Hvilken storm er den verste vi har hatt i Norge?

Utenfor huset raser vinden. Inne har strømmen gått. Med et brak hører vi at dukkehuset ute i hagen blir røsket opp fra bakken og slengt utover gressplenen. Lekene løftes opp og flyr gjennom lufta. Plutselig smeller en gammel leketraktor rett inn i soveromsvinduet.

Stormen som raserte dukkehuset mitt, slo innover Midt-Norge for litt over 20 år siden. Ifølge Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt er dette den verste stormen som har truffet Norge i løpet av de siste 200 årene.

Det var den såkalte Nyttårsorkanen, som rammet store deler av landet den 1. januar i 1992.

Store ødeleggelser

Stein Kristiansen jobber med klimastatistikk og kvalitetssikring av meteorologiske målinger. Han mener nyttårsorkanen var den verste stormen, av flere grunner.

-  Årsaken ligger i hva vi målte av vindhastigheter, selve størrelsen på stormen og det omfattende skadeomfanget, forteller Kristiansen.

En orkan defineres av en vindstyrke på 32,6 meter i sekundet, over en periode på minst 10 minutter. I 1992 ble det på det meste ble det målt en vindstyrke på 45 meter i sekundet. I kortvarige vindkast var styrken oppe i omlag 62 meter i sekundet.

Rundt 50000 private eieindommer ble skadet og resulterte i dyre erstatningskrav for både forsikringsselskapene og Statens naturskadefond. Infrastruktur, skog, havbruksanlegg og kulturminner ble også truffet hardt av uværet.  

- Skadene traff ikke bare moderne bygg, men også gamle bebyggelser som vanligvis skånes fra en del av andre uvær, fortsetter Kristiansen.  

Voldsomme trykkforskjeller

- Det som skjer er at du får et veldig heftig forhold mellom mellom kald luft fra nord og varm luft fra sør, noe som skaper voldsomme trykkforskjeller, forklarer han.

Natt til 31. desember dannet det seg et lavtrykk i den kalde lufta utenfor Canada. Lufta støtte mot den varme lufta fra sør og førte til en rask utvikling av lavtrykket. På nyttårsaften kom satelittbildene som viste at lavtrykket hadde et skyfritt øye. Det tydet på en enorm eksplosivitet og det viste seg at lavtrykket hadde en fart på mer enn 25 meter i sekundet, rettet mot norgeskysten.

Når lavtrykket gikk i land, første nyttårsdag, slo det inn på verst tenkelig vis.

- Noe som spiller inn er hvor været slår i land. Det er klart at når det kommer inn over områder med mye mennesker, så er det mye som blir ødelagt, presiserer Kristiansen.

Lenge til neste gang

Kristiansen forsikrer om at slike værfenomen skjer ikke helt uten videre. På Meteorologisk institutt har de beregnet 200 år til neste gang en slik orkan vil treffe Mørekysten.

- Vi kan jo ikke si med sikkerhet at vi ikke kommer til å oppleve det samme igjen, men de beregningene vi har gjort tyder ikke på det, forteller han.

Om det kommer til å bli mer ekstremvær framover, er Kristiansen usikker på.

- Til alle tider har vi jo vind med varierende intensitet. I noen perioder har det vært mer storm og dårlig vær, men det kan nok ha noe med lavtrykkene å gjøre. Mange av de verste stormene forsvinner oppi Barentshavet uten at noen merker det. Det er når det kommer inn over land at det blir lagt merke til, påpeker han.

Heftigere enn Dagmar, svakere enn Katrina

Etter 1992 har flere stormer med heftig omfang truffet Norge. Blant annet ekstremværet Dagmar, som traff Midt-Norge, desember i 2011.

- Dagmar må nok ses på som en god nummer to. Fordi måleinstrumentene våre var bedre nå enn i ‘92 , kunne vi måle sterkere vindkast. Men middelvinden var ikke like høy som hos nyttårsorkanen, sier Kristiansen.

Selv om orkanen forårsaket enorme skader her til lands, var den fortsatt relativt svak, sammenlignet med andre tropiske orkaner. Orkanen Katrina som traff USAs sydøstkyst i 2005, hadde en vindstyrke på 75 meter i sekundet.

- Norge ligger helt nederst på skalaen. Det er for kjølig hos oss, og orkanens kraft avtar etterhvert som den krysser sjøen. Vi får jo rester av noen av de tropiske orkanene, men de er godt nede i stormstyrke når de treffer oss, forteller Kristiansen.    

Allmenningens tragedie

«Resultatene av vår samfunnsøkonomiske analyse viser at det […] vil være billigere å rydde opp etter utslippene enn å ha en statlig slepebåtberedskap,» uttalte konsulentene som vurderte behovet for et norsk vern mot oljesøl langs kysten.

Bedre etter snar enn føre var! Vi får håpe på det beste, og skure svaberg og vaske ærfugl hvis det skulle gå galt – det er mye billigere.

Norsk naturvern handler sjelden om hensyn til natur, det handler om penger. Penger spart eller tjent.

I teorien er vi nordmenn fryktelig gode på naturvern. Våre oppunder 30 nasjonalparker har reddet mer enn 23 000 kvadratkilometer urørt kapital fra å bli realisert av våre armeer av eiendomsutviklerne.

Den norske verneviljen fremstår som mindre imponerende, når du oppdager at den stort sett handler om å ta vare på stein, røys, fjell og vidde. Viljen til vern er beskjeden, når det gjelder områder der man kan tjene penger på annet enn fotturister.

Av og til skjer det likevel: Mitt lokale Tjøme har fått nasjonalpark, Færder nasjonalpark. Den omfatter noen busker og svaberg rundt hageporten min, og brer seg derfra utover i skjærgården – i et forsøk, prøver og håper jeg å tro, på å verne hardt presset natur, sentralt plassert i et av landets tettest befolkede områder.

Nå, ett år etter åpningen, har lokalavisene rukket å intervjue øyas forvaltere opp etter tapetet. Jeg vet derfor hvilke forhåpninger næringslivet kan ha. ”Naturen er et satsningsområde,” sier kommunenes nyansatte næringssjef på lokalavisas næringssider denne uken. De lokale krefter kan riktignok bli flinkere til å frakte turister ut i skjærgården, men hun tror på forbedring, for det kommende ”Nasjonalparksenteret blir et nav i reiselivssatsingen … et senter der naturen og vern av den er hovedelementet.”

Nytt bygg, ny vei

En nasjonalpark krever selvfølgelig et nasjonalparksenter. Det skal ligge på toppen av et svaberg, med fantastisk utsikt over holmer og skjær.

Det ligger for så vidt et bygg der oppe allerede men vår tid fordrer noe mer tidsriktig. Og for å få til det, må vi ha en vei. Det går for så vidt to veier opp dit allerede.

Administratorene sprenger i høst vekk 3500 kubikkmeter svaberg – for å få en mer tidsriktig vei opp til senteret der naturen og vern av den er hovedelementet.

Jeg fikk vite om planene under den høytidelige nasjonalparkåpningen for et år siden. Hornmuskk, nasjonalskald og ditto skuespiller var på plass, og ettersom alle andre var der også – ordfører, rådkvinne, fylkesmann og minister – tok jeg runden.

Jeg vet nå at det ikke skader å sprenge bort 3500 kubikkmeter svaberg – når det ligger utenfor nasjonalparkens grenser. Jeg vet også at 3500 kubikkmeter svaberg er nesten ingenting.

Må bare

Det kalles Allmenningens tragedie: Vi kan godt verne – jeg må bare ordne noe først…

Svaberg er noe vi aldri rører her på Tjøme, du får aldri bygge på dem, du får aldri sprenge i dem – du får ikke engang sette fra deg engangsgrillen. Slik skal det være i fremtiden også, men først skal rådkvinnen og næringskvinnen bare ordne noe. Når det er gjort, kan vi verne videre.

Dette er resepten på å kjøre naturen på ræva. Alle elsker natur. Ikke hogg regnskogen, ikke bygg i strandsonen, ikke slipp ut klimagasser, ikke fisk havet tomt, ikke søl olje, ikke rør svabergene!

På den annen side, én bitteliten 3500 kubikkmeters veiskjæring kan da umulig gjøre noe fra eller til? Verden er jo så stor, og Tjøme så bitte bitte liten.

Problemet er at vi er sju milliarder mennesker som Må bare.

Gnager langsomt

De som har kikket ut av flyvinduet på vei til Paris, Madrid, Roma eller Praha, har sett dyrka mark. Mil etter mil, time etter time. For ikke veldig mange år siden var Europa dekket av skoger på størrelse med Amazonas. De er borte. Jeg skal ikke argumentere for å bringe dem tilbake, ei heller romantisere en tid da folk stort sett hadde det verre enn i dag – jeg vil bare minne om at de uendelige skogene ikke ble hugget ned i én stor og planlagt berserkgang. Det gikk langsomt, veldig langsomt, og ingen hadde egentlig planlagt noe som helst. En åkerlapp her og en åkerlapp der. Noen trengte litt mer, og tok det. Og litt til. Og litt til.

Vi mennesker gnager oss over kloden, som soldatmaur gjennom nevnte Amazonas. Bak oss er det renspist. Hver og en av oss har ikke ødelagt veldig mye. Vi tar bare det vi synes vi fortjener. Likevel – dyr og planter dør i dag ut fortere enn de gjorde under katastrofen som drepte dinosaurene. Edward O. Wilson mener det forsvinner en art hvert kvarter. Og de dør først og fremst ut fordi vi hugger skog, drenerer sumper, bygger hus og veier.

Om 100 år er også regnskogene borte, millioner av arter forsvunnet. Med mindre noen har innsikt nok til å tenke at, søren heller – kanskje jeg ikke skal gjøre det?

Spørsmålet velfødde norske administratorer og ditto eiendomsutviklere bør stille seg, er om vi kan forlange at fattige land så mye som kontemplerer muligheten av å begrense seg, når vi selv bare må og må og må?

Politisk handlekraft

Selvsagt blir vei-fadesen pinlig for Tjømes winere og dinere en gang i fremtiden. Tre asfalterte veier fra parkeringsplassen, opp til naturvernsenteret. Og, når vi allikevel er i farta, nytt servicesenter for båtturistene, nysprengt inn i svaberget under det landskjente Vippefyret.

På den annen side, det viser politisk handlekraft, omtrent som da Tønsberg politikere og eiendomsutviklere i 1970 raserte halve byens trehusbebyggelse, og erstattet den med tidsriktig arkitektur. Turistene vil nok strømme til det tidsriktige senteret der naturen og vern av den er hovedelementet, og fra det nysprengte servicesenteret kan lokale entreprenører frakte dem ut i den urørte naturen. Næring er næring, sprengt er sprengt, og nasjonalparksenter er nasjonalparksenter.

Vi forventer både nasjonalskald og skuespiller til snorklippingen.

Samtidig, litt lenger ut i fjorden, har Holte Consulting og Vista Analyse altså funnet det regningssvarende å la olja flyte, og heller vaske opp etterpå.

«Shellshock» utnyttes allerede i angrep

Shellshock, sårbarheten i kommandotolken bash som ble offentlig kjent denne uken, blir allerede utnyttet av ondsinnede. Dette forteller blant annet AlienVault Labs til Threatpost.

AlienVault skal ha ved hjelp av en «honningkrukke» ha lokket til seg to ulike skadevarer som forsøker å utnytte sårbarheten. Den ene skal være en ombygd IRC-bot skrevet i Perl. Denne forsøker å bygge et botnet som kan brukes til å utføre DDoS-angrep. Koden til skadevaren inneholder uttrykk på rumensk.

Den andre skadevaren laster ned og kjører et bibliotek som både stjeler informasjon på systemet og fungerer som en DDoS-bot.

Ormer
Begge de to skadevarene skal ha dataormlignende egenskaper, ved at de søker etter andre, sårbare enheter og spres videre til disse ved hjelp av metoder som ikke enkelt kan sperres ved hjelp av en brannmur. Port 80, som brukes av vanlig webtrafikk (HTTP), er et eksempel på dette.

Allerede onsdag denne uken skrev sikkerhetsforskeren Robert Graham at Shellshock-sårbarheten har egenskaper som er «wormable».

Graham er blant dem som har publisert et enkelt konseptbevis for utnyttelse av Shellshock. Angriperne som står bak den ene ormen skal i stor grad ha brukt dette konseptbeviset. Ifølge Wired inneholder koden til ormen en hilsen til Graham, «Thanks-Rob».

Fordi bash er installert på svært mange systemer, og dessuten brukes av mye programvare som kjøres på mange av disse systemene, er det svært vanskelig å danne seg en oversikt angrepsvektorene som kan brukes av ondsinnede for å utnytte Shellshock-sårbarheten. Blant enhetene som kan være spesielt utsatt, er bredbåndsrutere hjemme hos helt vanlige internett-brukere. Mange av disse vil aldri oppdatere programvaren i ruterne, rett og slett fordi de ikke vet at de bør gjøre det, og dessuten ikke vet hvordan dette eventuelt kan gjøres.

Synspunkter
Avsløringen av Shellshock, som forøvrig også er navnet på et spill for bash fra 2012 (se tvitringen fra Mikko Hypponen ovenfor), har også understreket at sårbarheter kan eksistere i programvare i flere tiår, uten å bli oppdaget. Selv om bash er svært mye brukt, også av giganter som Amazon og Google, og at koden hele tiden har vært åpen for innsyn, siden det tross alt dreier seg om fri programvare, så har sårbarheten ikke blitt oppdaget i løpet av de mer enn 20 årene som har gått siden den ble skrevet.

En teori som taler til fordel for åpen kildekode er at det at «mange øyne» kan se over koden og dermed raskere oppdage sårbarheter enn det som er mulig dersom bare få personer har denne muligheten. Nevnte Graham skriver i et blogginnlegg at denne teorien nå er motbevist – ikke fordi det ikke vil kunne oppdages flere sårbarheter når mange studerer koden, men fordi det i virkeligheten ikke er slik at mange studerer programvarekoden. Det mener i alle fall Graham, som begrunner dette med at sårbarheter som Shellshock og Heartbleed ville ha blitt oppdaget for lenge siden, dersom mange faktisk lette etter slike feil.

Programvareutvikleren Poul-Henning Kamp, som er mest kjent for å stå bak programvare som Varnish og md5crypt, samt viktige bidrag til FreeBSD, skriver i en kommentar i danske Version2 at funksjonaliteten som gjør Shellshock mulig, kan sammenlignes med SQL-injisering og autorun.inf i Windows.

– Alle de tre tingene baserer seg på den samme fundamentale hjerneblødningen: Å eksekvere data som kode uten å ha blitt bedt om det, skriver Kamp.

Dette er EUs personvernkrav til Google

Google gjennomførte i 2012 en omfattende endring av selskapets personvernpolicy, til relativt store protester fra blant annet europeiske datatilsyn. Google tidligere hadde separate personvernregler for de fleste av selskapets tjenester. Regelverket som ble innført i 2012, gjelder derimot for de fleste av selskapets tjenester. Noe av hensikten med endringen var å kunne dele brukerdataene på tvers av tjenestene, noe som blant annet har gjort Google Now mulig.

Kort tid etter at Google innførte den nye policyen, startet de europeiske datatilsynene en etterforskning for å se om Googles nye personvernpolicy er i overensstemmelse med europeisk datavern-lovgivning. Senere har også flere europeiske land etterforsket de samme forholdene, basert på nasjonal lovgivning.

Denne uken sendte Article 29 Data Protection Working Party, en uavhengig sammenslutning av datatilsynene i EU-landene, et brev til Google-sjef Larry Page hvor det opplyses at etterforskningen har avdekket flere problemer knyttet til personvernpolicyen og kombineringen av data på tvers av tjenester.

I brevet går det fram at Article 29 Data Protection Working Party har utarbeidet et dokument som ikke bare presenterer hva datatilsynene krever at Google gjør endringer i, men som også kommer med forslag om hvordan endringene kan gjennomføres.

Dokumentet, eller veiledningen, er tilgjengelig her.

Der opplyses det blant annet at man ikke kan vente at brukere leser oppdateringer i tjenestevilkårene til Google for å bli gjort kjent med viktige, nye hensikter med innsamling, prosessering, deling og annen bruk av brukernes personlige data, men at slike hensikter må presenteres i personvernreglene.

– Når Google lar nye instanser samle inn data, må selskapet tydelig informere brukerne om de nye mottakerne og dataene som de tillates å samle inn. For eksempel la Google nylig til uttrykket «and our partners» til utvalget av instanser som kan samle inn anonyme identifikatorer når brukere besøker Google-tjenester. Men Google opplyser ikke om hva slags type instanser disse partnerne er eller hvordan de vil bruke de innsamlede dataene.

De europeiske datatilsynene skriver at Google i større grad må informere og innhente samtykke fra passive brukere før deres personlige data prosesseres. Dette kan blant annet gjelde på nettsteder hvor Google Analytics eller DoubleClick-annonser er i bruk. Blant løsningsforslagene som presenteres, er en mulighet for brukerne til å deaktivere Google Analytics på midlertidig eller permanent basis.

Det kreves også at Google tydeliggjør hva selskapet faktisk gjør, i stedet for å skrive at uttrykk som «… kan det hende vi …» og «dette kan for eksempel omfatte …». Det bør i stedet uttrykkes som «dersom du bruker tjenestene A og B, vil vi …». For Google kan dette dog bety at betingelsene og reglene oftere må endres.

Article 29 Data Protection Working Party krever også at alle brukere, både de som er logget inn på Googles tjenester, de som bruker tjenestene uten å være logget inn, samt de passive brukerne, gis bedre mulighet til å kontrollere bruken av sine personlige data.

Datatilsynene mener dette dels kan løses ved å gjøre dagens dashbord for kontoinnstillingene lettere tilgjengelig, å sørge for at dette inkluderer alle Google-tjenestene, å gjøre valg om samtykke tilgjengelig via denne siden, samt å tilby en tilsvarende løsning for brukere som ikke er innlogget, men som kjennes igjen ved hjelp av blant annet cookies.

Det kreves også at de europeiske datatilsynene får innsyn i eller tilgang til Googles policyer og prosesser for lagring av alle personlige data og anonymiseringen av disse. Selskapet bør også begrunne lagringsperiodene for ulike typer data.

I hvilken grad Google vil følge kravene, er dog uklart. Sanksjonsmidlene for personvernbrudd i de europeiske landene ser ut til å være ganske begrensede, sammenlignet med inntektene til selskapet. Til Reuters sier Al Verney, en talsperson for Google, at selskapet er mottakelige for tilbakemeldingene fra tilsynene og ser fram til å diskutere listen med retningslinjer.

– Ingen er hevet over loven

Apple og Google har gjort mobilene sine for sikre, mener FBI-sjefen James Comey. Comey snakket med pressen i FBI-bygget i Washington, og forteller at han er bekymret over selskaper som setter seg over loven.

Med dette mener han Googles og Apples nye satsninger på personvern, der det er svært vanskelig å få låst opp deres nye operativsystemer av for eksempel politifolk, selv med rettsordre.

Forrige uke bekreftet Apple at deres nye iOS 8 kommer med avanserte personverninnstillinger som skal gjøre det umulig å låse opp iPhone eller iPad uten å ha en passkode. Ikke en gang Apple selv skal kunne gi regjeringen eller politiet tilgang til brukernes bilder, meldinger, kontakter eller annet innhold, så lenge det er beskyttet med en passkode.

Slike beksyttelsesmetoder blir stadig mer utbredt etter Edward Snowden-avsløringene, og stadig flere selskaper gjør det vanskeligere for regjeringsorganer å få tilgang til data.

Det er dette FBI misliker. Comey påpeker at han respekterer brukernes behov for å beskytte sine private data, men regjeringen i USA kan i ekstreme tilfeller (for eksempel ved terrorangrep) trenge å komme inn på individuelle enheter. Comey har troen på at alle begjæringer for tilgang til låst data skal først utføres etter tydelig rettsordre, men å markedsføre et «skap som aldri kan låses opp» henger ikke på grep, mener FBI-sjefen.

Comey forteller at FBI har hatt samtaler med både Apple og Google angående dette, og sier at Google nå markedsfører Android på samme måte – «kjøp vår mobil, og loven kan aldri få tilgang til den, selv ikke med rettsordre».

Ifølge Comey vil det en dag komme en situasjon der de kan redde mange liv ved å få tilgang, med juridisk godkjenning, til en kidnappers eller en terrorists telefon. FBI-sjefen mener også at etter NSA-avsløringene har publikum blitt bevisste på personvern, men at denne bevisstheten kan føre til uforutsette konsekvenser.

Nå får Myanmar «summetone» av Telenor

Lørdag blir en merkedag for Telenor. Da åpner deres flunkende nye mobilnettverk i Myanmar, melder selskapet.

Først ut er Mandalay, en populær turistdestinasjon og landets nest største by med rundt én million innbyggere.

Der skal mobiltjenestene med GSM og 3G-dekning være tilgjengelig ved 1.500 butikker fra i morgen. I løpet av kort tid skal også hovedstaden Nay Pyi Taw og storbyen Yangon knyttes opp, før utrullingen fortsetter øvrige steder i det folkerike landet.

Samlet bor det nær ni millioner i disse tre byene. Telenor oppgir at de innen få uker vil åpne for salg av tjenestene ved mer enn 12.000 forhandlere.

Denne «blitz»-utrullingen er del av telegigantens velprøvde massemarkedsstrategi og distribusjonsmodell. Lokalt har Telenor nå 400 ansatte i Myanmar. Det oppgis at 80 prosent av dem er myanmarske.

Landet i Østen er kjent for sin unike kulturarv og gullkledde pagoder. Staten som før het Burma var inntil for få år siden hermetisk lukket for omverden og styrt av en millitærjunta.

– Vi opplever det som svært meningsfylt å kunne bidra til den raske utviklingen av landet. Det gjør vi ved å sikre befolkningen tilgang grunnleggende infrastruktur som danner grunnlag for nye vekstområder for Myanmar. Telenor vil tilby produkter og tjenester som kan inkludere alle i landets digitale fremtid, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

For å lykkes i konkurransen og nå ut i massemarkedet skal Telenor selge simkort som vil koste 1500 myanmarske kyat, litt under 10 norske kroner stykket. De vil selge både abonnement og ladekort. Prisen for en samtale blir 25 kyat tilsvarende 16 øre per minutt.

9 millioner færre
Myanmar har 51,4 millioner innbyggere, ifølge en fersk folketelling. Det er langt færre enn de 60 millioner menneskene som Telenor har operert med da de planla å investere der, skrev Dagens Næringsliv nylig.

Konkurrenten har forsprang
Telenor får hard konkurranse fra den andre heleide utenlandske mobiloperatøren som har vunnet lisens i landet. Ooredoo fra Qatar startet ifølge NTB sin drift i de tre største byene i august, og har allerede sikret seg én million kunder.

– Apple visste om iCloud-hull

Det har blitt skrevet mye om det nylige innbruddet i iCloud-tjenesten til Apple, der en lang rekke kjendisbilder ble lekket ut til deres store forargelse. Mistanken rettet seg mot et «brute force»-angrep der uvedkommende forsøkte å overvelde iCloud-påloggingen med et stort antall passord, frem til man til slutt kom seg inn.

Bildelekkasjene førte til FBI-etterforskning, og Apple selv uttalte at iCloud skal sikres ytterligere, blant annet med mer omfattende tostegs-verifisering og epost-varslinger. Disse tiltakene er nå rullet ut.

Det kan imidlertid hende at Apple visste om sikkerhetshullet allerede så tidlig som mars i år, ifølge en sikkerhetsforsker (via The Daily Dot).

Utvikleren, Ibrahim Balic, skal ha sagt i fra til Apple om sine funn allerede da. Balic sendte en epost til Apple den 26. mars om at han hadde oppdaget en måte å forbigå sikkerheten på. Apples sikkerhet skulle beskytte mot nettopp brute force-angrep, men Balic informerte selskapet at han hadde klart å forsøke 20,000 passord-kombinasjoner på flere kontoer, med hell.

Balic meldte også inn feilen via et skjema for å sende inn feil.

Senere, i mai i år, skal Apple ha etterlyst mer informasjon om problemet, som tydeligvis ikke hadde blitt løst.

Først nå i september ble det altså mye oppmerksomhet rundt denne typen angrep – selv om det ikke er garantert at bildelekkasjene kom via det samme sikkerhetshullet.

Det var ikke første gangen Balic hadde meldt inn sikkerhetsfeil til Apple: Sommeren 2013 hadde han identifisert et hull i Apple Developer Center, noe som førte at den aktuelle nettsiden ble øyeblikkelig tatt ned. Han hadde imidlertid ikke blitt kredittert for oppdagelsen før han gikk offentlig ut med informasjonen.

Selv om sikkerheten til iCloud er blitt merkbart skjerpet siden skandalen, er det fortsatt en del som gjenstår. F-secure påpeker blant annet hvor enkelt det er å gjette seg frem til sikkerhetsspørsmål som skal brukes hvis man har glemt passordet. Spørsmålene er veldig grunnleggende, og svarene kan kjapt finnes ut av, spesielt hvis man er ute etter kjendis-kontoer – mye personlig informasjon om kjente mennesker kan jo finnes ut relativt enkelt.

Henger ut navngitt Apple-ansatt

Det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg har valgt å navngi en mellomleder i Apple, som angivelig ansvarlig for kvalitetssikring av iOS 8.0.1, den feilslåtte oppdateringen som ble trukket tilbake denne uken.

Men det stopper ikke der.

Samme mann skal ha vært ansvarlig også for kvalitetssikring av Apple Maps, kartløsningen som i 2012 ble en av de flaueste øyeblikkene i selskapets historie.

Flere i Apple, deriblant arveprins og direktør Scott Forstall fikk sparken etter at kartene viste seg å være svært mangelfulle, misvisende og i visse tilfeller rent livsfarlige.

Mellomlederen ble fjernet fra kart-teamet som følge av fadesen, men i stedet for å miste jobben skal han ha blitt overført til kvalitetssikring av operativsystemet, hevder anonyme kilder overfor nyhetsbyrået.

digi.no velger å ikke navngi personen (vennligst respekter dette i debatten) fordi saken i Bloomberg ikke er bekreftet.

Det er heller ikke slik at noen enkeltperson alene er ansvarlig for oppgaven med å teste og kvalitetssikre programvare i et selskap av Apples størrelse. Mellomlederen som blir hengt ut er del av et større team, og det er ansatte også over ham som de rapporterer til igjen.

Beklager
Apple har ved begge tilfellene, altså utgivelsen av Apple Maps og nå iOS 8.0.1 unnskyldt seg overfor brukerne. Sistnevnte oppdatering førte til at enkelte iPhone mistet dekning og fingeravtrykkleseren sluttet å fungere.

En ny oppdatering 8.0.2 er allerede utgitt, som skal fikse disse problemene. Den kom bare ett døgn senere. Apple sier i en uttalelse at færre enn 40.000 iPhone 6 og iPhone 6 Plus-enheter skal ha vært berørt av problemene som 8.0.1-versjonen skapte.

Norman tror på nettskyen

LYSAKER (digi.no): Den 29. september, mandag i neste uke, lanserer norske Norman et helt nytt sikkerhetsprodukt for SMB-markedet. Produktet kalles for Norman Security Portal (NSP) og kan brukes av både kunder og partnere til å rulle ut og administrere endepunktsikkerheten i nettverket til kundene.

Normans eksisterende bedriftsløsninger med sentral administrasjon kjøres på en server installert hos den enkelte kunde.

– En stor del av kundene er små eller mellomstore virksomheter som ofte ikke ønsker å drifte maskinvare selv, forteller Kristian Bognæs til digi.no. Bognæs leder utviklingsavdelingen til Norman.

– For omtrent tre år siden begynte vi å snakke om å ta den lokale serverløsningen og flytte den opp i nettskyen. For å gjøre dette måtte vi begynne forfra, da de gamle komponentene ikke lenger passet. Vi ville dessuten være helt sikre på å gjøre det hele riktig fra starten av, forteller Bjørn Lilleeng. Han har tittelen Technical Integration Manager hos Norman og har rollen som produkteier for portalprosjektet.

I forarbeidet til prosjektet har Norman involvert eksterne rådgivningsinstanser som blant annet har understreket viktigheten av at Normans partnere – altså som bedrifter som selger og tilbyr support for Normans løsninger for sluttkunder – tilbys enkel administrasjon og overvåkning av løsningene hos sine kunder.

– Én ting er at det er enkelt. Noe annet er at man har teknologi som fungerer, sier Lilleeng.

Store endringer
Lilleeng forteller at fram til omtrent 2002 mente Norman at selskapet kunne gjøre hele jobben selv.

– Men det er ikke lenger mulig dersom man ikke er veldig store. I stedet har vi valgt å bruke kompetansen vår til å lage en sikrest mulig plattform for våre kunder, basert på både egne og eksterne løsninger, sier Lilleeng.

Dessuten ble Norman før nyttår i fjor splittet, ved at Norman Shark-virksomheten, som drev med det Lilleeng kaller for det grunnleggende – skadevareanalyse og -signaturer – ble solgt til amerikanske Blue Coat.

– Dette gir oss stor fleksibilitet. Det er vanskelig å snu seg raskt dersom man har investert veldig tungt i én løsning som etter hvert blir avleggs, sier Lilleeng.

– Det som befinner se på endepunktet, vil helt sikkert endre seg i løpet av nærmeste framtid. Man må ha infrastruktur som tar høyde for endringer.

Oppbygning
NSP består i hovedsak av tre ulike lag. På endepunktene eller klientene kjøres et sett med agenter. Disse kommuniserer med nettskyen via et eget kommunikasjonslag som kalles for «Framework 2». Ifølge Lilleeng er dette et grensesnitt mellom agent og sky som skal kunne håndtere nær sagt hva som helst av funksjonalitet i agentene, noe også skydelen skal være forberedt på.


En rammeverk med programmeringsgrensesnitt forbinder agentene på endepunktene med Norman Security Portal i nettskyen.

– Skydelen behøver ikke ha detaljkunnskap om hva som skjer nederst, på endepunktet, sier Lilleeng.

Når NSP lanseres på mandag, vil den foreløpig bare være utstyrt med Normans egen antivirus-komponent. Men Norman har klare ideer om andre agenter som skal tilbys litt lenger fram i tid, selv om prioriteringen ennå ikke er fastsatt.

En foreløpig liste består likevel av modulene Secure Patch, Secure Surf og Secure Firewall. Dette er moduler som vil leveres av eksterne leverandører. Foreløpig vurderer Norman to potensielle leverandører av patch-løsningen – altså en løsning for oppdatering av programvare – og én leverandør for sikker surf.

– Det er to kriterier velg valg av leverandør – kvalitet og at det finnes et SDK (Software Development Kit, journ. anm.) for integrasjon med vår løsning, forteller Lilleeng.

Nye ideer
Gjennom kunder og partnere har Norman fått kunnskaper om nye ønsker og behov. Blant annet er det partnere som ønsker mer grunnleggende informasjon sett fra et vedlikeholdssynspunkt.

– En kan gjøre veldig mye ved å ha en agent på maskin og sende data fra denne opp i skyen. Et eksempel er å få informasjon om når det ble patchet sist. Dette er lett å implementere, men vi må få ideen. Et annet eksempel er hva som skjer dersom agenten installeres over en eksisterende løsning. Det blir ikke dobbel sikkerhet av å ha to konkurrerende løsninger, i stedet blir det krøll, sier Lilleeng.

– Vi planlegger en avinstalleringsmodul som skal kunne lete etter gamle installasjoner og fjerne dem eller varsle dersom det ikke går. I blant er det et spetakkel å fjerne dem, sier han.

Portalen
Portalen er verktøyet hvor både partnere og kunder kan administrere og få oversikt. Kundene får selvfølgelig bare se sitt eget nettverk, mens partnerne har oversikt over nettverkene til alle sine kunder via det samme grensesnittet. Blant annet kan partnerne se hvilke kunder som for øyeblikk har størst problemer med skadevareinfeksjoner.

Kundeseksjonen i partnerutgaven av portalen er delt i to, «Managed» og «Unmanaged». Kunder som vises under «managed» overlater hele administrasjonsjobben til Norman-partneren. «Unmanaged»-kundene har derimot valgt å gjøre dette selv, men ifølge Lilleeng kan de raskt velge å gjøre seg selv «managed» dersom de får problemer de ikke greier å løse selv. Men ved å gjøre dette, får partnere tilgang til kundens nettverk.

Noe av hensikten med den nye portalen er å gjøre administrasjonen enklere for partnerne.

– Dette gir dem mer tid, slik at de kan håndtere flere kunder, forteller Isabella Alveberg, COO i Norman, til digi.no.


Klient-installasjonsfilene er unike for hver kunde og bruker.

Også installasjonen av agentene på endepunktene kan gjøres uten at partneren er nødt til å besøke kundene. Installasjonsprogramvaren er unik for hver kunde og bruker og kan rulle ut på en rekke ulike måter, inkludert via Active Directory eller fra en minnepinne.

– Uansett hvor i verden den installeres, vil den kobles seg til på rett sted, forteller Lilleeng.

Normans nettskyløsning kjøres hos Availo.

Ifølge Lilleeng har Norman tatt konsekvensen av at mange kunder og partnere ville ha hosting i Skandinavia, og at USA var uaktuelt.

Ifølge Bognæs har Norman i dag omtrent 250 000 kunder som bruker løsningene Norman Endpoint Protection og Norman Enterprise Security Suite. Norman regner med at mange av disse vil gå over til nettskyløsningen over tid.

– Det vil dekke nye krav hos eksisterende kunder, men hovedmålet med lanseringen er å kapre nye kunder, sier Lilleeng.

Samtidig er det ifølge Bognæs også kunder som ønsker å ha løsningen hos seg selv, i stedet for i nettskyen. Så Norman har ingen umiddelbare planer om å fase ut de eksisterende løsningene.

Hackere slo til mot dansk forsvarsindustri

København (NTB-Ritzau): Danmarks forsvarsindustri skal i årevis ha blitt utsatt for massiv spionasje, melder Danmarks Radio.

– Angrepet var ledd i en global kampanje som handlet om å tilegne seg komponenter og teknologi som blir brukt i militærindustrien, herunder F-35-prosjektet, sier en kilde til DR.

– Det var snakk om et angrep som var avansert, målrettet, og som pågikk over en lengre periode, sier Thomas Lund Sørensen, sjef for kybersikkerhet i den danske etterretningstjenesten, til DR.

Flere kilder peker på at en hacker med forbindelser til det kinesiske militæret trolig sto bak spionasjen.

Norge er også et av partnerlandene i det amerikanske kampflyprosjektet F-35. (©NTB)