Er du en ihuga ølentusiast, har du muligens kommentert ett og annet innlegg i ølfora på Facebook.

Slike kommentarer blir saumfart når nye gode ideer skal spores opp med hjelp av kunstig intelligens.

Allerede i dag brukes sosiale medier til å spore opp ideer, men det tar særdeles lang tid å gjøre dette manuelt. Stipendiat Kasper Christensen i matforskningsinstituttet Nofima stilte seg spørsmålet om kunstig intelligens kan gjøre en like god jobb.

Han har utviklet en metode som lærer opp en robot til å finne fram til ideer i kommentarfelt på for eksempel Facebook. Dette kan bli et viktig verktøy for innovasjon.

– Målet er mer treffsikker produktutvikling. Jakten på den neste store innovasjonen er svært kostbar.

–  Mange nye produkter mislykkes etter markedsintroduksjonen, og det skyldes hovedsakelig at mange bedrifter ennå ikke har lært å identifisere de beste ideene fra starten, sier Christensen.

Brukte øl for å lære opp robot

Øl engasjerer mange, også på sosiale medier, derfor var det et passende tema for å teste ut om det er mulig å lære en robot å finne fram til gode ideer.

Christensen fikk hjelp av to øleksperter til å vurdere 200 ideer om øl. Ideene var i forkant plukket ut av roboten, og ekspertene skulle bedømme hvor gode ideene var utfra om de var nyskapende, verdiskapende og gjennomførbare. Begge ekspertene ble imponert over kvaliteten på ideene.

Et eksempel på en idé som roboten fant var «glutenfritt øl». I dag virker ikke dette spesielt nyskapende, men i 2004 var situasjonen en ganske annen. Allerede da kom ideen opp i et nettsamfunn. Som ølprodusent hadde du vært godt rustet til å møte trenden med glutenfrie produkter, om du hadde fanget opp denne ideen på et så tidlig stadium.

Roboten blir stadig klokere

Nettsamfunn kan være gode kilder til ideer, men for å kunne bruke de enorme datamengdene fornuftig, må de behandles systematisk og intelligent.

I sitt doktorgradsarbeid har Christensen utviklet et system som automatisk kjenner igjen idéer.

– Det er her den kunstige intelligensen kommer inn. Jeg har lært opp en robot til å skille ut ideer i kommentartekster i nettsamfunn, ved stadig å fôre den med nye fakta. Slik blir den klokere og klokere.

– Dette er mulig fordi folk bruker bestemte ord og uttrykk når de snakker om ideer. Det er disse roboten lærer å gjenkjenne, forteller Christensen. 

Han påpeker at hva som blir ansett som gode ideer er subjektivt. Det kan variere mye fra bedrift til bedrift og fra person til person.

Kilde: 

Kasper Christensen: Identifisering av ideer i nettsamfunn. Utnyttelse av maskinlæring og tekstmining til å finne ideer i nettsamfunn. Doktoravhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), april 2017.

Nå er reiser i Europa en enkel sak. Vil du ta en helgetur til Paris? To timer i fly. Kjøre bil over 1400 kilometer fra Paris til Roma? Det tar bare 14 timer.

Romerriket er et av de største rikene som noen gang har eksistert, og romerne var de første som knyttet sammen store deler av Europa og Asia. De bygde veier på kryss og tvers og hadde organiserte skipsruter. Romerne hadde bygget rundt 100 000 kilometer med vei da de var på høyden.

Dermed var mye av Europa og Midtøsten knyttet sammen, og en romer hadde muligheten til å reise over store avstander. Men det var selvfølgelig noe ganske annet å reise fra London til Roma den gangen enn nå.

Men hvor lange og kompliserte reiser er det egentlig snakk om? Det kan du finne ut av ved hjelp av Orbis, en Google Maps-aktig nettside som er laget av Stanford-forskere.

Bare velg eller skriv inn reisemål og –utgangspunkt, så forteller kartet deg akkurat hvor lang tid det vil ta og hvor mye det ville omtrentlig kostet.

Den ble først lansert i 2012, men den har blitt oppdatert gjennom årene.

Så hvordan ser en reise gjennom Romerriket ut?

• Les også: Romerne var plaget av lus, lopper og parasitter

Paris til Roma

Vi har testet ut reisen mellom Lutetia og Roma. Lutetia var den romerske forløperen til dagens Paris, og modellen bruker bare romerske navn, så det er greit å dra opp en wikipedia-side for å orientere seg.

Du kan velge mellom mange forskjellige varianter når du plotter inn reiseruta. Skjedde reisen om vinteren eller om sommeren? Dette vil ha konsekvenser for sjøveiene og værforholdene.

Du kan også velge mellom den billigste, raskeste eller korteste ruten. Det er mange forskjellige valgmuligheter, for eksempel om du eller frakten din vil reise med en rask eller treg seilbåt, eller om du foretrekker esel eller dine egne føtter. Du kan også legge inn hvor mange dager det eventuelt ville tatt å bytte fra skip til esel og så videre.

Den billigste ruta viser seg å være sjøveien rundt Spania og gjennom Gibraltar-stredet. Det ville tatt hele 45 dager å reise den 5400 kilometer lange turen.

Prisen ville blitt 1232 denarer for en passasjer, mens hvete ville kostet omtrent fem denarer per kilo. Denaren var den romerske hovedvalutaen i flere århundrer.

Den raskeste veien går gjennom dagens Frankrike, for så å krysse Liguriahavet med båt, også vogn gjennom Italia til Roma. Denne turen tar bare 19 dager, og koster 1328 denarer.

Det virker som om det er helt umulig å si hva en denar er verdt i dagens penger, men det finnes noen sammenligningstall. Kostnadene i modellen er grove anslag og  er blant annet basert på en velbevart kostnadsliste for diverse varer og tjenester som stammer fra rundt 301 e.Kr.

Rundt denne tiden tjente en vanlig dagsarbeider omtrent 25 denarer per dag. En romersk legionær tjente omtrent 15 400 denarer i året. Dermed hadde selv den billigste turen vært en diger investering for en vanlig arbeider.

Du kan gå inn på Orbis selv og leke med forskjellige ruter. Forskerne har lagt inn tusenvis av steder, veier og sjøruter som kan brukes for å navigere Romerriket.

Men hva er denne digre modellen basert på?

• Les også:  Ta en tur i Roma – slik det var i antikken

Atlas over Romerriket

Kartets hovedgrunnlag er et komplett atlas over Romerriket som ble gitt ut i 2000. Forskerne har også hentet inn massevis av informasjon om for eksempel havstrømmer og værforhold på denne tiden.

De har også lagt inn hva som var de viktigste knutepunktene, og dermed naturlige stoppesteder.

Kartet er forenklet, fordi det finnes mange småveier og småbyer som ikke er med på kartet.

Men, hvis du noen gang har lurt på reiser inni romerriket, for eksempel hvor lang tid det tok å reise fra London til Jerusalem, er det bare å gyve løs på Orbis.

For litt over en uke siden publiserte det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Methods resultatene fra en studie om CRISPR, et nytt redskap for å redigere gener i levende skapninger.

Her konkluderte forskeren Vinit B. Mahajan og kollegaer med at den revolusjonerende teknikken kunne føre til helt uventede og utilsiktede endringer i genene.

Nyheten spredte seg som den berømmelige ilden i gresset. En av konsekvensene var at aksjekursen til firmaer som har investert i teknologien falt med hele 15 prosent.

Men det varte ikke lenge før kritikerne meldte seg. Andre forskere på feltet begynte å kommentere studien på nettsteder og i vitenskapelige databaser som PubMed og PubPeer.

Nå har flere forskere skrevet offisielle brev til redaktøren av Nature Methods. De mener at Mahajans forskning ikke holder mål.

Kan være naturlige variasjoner

– Metodene de bruker er utdaterte og uvanlige. Og resultatene er basert på analyser av bare to mus, sier Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som mener det er tydelige metodiske svakheter ved studien.

Det er heller ikke mulig å si om endringene i genene skyltes CRISPR, eller om de rett og slett var naturlige variasjoner som fantes i DNA-et fra før. Det er flere ting som kan peke mot det siste, ifølge flere av kritikerne.

For eksempel var mange av forandringene helt like i de to musene. I noen tilfeller fantes endringene i begge allelene av genet – altså både i varianten musa hadde arvet fra faren og den som kom fra mora. I andre tilfeller var det endringer i bare den ene varianten – men altså likt hos begge musene.

– Det er svært lite sannsynlig at en utilsiktet effekt av CRISPR skulle føre til så like forandringer, sier Bratlie.

– Forfatterne av studien hadde heller ikke gode nok kontroller til å kunne si noe sikkert om opphavet til forandringene.

Ingen feil der de burde være

Et annet punkt er at Mahajan og kollegaene ikke hadde funnet noen utilsiktede endringer i de områdene av DNA-et hvor man kunne forvente seg dette.

Lær hvordan CRISPR virker her: 

CRISPR fungerer ved å kjenne igjen en viss sekvens av DNA-et, og klippe det av der. Men DNA-et inneholder mange sekvenser som er ganske like, og det er sannsynlig at CRISPR også kan klippe i disse lignende områdene. Derfor er det vanlig å lete etter utilsiktede feil i nettopp slike sekvenser.

Det gjorde også Mahajan og kollegaene. Men her fantes altså ikke en eneste feil. Det fant de altså derimot på steder der ingenting skulle tilsi at det skulle oppstå.

Det er litt merkelig, selv om vi ikke kan utelukke muligheten for at teknologien kan ha effekter som vi ennå ikke forstår.

Komplisert helhet

Bratlie fra Bioteknologirådet mener det er uheldig at Mahajan antyder at andre forskere ikke leter etter feil i hele genomet.

– Det er ikke sant at dette sjelden blir gjort. Mange har søkt etter slike feil, men de har funnet få, sier hun.

Bratlie mener det er viktig å gjøre slike undersøkelser for å forstå hvordan CRISPR virker. For det er fortsatt mye vi ikke vet, og konsekvensene av utilsiktede virkninger kan bli svært alvorlige.

– Men vi skal være forsiktig med å legge for mye vekt på én studie som peker i motsatt retning av alle de andre, spesielt når den er liten og ikke særlig robust sier hun.

– Vi må se på helheten.

Den er imidlertid komplisert.

CRISPR-teknologien er allerede omspunnet av mye krangel og uenighet, for eksempel over patenter og rettigheter. Her handler det om ære og potensielle Nobel-priser, men også om penger.

Det er for eksempel verdt å merke seg at flesteparten av forskerne som har skrevet klagebrevet til Nature Methods selv er tilknyttet Editas Medicine og Intellia Therapeutics, legemiddelfirmaer som ikke er uberørt av nedgangen i aksjekursen i kjølvannet av Mahajans studie.

Denne sagaen er nok ikke over, sier Bratlie.