Johannesurt er blitt brukt som naturlegemiddel i lang tid. Tradisjonelt ble planten benyttet som et universalmiddel mot alt fra betente sår til nedstemthet. Og i dag er urten fortsatt mye brukt mot mild til moderat depresjon.

Inntil for to år siden var johannesurt klassifisert som kosttilskudd i Norge, og kunne kjøpes i helsekostbutikker. I mange land er dette fortsatt tilfelle.

Men hva er de egentlig lagd av, johannseurtmidlene som selges på nettet og i mange europeiske helsekostforretninger?

Ancuta Cristina Raclariu og Hugo de Boer ved Naturhistorisk museum i Oslo har brukt en ny type DNA-analyse – DNA-strekkoding – for å sjekke innholdet i 78 ulike produkter fra forskjellige land.

De konkluderer altså med at ingen av dem inneholdt det som stod på pakken.

En tredel av produktene hadde faktisk ikke johannesurt i seg i det hele tatt. Og i resten var det enten ingredienser som manglet, eller det var med planter som ikke stod oppført.

– Dette er ikke overraskende, kommenterer Steinar Madsen fra Legemiddelverket.

– Vi har sett før at det ofte er veldig store feil og mangler.

Madsen mener det er en stor forbedring at det nå er mulig å bruke DNA-strekkoding til å kontrollere innholdet i urtemidler.

Kan endelig finne ut hva som er i pillene

– Det har tidligere vært vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som finnes i pulver og piller som selges som urtemedisin, forteller Raclariu.

Kjemiske tester har kunnet avsløre hvor mye midlene inneholder av visse virkestoffer. Men ikke hvilke ingredienser de er lagd av.

DNA-strekkoding gjør det imidlertid mulig å finne fram til hvilke planter som finnes, for eksempel i en pille.

– Det kan være snakk om opptil 30 ulike plantearter, forteller de Boer.

Forskerne matcher DNA-et de finner i produktet med databaser over DNA-et til ulike arter. Slik identifiserer de ikke bare hvilke urter midlet inneholder, men også hvete, ris eller andre ingredienser som er brukt som fyllstoff.

Og de vil også kunne se om noe mangler.

Både lureri og feiltagelser

Raclariu og de Boer tror det er flere årsaker til at det er så mye tull med innholdet i produktene de undersøkte. I enkelte tilfeller kan det være snakk om feiltagelser.

Johannesurt (Hypericum perforatum) er for eksempel i familie med mange arter som ligner, men som ikke inneholder de samme virkestoffene. Produsentene kan rett og slett ha plukket feil.

– Men i mange tilfeller skyldes det nok villet lureri, sier de Boer.

– De putter i noe som er billigere.

Madsen fra Legemiddelverket sier det er gjort lignende funn for andre urtemidler, for eksempel ginkgo-produkter.

– Noen har beregnet at det selges ti ganger mer ginkgo enn det som produseres.

– Produsentene lager produkter av billige planter, men utgir dem for noe annet og selger dem til en høy pris. Det er penger som ligger bak her.

Madsen understreker imidlertid at de som kjøper johannesurt lovlig i Norge ikke trenger å bekymre seg.

Reguleres som legemiddel i Norge

Her i landet er johannesurt i dag klassifisert som legemiddel. Det betyr at johannesurt-produkter godkjennes og testes av Legemiddelverket, og kan selges bare i apoteker.

­– Det er stor forskjell mellom legemidler og kosttilskudd. Legemidler skal igjennom nøye kontroll av myndighetene. Så produktene du kjøper på norske apoteker kan du være trygg på.

Kosttilskudd, derimot, er langt mindre sikre.

– Mattilsynet tar jevnlig stikkprøver for å kontrollere for stoffer som ikke skal være der. Men det finnes tusenvis av produkter og det er umulig å undersøke alle sammen.

Slike midler er heller ikke godt sjekket av europeiske helsemyndigheter, forteller Raclariu.

Fant ikke farlige planter

Raclariu og de Boer understreker likevel at analysene deres ikke tydet på at noen av de testede johannesurt-midlene inneholdt farlige planter.

– Produsentene er nok påpasselig med at de ikke putter i noe giftig, sier de Boer. 

Men mange av produktene hadde trolig liten eller ingen virkning. En tredel inneholdt altså ingen johannesurt i det hele tatt. Og kjemiske analyser viste at alle de resterende produktene hadde mindre virkestoffer fra johannesurt enn informasjonen på pakken tilsa.

– Det er et varsko for kontrollinstansene, sier Raclariu.

– Dette er en stor industri, som selger dyre produkter som mange stoler på. Nå må systemene og kontrollene forbedres.

Bør være skeptisk

Raclariu og de Boer tror DNA-strekkoding kan bli et viktig redskap i et slike kontrollsystem, selv om metoden så klart ikke er ufeilbarlig.

Databasene over plantearter kan for eksempel mangle visse arter. Dette kan føre til at forskerne konkluderer med at midlet inneholder en art som ligner.

– Vi kan ikke være hundre prosent sikker, sier Raclariu.

Metoden kan heller ikke si noe om alle stoffene i en pille. Det kan for eksempel være tilsatt kjemiske stoffer som ikke inneholder DNA.

I flere tidligere saker har det vist seg at kosttilskudd og urtepreparater har vært tilsatt ekte legemidler, som paracetamol eller kortison. Dette kan bare avsløres i en kjemiske analyse.

For forbrukeren gjelder det å være på vakt, sier Madsen fra Legemiddelverket.

­– De fleste naturlegemidler har ingen virkning, eller i hvert fall ingen sterk virkning. Hvis et kosttilskudd reklamerer med stor effekt, bør du være skeptisk.

Referanse: 

A. C. Raclariu, R. Paltinean, L. Vlase, A. Labarre, V. Manzanilla, M. C. Ichim, G. Crisan, A. K. Brysting & H. de Boer, Comparative authentication of Hypericum perforatum herbal products using DNA metabarcoding, TLC and HPLC-MS, Scientific Reports, mai 2017

Situasjonen er kjent for de fleste. Du sitter på legens kontor. Kanskje har du kommet hastende inn fra parkeringsplassen, er litt stressa på grunn av jobben, eller kanskje omgivelsene i seg selv er nok til å gi ubehag.

Så skal blodtrykket måles.

Det kan gi et uriktig og dårlig resultat, noe som igjen kan føre til feilbehandling. Samtidig er sykdommer relatert til høyt blodtrykk er dødsårsak nummer en i verden i dag.

Det er en kjent sak innen helsevesenet at den tradisjonelle mansjettmålingen av blodtrykket, hvor du fester måleren rundt armen, ikke er en optimal målingsmetode. Feilkildene kan være mange.

Dette er også et problem i tilfeller der det er behov for hyppig måling av blodtrykk over en lengre periode. Da må pasienten foreta målinger selv hjemme. Også her er det kjent at forholdene for gode målinger ikke er optimale. Utstyret du må bære med deg kan virke forstyrrende og begrensende. Utstyret må også være på om natten, og målingene fører til avbrutt nattesøvn. Det kan igjen gi en uriktig måling av blodtrykket.

• Les også: Blodtrykk-app målte feil

Upraktiske alternativer

Problemet har til nå vært mangel på gode, praktiske og tilgjengelige alternativer. Det beste alternativet på markedet i dag er stasjonære sykehusapparater, eller portable målere som både er store og som kan være svært forstyrrende fordi de bråker.

Sintef sin avdeling for smarte sensorsystemer har utviklet en prototyp bærbar blodtrykksmåler, med seniorforsker Kari Margrethe Seeberg i spissen. Den gjør det mulig å måle blodtrykket kontinuerlig når man ønsker: utenfor sykehuset eller legekontoret. Prototypen har blitt validert mot nevnte sykehusapparat på en gruppe pasienter med leversykdom, med gode resultater.

– Vi har utviklet et helt nytt system der vi gjør indirekte målinger. Metoden kan blant annet erstatte den tradisjonelle 24-timersmålingen, der man må bære med seg utstyr som ofte forstyrrer og gir måling i en unormal situasjon. Dette gir lite pålitelige data fordi mansjettmåling er unøyaktig i seg selv da den gir få målingspunkter, sier Seeberg.

Forskerne gjør målingene med tre typer sensorer på pasienten, som til forskjell fra tidligere ikke merker at målingen blir utført. Det hentes ut én verdi for hvert hjerteslag. Dette skjer kontinuerlig, og på denne måten får vi mange punkter med data som kombinert gir en riktig måling av blodtrykket, forklarer forskeren.

• Les også: Vellykket å måle hjertehelse på apoteket

Som et usynlig pulsbelte

Selve sensorene bærer pasienten på seg som et pulsbelte som er justerbart, med elektroder som kan plasseres fritt. Sensorene plasseres på kroppen under klærne og er derfor ikke synlig for andre. Målingene blir overført trådløst med Bluetooth-teknologi.

Beltet er utviklet med forskningsmidler fra EU-prosjektet d-LIVER, som rettet seg mot bedre behandling og tilrettelegging for hjemmeboende pasienter med kronisk leversykdom. Trådløsteknologien kan overføre data til helsepersonell, som kan tilpasse medisinbehov og annen behandling fra kontoret, og dermed redusere både innleggelsesdøgn og besøk på legekontoret.

EU-prosjektet er avsluttet, men Seebergs forskning fortsetter. Prosessen med å tilpasse og utvikle produktet er ennå ikke fullført.

– Vi jobber for å finne finansiering til å utvikle et ferdig produkt, og vi holder samtidig på med å videreutvikle algoritmene i systemet med tanke på hvordan vi best mulig estimerer blodtrykket ut fra de data vi måler, forteller Seeberg.

• Les også: Blodprøve kan redde friske mosjonister fra hjertestans

Avdekker behandlingsbehov

Den nye målemetoden er viktig i prosessen med å avdekke hvem som trenger behandling og medisinering. Pasienten vil i tillegg oppleve å få bedre kontroll på egen helsetilstand og dermed økt trygghet.

Seeberg mener det er et stort behov for en nøyaktig og pålitelig metode for blodtrykksmåling i dag.

– Sykdommer relatert til høyt blodtrykk er dødsårsak nummer en i verden i dag. Derfor er det svært viktig å få påvist om man har høyt blodtrykk og dermed befinner seg i risikogruppen. Stadig flere har en stillesittende jobbhverdag, og vi ser en tendens mot økt kroppsvekt og lav fysisk aktivitet, noe som kan føre til at man befinner seg i risikogruppen for høyt blodtrykk. Om det effektivt lykkes i å avdekke hvem dette er, så kan vi spare mange liv i framtiden. Disse kan medisineres riktig og bli veiledet i forhold til livsstil, utdyper Seeberg.

Samfunnsøkonomisk er dette også godt nytt. Det betyr mange fellesskapskroner spart i færre sykehusdøgn og mindre belastning av øvrige helsetjenester.

• Les også: Like viktig å måle blodtrykket når du er i aktivitet

Tilpasses flere pasientgrupper

Hun ser også muligheter for at andre pasientgrupper enn leversyke kan ha god nytte av sensorbeltet.

– Vi kan tilpasse produktet til den enkelte pasient, basert på den enkeltes behov. Ulike pasientgrupper må følges opp på ulike måter, og dette kan justeres. For eksempel så ser vi for oss at en app som kan ta imot sensordata, kan være nyttig. Appen kan både informere pasienten om helsetilstand og medisinbruk samtidig som den kommuniserer direkte med legen, sier Seeberg.