Dårligere hukommelse, svakere konsentrasjonsevne og større problemer med å finne de riktige ordene.

Det er noen av de kognitive problemene som en ny dansk studie kan dokumentere blant menn som har fått cellegiftbehandling for testikkelkreft.

På avanserte hjerneskanninger kan forskerne samtidig se at hjernens nettverk fungerer dårligere etter cellegiften. Disse endringene kan kanskje være nøkkelen for å forklare de kognitive problemene.

– Skanningene viser at cellegiftpasientene får et svekket nettverk i hjernen. Hjernen kan rett og slett ikke sende informasjon rundt like effektivt som før, sier Ali Amidi, som er hoveforsker bak studien og postdoktor på Enhet for Psykoonkologi og Sundhedspsykologi ved Aarhus Universitetshospital og Aarhus Universitet i Danmark.

Et oversett problem

Forskerne understreker at den nye studien ikke er et argument for å unngå cellegift – behandlingen redder livet til mange pasienter. Men det er likevel et viktig resultat fordi flere og flere pasienter i dag overlever kreft og skal tilbake på arbeidsmarkedet og sitt sosiale liv, påpeker Amidi.

– Poenget er ikke at man skal unngå cellegift. Men vi kaster lys på et problem som ofte har blitt oversett. Noen pasienter har hatt problemer med å få hjelp til kognitive problemer etter cellegift. Så forskningen vår er med på å sette fokus på at problemet eksisterer, sier Amidi.

• Les også: Finnes fotografisk hukommelse?

Christoffer Johansen, forskningsleder og overlege ved Kræftens Bekæmpelse, er enig i at det er viktig å få kastet lys over disse problemene.

– Hvis man får en kognitiv dysfunksjon, handler det om at man kan ha problemer med å huske, utføre oppgaver, gjøre jobben sin eller være til stede i en samtale. Det kan være et stort problem for den enkelte hvis det ikke fungerer like godt som før man fikk cellegift, sier Johansen. Han har ikke vært en del av den nye studien, men mener at studien er sterk og velutført.

Ikke kjent hvorfor skadene oppstår

En rekke studier – hovedsakelig på pasienter med brystkreft – har i de siste årene dokumentert at kreftpasienter kan oppleve hukommelsesproblem og andre kognitive problemer etter å ha blitt behandlet med cellegift.

Men det er fortsatt uvisst hvor utbredt problemet er og hvorfor det oppstår, påpeker Christoffer Johansen.

• Les også: Seiglivede myter om hukommelse

– For tiden er den store diskusjonen om det er selve kjemien i cellegift som er skyld i det. Noen studier viser at bare beskjeden om at man skal få cellegift, kan gi en kognitiv dysfunksjon. Så det kan være stress som forårsaker problemet. 

– Vi vet rett og slett ikke hvordan det henger sammen, sier Johansen, som forsker på senfølger etter kreft.

Dyrestudier: Cellegift kan nå opp til hjernen

Tidligere har forskerne ment at cellegift ikke kan nå hjernen.

Argumentet var at cellegiftmolekylene var for store å passere den såkalte blod-hjerne-barrieren, forklarer Ali Amidi.

– Men de siste årene har det blitt utført nye studier på mus og rotter der man kan se at selv om molekylene i cellegiften er store, kan de likevel finne veien til hjernen på forskjellige måter.

– Det viser at man skal ta problemet på alvor. Det er neppe bare stress. Selvfølgelig kan stress også føre til endringer i hjernen, men det ser ut til at cellegiften i seg selv har en effekt, sier Amidi.

Slik gjorde forskerne

I den nye studien bidro 64 danske menn – de fleste i tredveårene. De ble vervet til studien kort tid etter at de hadde fått stilt diagnosen testikkelkreft. Ved behandling for testikkelkreft fjerner man den syke testikkelen med en operasjon, og noen må også ha cellegift for å fjerne alle kreftceller.

– Alle blir operert, og i tillegg pleier det å være nødvendig med cellegift hos omkring en tredjedel av pasientene. Dermed kunne vi teste om det var forskjell på om pasientene fikk cellegift eller ikke, forklarer Amidi.

Alle de 64 mennene i studien ble hjerneskannet og fikk testet sine kognitive evner ved studiens start – det vil si rett etter operasjonen for testikkelkreft.

– Ved den kognitive testen fikk de gjennom halvannen time testet sin hukommelsesevne, konsentrasjon og en masse andre parametere. Vi brukte standardiserte nevropsykologiske tester, forklarer Amidi.

Ved hjerneskanningen skulle pasientene ligge helt stille i en time, mens Amidi og kollegene hans gjennomførte MR-skanninger som kunne kartlegge hvordan nettverket i hjernen fungerte.

Studien viste endringer

Senere fikk 22 pasienter cellegiftbehandling, mens resten av deltakerne var ferdigbehandlet etter operasjonen. Seks måneder senere ble alle igjen utsatt for de samme kognitive testene og hjerneskanningene. Her kunne forskerne tydelig se forskjell på de to gruppene, forklarer Amidi:

De som hadde fått cellegift, presterte dårligere på de kognitive testene.

Forskerne så tydelige endringer på hjerneskanningene – nettverket i hjernen fungerte ikke like effektivt. De samme endringene var ikke merkbare i gruppen av menn som ikke hadde fått cellegift, forteller Amidi.

Cellegiften som ble gitt i studien, var basert på stoffet cisplatin, noe som ifølge Amidi er en vanlig behandling for testikkelkreft.

Støtter tidligere forskning

Den amerikanske forskeren Brenna C. McDonald, som forsker innen samme felt, påpeker at studier av andre typer av cellegift også har påvist lignende endringer av hjernens nettverk, primært i studier på brystkreftpasienter.

– Den danske studien støtter tidligere arbeid på andre krefttyper som tyder på at cellegift kan føre til en redusert effektivitet i hjernens nevrale nettverk, noe som kan resultere i dårligere kognitiv funksjon, lyder det i en e-post fra Brenna C. McDonald, som er førsteamanuensis ved Center for Neuroimaging ved Indiana University School of Medicine i USA.

Hun påpeker også studien tyder på at menn som hadde svakere kognitive evner før kreftbehandlingen, så ut til å være mer utsatt.

Selv om McDonald mener at den danske studien er grundig og godt utført, har den sine begrensninger, påpeker forskeren.

– Akkurat som med all annen forskning var det visse begrensninger i studien, men disse minner om begrensningene i lignende arbeid. For eksempel er antallet pasienter i studien relativt lite, noe som kan påvirke hvor sikre studiets resultater er, men som sagt er studiens resultater i overensstemmelse med andre tidligere studier, mener McDonald, som også har skrevet en såkalt editorial – en redaksjonell kommentar – om den danske studien i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of The National Cancer Institute.

– Man blir ikke dement

Ali Amidi understreker at det er snakk om relativt små endringer av de kognitive funksjonene.

– Det er ikke slik at folk blir demente, men man husker kanskje bare litt dårligere enn før. Men hvis du har en jobb hvor det er viktig at du konsentrerer deg, kan det likevel bli merkbart, sier Amidi.

Han understreker at det fortsatt er uvisst hvor lenge etter cellegiftbehandlingen endringene varer. Tidligere studier av pasienter med brystkreft kan gi et hint, men det kan ikke nødvendigvis overføres til testikkelkreftpasienter fordi cellegiften er basert på andre stoffer, forklarer Amidi.

– I studien vår ser vi bare på pasientene over en relativt kort periode på seks måneder. Det store spørsmålet er om de endringene vi ser, er varige. Noen studier tyder på at mange brystkreftpasienter kommer tilbake til sitt opprinnelige nivå etter et år eller to. Men det er også enkelte studier der de som har fått cellegift, fortsatt klarer seg dårligere kognitivt etter 20 år, avslutter Amidi.

Referanser:

Ali Amidi mfl: «Changes in Brain Structural Networks and Cognitive Functions in Testicular Cancer Patients Receiving Cisplatin-Based Chemotherapy», Journal of the National Cancer Institute, mai 2017, doi: 10.1093/jnci/djx085 Sammendrag

T. Billiet mfl: «Recovery from chemotherapy-induced white matter changes in young breast cancer survivors?» , Brain Imaging Behavior, januar 2017, doi: 10.1007/s11682-016-9665-8 Sammendrag

A. Amidi mfl: «Long-term subjective cognitive functioning following adjuvant systemic treatment: 7–9 years follow-up of a nationwide cohort of women treated for primary breast cancer», British Journal of Cancer, juli 2015, doi: 10.1038/bjc. 2015.243 

V. Koppelmans mfl: «Neuropsychological performance in survivors of breast cancer more than 20 years after adjuvant chemotherapy», Journal of Clinical Oncology, april 2012, doi: 10.1200/JCO. 2011.37.0189 Sammendrag

V. Koppelmans mfl: «Global and focal white matter integrity in breast cancer survivors 20 years after adjuvant chemotherapy», Human Brain Mapping, mars 2014, doi: 10.1002/hbm. 22221 Sammendrag

Brenna C. McDonald: «Cognitive and Neuroimaging Effects of Chemotherapy: Evidence Across Cancer Types and Treatment Regimens», Journal of the National Cancer Institute, mai 2017, doi: 10.1093/jnci/djx096 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.