Tenk å få snakke med psykologen hjemme i din egen stue. Det ble testet ut i det europeiske prosjektet MasterMind, som norske forskere og fagpersoner ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært en del av.
– Tilbakemeldingene vi har fått er at Skype øker både kvalitet og tilgjengelighet på behandling av psykisk sykdom. Pasienten får «møte» behandleren hjemme i egen stue, og fastleger får faglig veiledning fra spesialister via videokonferanse, forteller Geir Øyvind Stensland fra Psykisk Helse- og rusklinikken ved UNN.
Spesialistene var mest skeptisk
Prosjektet ble avsluttet i februar i år. Så langt kan deltakerne konkludere med at dialogen mellom spesialister og allmennleger ble bedre, samtidig med at både pasient og behandler melder tilbake om effektiv kommunikasjon via skjerm.
Faktisk ble kommunikasjonen noen ganger bedre via skjerm enn ansikt til ansikt på behandlerens kontor.
– Pasientene har vært veldig positive til tilbudet. Den største skepsisen til å gå i gang ligger ikke blant de som skal bruke tilbudet, men hos oss: spesialistene. På grunn av mer tilgjengelige kommunikasjonsverktøy, både i helsevesenet og hos befolkningen, bør spesialister tenke ut nye arenaer og nye metoder for behandling, mener Stensland.
Hovedmålet med forskningsprosjektet har vært å teste ut teknologiske løsninger som gjør det mulig å yte likeverdige tjenester, uavhengig av geografi, og gi god kommunikasjon mellom spesialister og fastleger.
Fastlegene får veiledning
I tillegg til at pasientene har fått møte en psykologspesialist via sikkerhetsgodkjente videosamtaler, innebærer prosjektet at sykehuset jevnlig har hatt veiledningsmøter med fastlegene via nett.
Slik får fastlegene mulighet til å gi bedre behandling av folk med psykisk sykdom.
Fastleger jobber ofte med mange kompliserte saker uten støtte. Tanken bak dette prøveprosjektet er at det skal ganske lite ekstra støtte til.
Gjennom prosjektet får både pasienter og fastleger tilgang til det internettbaserte selvhjelpsverktøyet MoodGym. Pasienten kan ta det i bruk alene eller sammen med fastlegen. Så kan psykologspesialisten kobles inn via Skype – fastlegen kan fortsatt delta sammen med pasienten hvis hun ønsker det.
Og når sykehus og fastleger har mer kontakt, mener forskerne at pasienten får et mer helhetlig behandlingsforløp.
God samtale
Psykologspesialist Jane Kjøterøe har ledet de fleste behandlersamtalene i prosjektet og har gjennomført over 150 Skype-konsultasjoner med i alt 15 pasienter.
– Det er selvsagt et for lite utvalg til å trekke konklusjoner, men tilbakemeldingene vi har fått er positive, sier hun.
Enkelte pasienter melder at kommunikasjonen blir mer konsentrert og ærlig. De kommer raskere til poenget.
Det er åpenbart godt å prate fra tryggheten i eget hjem, bekrefter sjefsforsker Nils Kolstrup ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
– En del pasienter synes det er vanskelig å møte opp på psykiatrisk poliklinikk. Derfor er det bedre å få behandling hjemme, sier Kolstrup.
Kroppsspråket er viktig
Disse Skype-samatalene ville ikke ha fungert like godt uten video, ifølge Kjøterøe.
– Det å se hverandre og lese hverandres kroppsspråk er også viktig. En pasient meldte at samtalen for hennes del ble mer ærlig med Skype enn over telefon, opplyser Kjøterøe.
Hun ser at teknologien kan gi flere muligheter i behandlingen.
– Istedenfor en vanlig 45 minutters samtale på kontoret kan jeg snakke med pasienten 10 minutter om morgenen og motivere til et mål som skal nås senere samme dag. Så kan vi snakke i flere korte bolker gjennom dagen, noe som kan hjelpe pasienten bedre i sin prosess.
Dette krever en annen organisering av arbeidsdagen til psykologspesialistene enn de er vant til i dag.
– Som behandler, må du da evne å organisere arbeidsdagen slik at dette går an, påpeker psykologspesialisten.
Kjøterøe vil heretter veilede poliklinikkene og andre ved sykehuset som ønsker å starte behandling via videosamtaler.
Fysisk kontakt forsvinner
Kjøterøe er nøye med å minne om at taushetsplikten må overholdes. Pasienten mottar en sikker Skypelink fra behandler foran hver samtale, som de logger seg inn på. Så ber hun alltid pasientene være bevisste på om de sitter slik at andre kan høre eller se videosamtalen.
Åpenbare ulemper ved å bruke Skype er at muligheter til fysisk kontakt forsvinner: Det å ta noen i hånda eller tilby litt papir hvis tårene kommer. Ellers ser ikke spesialistene så mye negativt ved metoden.
Fagpersonene som har deltatt i dette prosjektet, ser for seg at konsultasjoner via Skype kan utvides til å behandle flere sykdommer. Både psykiske og fysiske.
Stensland mener dette vil jevne ut forskjeller i helsetilbudet.
– Vi oppnår at vi kan gi mer likt tilbud til hele befolkningen uavhengig av geografi. Pasienter kan slippe en god del reisevei, og sykehuset kan spare penger ved å gjøre spesialisten tilgjengelig der pasientene er. Dette burde rulles ut i hele helse-Norge.