en stund. Det vil være vanskelig å omstille seg for en som har jobbet på en bilfabrikk i Detroit hele sitt yrkesliv, ifølge økonomene.

– Hvis du har jobbet i Detroit i ti år, har du ikke ferdighetene som skal til for å jobbe i helsevesenet, mener Acemoglu.

Forventer mangedobling av roboter

I dag er det mellom 1,5 og 1,75 millioner industriroboter i verden, ifølge interesseorganisasjonen International Federation of Robotics. 250 000 av dem ble solgt i 2015, og det er ventet at veksten vil fortsette. En industrirobot er en fullt selvstyrende maskin, som kan gjøre alt fra å sveise og male, til å sette sammen bildeler. De blir også brukt til å pakke ferdige produkter.

Økonomene anslår at det vil være mellom fire og seks millioner industriroboter i arbeid innen år 2025. De har kun sett på hva som vil skje på verdens fabrikker. 

forskning.no har tidligere skrevet om at én av tre norske jobber står i fare for å bli automatisert bort innen år 2035. Kunstige intelligenser og tilpasningsdyktige roboter kan påvirke arbeidshverdagen til alle fra regnskapsførere til butikkmedarbeidere.

Håpet er at det skal dukke opp nye jobber i yrker vi ennå ikke har sett for oss, men noen foreslår også at vi skal tenke helt nytt. Finland er allerede i gang med å prøve ut borgerlønn.

• Les også: – Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over

Referanse:

Daron Acemoglu og Pascaul Restrepo: Robots and Jobs: Evidence from US Labor Markets. National Bureau of Economic Research. Working paper, mars 2017. 

Det nærmer seg påske og mange av oss forbereder oss på til en lang biltur til hytta eller familien.

Enten du er sjåfør eller passasjer kan det være vanskelig å holde seg våken etter mange timer på veien. 

En av våre lesere sliter med at hun blir ekstra søvning av at familien faller i søvn når motoren starter. 

Hun kan føle seg våken når hun setter seg bak rattet, men når mann og barn sovner, har hun etter kort tid problemer med å holde seg våken.

«Hvis jeg som sjåfør kjekt sier til de andre i bilen “Jada, bare sov dere, jeg er så våken så”, så kan jeg banne på at jeg et kvarter etterpå, når alle andre har sovnet, sliter med å holde meg våken. Er det som med gjesp, at soving smitter? Sondrer sovende mennesker ut et sovehormon gjennom hud eller pust, som får meg til å bli trøtt? Eller er det bare at monoton bilkjøring gjør meg trøtt, uavhengig av sovende passasjerer eller ei?».

Fordel om noen snorker

Vi har spurt søvneksperter i Norge. Ingen av dem kjenner til forskning på dette området.

Men professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen kan i alle fall slå fast én ting: Det skilles ikke ut et søvnhormon gjennom hud eller pust hos sovende mennesker. Så det forklarer iallfall ikke at du blir trøtt.

Men monoton kjøring er søvndyssende, uavhengig av sovende passasjerer eller ikke, mener han.

– Samtidig tror jeg at det gjerne kan virke ekstra søvndyssende om passasjerene sover. Det vil antakelig være en fordel om en eller flere av passasjerene snorker, da vil snorkingen kunne forhindre at du sovner.

Farlig å ha sovende passasjerer

Å sovne eller døse i bilen er faktisk et stort problem, fastslår Fridulf Sagberg, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

At sjåføren har sovnet bak rattet forklarer mellom 10 og 20 prosent av alle alvorlige ulykker i trafikken.

TØI har regelmessig hatt  spørreundersøkelser blant bilførere om søvn. Svar fra disse støtter vår leser på hun ikke er alene om å bli trøtt av å ha sovende passasjerer i bilen.

– En stor andel av dem som sier at de har sovnet bak rattet har faktisk hatt passasjerer i bilen, sier Sagberg.

 Heller ikke han har noen forklaring på hvorfor det er slik.

Søvnulykkene blir ofte alvorlige

Det er ingen spøk å sovne bak rattet.

Da Statens vegvesen analyserte alle dødsulykker i trafikken i perioden 2005–2013 fant at i rundt 14 prosent av alle dødsulykkene var det en sterk mistanke om at føreren hadde sovnet.

Ulykkene skjer oftest på en lang veistrekning hvor det er høy fartsgrense. Det gjør at de kan bli veldig alvorlige, forteller Sagberg.

– Sovner du, blir ofte konsekvensen at du kolliderer med en annen bil eller kjører utfor veien. Sannsynligheten for det siste er størst. Sovner du på en rett strekning, har bilden en tendens til å sakte gli utover mot høyre.

• Les også: En yrkessjåfør kan være stuptrøtt i førersetet, uten å faktisk bryte regelverket.

Mange vekkes av rumlelinjer

Vår leser er ikke alene om å bli trøtt når hun kjører langt i bil, ifølge dataene til TØI.

Mellom 25 og 30 prosent av tilfeldig valgte bilførere sier i undersøkelsene deres at de en gang har opplevd å sovne bak rattet. Opp mot 10 prosent har opplevd dette i løpet av de siste tolv månedene.

• Les også: Unge sjåfører sovner lettere

De fleste har heldigvis våknet før det har skjedd noe alvorlig.

Den positive nyheten i TØIs data er at det er stadig flere trøtte bilister som blir vekket av rumlelinjene på veien.

Analyser fra Vegdirektoratet har vist en reduksjon i antallet hardt skadde og drepte på opp mot 50 prosent etter at rumlelinjene kom til Norge i 2008, skriver Teknisk Ukeblad.

Det fins bare ett godt råd

Sagberg mener at det fins bare et virkelig godt råd til deg som skal ut på langtur i bil: Du må sove godt natta før. Og aller helst flere netter før du skal på tur.

– Dra ikke på langtur hvis du har hatt en dårlig natts søvn. Heller ikke hvis du har hatt en periode med mangel på søvn siste uka. Du trenger flere netter med normal søvn før du er uthvilt.

• Les også: Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke

Blir du likevel trøtt mens du kjører, så stopp bilen og ta deg en høneblund.

– Sover du bare et kvarter, er du frisk og opplagt i flere timer etterpå.

Tar du deg en kopp kaffe før du legger deg ned for å sove, blir effekten enda bedre, ifølge trafikkforskeren. 

– En del forskning har vist at en kort blund kombinert med kaffe, er det beste. Når du våkner begynner koffeinet å virke i kroppen, og du føler deg mye mer våken.

Tim Berners-Lee er en mann som har lagt mye av grunnlaget for den informasjonsrevolusjonen som har skjedd de siste 30 årene.

Han er professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Oxford-universitetet, men han er mest kjent for arbeidet han gjorde mens han var forsker ved CERN i Sveits på 1980-tallet.

Internett eksisterte på denne tiden, men det var veldig annerledes enn det vi kjenner i dag. Det var et forskningsnettverk som bandt sammen viktige universiteter og selskaper, og etter hvert CERN.

Tim Bernes-Lee jobbet med å gjøre internett til noe mye større. Det skulle bli et nettverk hvor hvem som helst kunne dele dokumenter og filer fra en hvilken som helst datamaskin til en annen på nettverket.  

Dette kalte han etter hvert for World Wide Web (WWW), og det er det vi kjenner som selve internettet i dag. Berners-Lee gjorde dette arbeidet på begynnelsen av 1990-tallet.

Første nettleser

Hvis dette skulle fungere, måtte internettet være standardisert, så hele nettverket snakket samme språk.

For å få til dette utviklet han mange av de helt grunnleggende tingene ved internettet som vi kjenner det i dag.

Han lagde URI-standarden (Uniform resource identifier), som ganske enkelt gjør det mulig å gi filer navn og adresse på nettet, sånn at det kan finnes igjen på en enkel måte.

Han får æren av å ha innført HTTP (Hypertext transfer protocol), et program som gjør det mulig for alle mulige slags dokumenter, bilder, video og så videre til å bli overført via nettet. Dette er fortsatt grunnlaget for World Wide Web som det fungerer i dag.

Berners-Lee utviklet også den første nettleseren som gjorde at folk kunne navigere på nettet og følge lenker mellom forskjellige nettsider. Den første nettsiden som de lagde ligger fortsatt ute.

Før disse nye standardene kom på plass, var internettet tungvint, og informasjonen som kunne deles var veldig begrenset, ifølge hjemmesidene til Turing-prisen.

Prisen

Turing-prisen sees på som den viktigste prisen innen datavitenskap, og den gis ut av Association for Computing Machinery (ACM) – det internasjonale selskapet for informatikk.

Prisvinneren får en million dollar, og den har blitt gitt ut siden 1966.

Berners-Lee får prisen for å ha laget et så solid grunnlag for dagens internett. Han viste også hvordan mange elementer kunne fungere sammen for å danne World Wide Web.

Turingpris-juryen kaller det for en av de mest innflytelsesrike nyvinningene i moderne tid. Dette er slett ikke den første prisen Berners-Lee får for dette arbeidet, som du kan se på Wikipedia-siden.

Det er ikke mange små barn som blir skadet i sykkelulykker i Norge. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble bare to barn under seks år drept i sykkelulykker fra 2000 til 2014. 13 ble hardt skadd og 72 lettere skadd i samme periode.

– Det er såpass få som tar med barna sine på sykkel, at det heldigvis nesten ikke er ulykker, sier forskningsleder Alena Høye ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

– Derfor er det vanskelig å si noe om ulykkesrisiko, sier hun til forskning.no.

Da Høye i fjor gikk gjennom forskningen som finnes om barnetransport på sykkel, fant hun veldig lite.

Noe er det likevel mulig å si om forskjellen på barnesete og tilhenger.

Høyde over bakken

– Generelt er det slik at barnetilhengere ikke velter så lett. Og når de velter, er barnet godt beskyttet hvis det har på seg hjelm og er spent fast med belte, sier Høye.

Fra et barnesete bak ryggen til mamma eller pappa er det langt ned til asfalten. Dermed blir smellet hardere for den som faller ned. Tidligere har forskning.no skrevet om at de minste barna har størst risiko for hodeskader i forbindelse med ulykker på eller med sykkel.

Men Høye ville ikke brukt tilhenger hvor som helst.

– Barnetilhengere er veldig sikre hvis du sykler på gang- og sykkelveier hvor det ikke kjører biler. Men så snart man er på en bilvei, kan de lett bli oversett fordi de er så lave, sier Høye.

Dette advarer også australske forskere mot etter å ha sett nærmere på alle varianter av barnetransport på sykkel.

Tyngden på sjåføren

Med et barnesete er det heller ikke likegyldig hvem som sitter på førersetet. En høy mann som veier 90 kilo, vil merke den ekstra vekta på en helt annen måte enn en kvinne på 50 kilo.

– Jo tyngre syklisten er, desto lettere er det å holde balansen med barn på et sete bak, forklarer Høye.

Barnet og setet utgjør en større del av den totale vekten hvis sjåføren er liten og lett. Barnet sitter høyt oppe og påvirker balansen.

– Jo høyere opp vekten kommer, desto mer ustabilt blir det, sier TØI-forskeren.

En elsykkel med et lavt plassert batteri vil kompensere litt for dette. Da blir tyngdepunktet lavere og sykkelen lettere å manøvrere.

Bremser, hjelm og belte

Uansett om du velger barnesete eller tilhenger mener Høye det er viktig å minne om det grunnleggende.

– Barn må uansett være spent fast med belte og ha på hjelm. Også i en tilhenger, selv om tilhengeren virker trygg, sier hun.

Bremsene er også viktige.

– Det blir tyngre å bremse når man har passasjerer, sier Høye.

Referanser:

Høye mfl: Trafikksikkerhetshåndboken. TØI, 2012.

Raftery mfl: Transportation of children with bicycle seats, trailers, and other carriers: considerations for safety. Rapport fra Centre for Automotive Safety Research, 2016.

Årlig rammes mellom 3000 og 5000 mennesker av hjertestans i Norge, og to tredjedeler av disse skjer utenfor sykehus. Vanlige folks innsats før ambulansen kommer, kan være forskjellen mellom liv og død.

Hjerte- og lungeredning de første minuttene mangedobler sjansene for å overleve en hjertestans. Utfordringen er at mange er usikre på hva de skal gjøre, eller de er redde for å gjøre feil.

Løsningen kan være det nesten alle bærer rundt i lomma, nemlig smarttelefonen.

• Les også: Blodprøve kan redde friske mosjonister fra hjertestans

Bruker mobilkamera

Det finnes allerede apper som automatisk sender GPS-plasseringen din til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) når du ringer 113.

Det finnes også en håndfull apper som registrerer brystkompresjoner, altså trykk mot brystkassen, ved hjelp av innebygde sensorer i telefonen. Ulempen er at da må telefonen ligge oppå pasienten.

Forskere ved Universitetet i Stavanger tar det nå et steg videre. 

– Vi har utviklet den første appen som bruker kameraet på mobilen for å måle kompresjonene, sier professor Kjersti Engan ved UiS.

I en nødssituasjon kan en tilfeldig hjelper starte appen og plassere telefonen ved siden av pasienten. Fordelen med å bruke kameraet er at telefonen da ligger ved siden av pasienten.

– Når man komprimerer, er det viktig å ikke komme borti knapper på telefonen, siden det kan bryte den viktige telefonforbindelsen med alarmsentralen, sier stipendiat Øyvind Meinich-Bache.

Hvis det blir utført hjerte- og lungeredning, vil appen måle hvor raskt brystkompresjonene blir gjort. Dersom raten er utenfor de anbefalte 100 til 120 kompresjoner i minuttet, gir appen beskjed om enten å øke eller redusere hastigheten.

Appen registrerer også opphold i kompresjonene, enten fordi hjelperen slutter eller gjør opphold for å gi innblåsinger.

• Les også: Du kan få 1300 livreddere i lomma

Har løst hårfloke

Appen er testet på avanserte dukker på Laerdal. Ved å sammenligne resultatene registrert på dukken og appen ser forskeren hvor nøyaktig appen er.

I første runde påvirket hårlengden til den som utførte kompresjonene hvor presist resultatet ble. Når hjelperen hadde langt og løst hår, var nøyaktigheten lavere enn ved korthårede hjelpere.  

– Nå er disse problemene løst, og i testene er nøyaktigheten på 98,2 prosent, sier Meinich-Bache.

Appen er også testet i varierende lysforhold, med ulike kameraposisjoner og med forstyrrelser i bildet. Den er også testet utendørs.

• Les også: Slik vil de redde liv i framtida

Håper å måle dybde

I tillegg til hyppighet er dybden på kompresjonene, altså hvor langt brystet trykkes ned, avgjørende for kvaliteten på hjerte- og livredning. Forskerne prøver å få appen til å måle og gi tilbakemelding også på dette.

– Vi klarer det når vi vet høyden på hjelperen, men vi håper å løse det slik at appen måler riktig selv ved ukjent høyde, sier Meinich-Bache.

UiS-forskerne samarbeider med Laerdal Medical, som er leverandør og produsent av høyteknologiske produkter innen medisinsk førstehjelp og trening.

– Vi har samarbeidet om forskning og utvikling i over 20 år. Det er mange eksempler på publikasjoner som har kommet ut av det samarbeidet, sier forskningsdirektør ved Laerdal Helge Myklebust.

Referanse:

Engan, K. m.fl: Chest compression rate measurement from smartphone video. BioMedical Engineering OnLine. (2016)