Spedbarns språkevner utvikles gradvis i løpet av deres første år. Fra gråting og gurgling til utforming av stavelser, dannes etter hvert barnets første ord.

De tilsynelatende meningsløse lydene ser ut til å ha en stor betydning for hvordan barnet lærer språk. 

Men for barn med nedsatt hørsel, uteblir den samme utviklingen, mener amerikanske forskere.

Må høre seg selv

Tidligere har det vært påvist at barn lærer mye av at voksne prater baby-språk til dem. 

- Hørsel er et kritisk aspekt for barns motivasjon til å lage lyder, sier Mary Fagan i en pressemelding. Hun har forsket på forskjeller i språkutvikling hos barn med og uten god hørsel.

Ved å sammenligne vokaliseringen, eller bablingen, hos 27 barn med normal hørsel og 16 barn med sterkt nedsatt hørsel, så Fagan en tydelig forskjell mellom de to gruppene.

Barna med dårlig hørsel lagde betydelig færre lyder enn de andre.

Derimot så hun ingen tydelige skiller mellom hvor ofte barna gråt eller lo.

Implantat til stor hjelp

Barna som hadde nedsatt hørsel, var alle kandidater for cochleaimplantat, som kan gi hørselen tilbake hos mennesker med en bestemt form for nedsatt hørsel.

Etter at barna fikk implantat i løpet av studien, fikk pipa en helt annen lyd. Plutselig var forskjellen mellom de to gruppene utjevnet.

- Dette støtter opp om viktigheten av screening av hørsel og tidlig bruk av cochlearimplantat, slår Fagan fast.

- Spedbarn lærer så mye gjennom lyd i sitt første leveår. Vi vet at læring fra andre er viktig for barnas utvikling, men hørsel tillater spedbarn å utforske sine egne vokaliseringer og lære gjennom sin egen kapasitet til å lage lyd, sier Fagan.  

Referanse:

Fagan, M.K. Frequency of vocalization before and after cochlear implantation: dynamic effect of auditory feedback on infant behavior. Journal of Experimental Child Psychology (2014)

– Hele 90 prosent av Facebook-brukerne sier de blir glade når venner liker meldinger og bilder de legger ut, sier Berit Skog, som forsker på sosiale medier.

Skog er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun stilte en del spørsmål om sosiale medier under Forskningstorget i Trondheim forrige helg.

Tre av ti av de spurte sier at mange «likes» styrker selvtilliten deres. Hver fjerde bruker blir skuffet om de får få «likes».

Unge deltakere

Til sammen 440 personer over 13 år deltok i undersøkelsen. Samtlige av dem brukte Facebook. Det var kravet for å få bli med på undersøkelsen denne gangen.

Nå skal det sies at undersøkelsen i stor grad mottok svar fra unge folk, og ikke gjenspeiler situasjonen om du ser på alle aldersgrupper under ett. Mange av dem som besøkte Forskningstorget tilhørte skoleklasser.

Halvparten av dem som svarte var skoleelever, 20 prosent studenter, 27 prosent i arbeid og bare tre prosent svarte «annet» under statusen.

Dermed gir undersøkelsen mest et bilde av de unges vaner på sosiale medier, samtidig som den gir et bilde av nye digitale trender.

Facebook under press

Ingen imperier varer evig. Facebook er under press fra andre sosiale medier.

– De unge er blitt multidigitale, sier Skog.

YouTube ble brukt av 94 prosent av dem som svarte. Men Snapchat er også populært med hele 86 prosent oppslutning.

– Snapchat er vinden for tida, og blant unge er det en sterk konkurrent til Facebook, sier Skog.

• Les også: Tekst viker for bilder

De yngre bruker jevnt over Facebook annerledes enn de voksne gjør. De oppdaterer ikke statusen så ofte, men poster isteden portrettbilder for å få «likes», de liker andres bilder og gjør gjerne avtaler på Facebook. Chatte-funksjonen er spesielt populær blant de unge.

Snapchat brukes i stor grad for å sende tullebilder og korte beskjeder, eller situasjonsbilder med tekst. Helt korte formuleringer. Men det er også vanlig å sende bilder av maten du spiser, omgivelsene, fine selfier eller portretter og treningsbilder.

Bruker flere medier

Både Spotify og Instagram ligger høyt på listen over sosiale medier som brukes av mange. Rundt 80 prosent av de spurte bruker disse to.

• Les også: Berit Skogs blogg på forskning.no

Twitter og kortvideotjenesten Vine har bare halvparten så mange følgere blant de spurte som Instagram og Spotify har. Bare rundt 40 prosent bruker disse tjenestene.

– Twitter er mer blitt en arena for debatt og det å følge kjendiser eller andre du er interessert i, og retter seg kanskje ikke på samme måten mot de yngste.

– De helt unge er ikke helt der enda, sier Skog.

Linkedin brukes av rundt hver fjerde av de spurte. Det har nok også med alderssammensetningen å gjøre. Linkedin er rettet mot studenter og arbeidstakere som er interessert i å knytte nettverk. Det oppfattes ikke som like relevant for de yngste brukerne.

Få bruker «mobbeapp»

Den sosiale spørretjenesten Ask.fm er den såkalte «mobbeappen». Trondheim kommune har stengt av tilgangen til dette mediet på sine PC-er, og bare 13 prosent av de spurte bruker den.

Datetjenesten Tinder brukes av 13 prosent av de spurte. Det er interessant at så vidt mange bruker denne appen, mener Skog.

– Det signaliserer at dating og sjekking via Tinder er populært i de aktuelle aldersgruppene.

Skog skal følge opp undersøkelsen fredag under Reseachers’ Night, som også er en del av Forskningsdagene, dag. Da blant elever i videregående skole.

Neste år skal sprayen testes ut blant 260 reelle overdosetilfeller i Oslo og Trondheim.

Hvert år er det 1000 uttrykninger med ambulanse knyttet til overdose i Oslo. 

– Det er langt flere som dør av overdose i Norge enn av trafikkulykker. Rusmisbrukere fortjener nye medisiner, i likhet med andre pasientgrupper, mener Arne Skulberg, anestesilege og doktorgradsstipendiat ved NTNU. 

Han har sammen med professor Ola Dale og forskerlinjestudent Ida Tylleskär ved NTNU, utviklet en nesespray mot overdose. Målet er at nesesprayen skal bli delt ut til alle rusmisbrukere, politi, vektere og ambulansepersonell slik at flere liv kan reddes. 

Slutter å puste

– Mange av overdosedødsfallene skjer etter en pause i misbruket, som for eksempel etter et soningsforhold, forteller Skulberg.

Når det blir for mye heroin i kroppen bedøves pustesenteret i hjernen. Rusmisbrukeren puster altfor sakte, eller slutter helt å puste.

Døden inntreffer hurtig og ubarmhjertig hvis det ikke gis pustehjelp eller settes en sprøyte med motgift. I dag setter ambulansepersonell sprøyter. Noen ganger rett i en muskel, andre ganger rett i blodåren.

Alle kan gi motgift

Det er ikke alle narkomane som er i stand til å gi pustehjelp til en kompis munn-til-munn. 

Det er heller ikke alle vektere, pårørende eller ansatte på hospitser som føler seg kompetente til verken å sette sprøyter med motgift, eller å gi munn-til-munn til narkomane.

- Med denne nesesprayen kan alle lett gi livgivende og effektiv hjelp, sier Skulberg, som jobber i ambulansetjenesten i Oslo i tillegg til å være forsker. Han har sett og erfart hvor ille det kan gå. 

Høy risiko for blodsmitte

– Vi finner de vil skal hjelpe i et smug, bak en container eller under en bru. Det kan være mørkt og arbeidsforholdene er krevende. Det vil være til stor hjelp å slippe å sette sprøyter under slike forhold. Når rusmisbrukeren våkner etter en overdose, kan de være både sinte og redde. I oppstyret hender det at ambulansepersonell blir stukket av den samme sprøytespissen som ble brukt på rusmisbrukeren, sier han.

– Det er høy risiko for blodsmitte for de som jobber med narkomane. Med en nesespray slipper man søl med blod og smittefaren minimeres, sier Ola Dale.

Testet på 17 medisinstudenter

I mange år har medikamentet Nalokson blitt brukt i sprøyteform – som motgift ved heroinoverdoser. Det samme medikamentet blir nå brukt i nesesprayen.

Det har vært krevende å finne den riktige doseringen. Forskerteamet har testet ut sprayen på 17 medisinstudenter, og sammenlignet dette med å sette medikamentet intravenøst.

Målingen gikk ut på å sjekke hvor stort opptak i blodet som skjer med de ulike metodene. Medikamentet virker kun hvis duhar heroin eller tilsvarende midler i kroppen. Det eneste testpersonene opplevde var litt ubehag i nesen. Resultatet av opptak i blodet gjennom nesen var ifølge forskerne meget lovende.

Både sprøyte og spray

Når nesesprayen nå skal testes ut på rusmisbrukere, får ambulansepersonell en pakke med både spray og sprøyte som begge skal brukes ved overdose.

Det er medikament kun i den ene av dem. Studien er såkalt blindet ettersom vurderingskriteriene for hva som fungerer best, ikke er helt presise.

Når ambulansepersonell kommer til en overdosesituasjon gir de først pustehjelp. Så skal både sprøyten og nesesprayen brukes. Så startes stoppeklokka. Forkserne skal ta tiden på når den pasienten tar sitt første åndedrag selv, når de puster jevnt selv, når øynene åpnes og når de begynner å bevege seg.

Rett på god hjelp

– Rusmisbrukere er unge folk som har et stort potensiale for å leve et langt og godt liv helt til sitt siste åndedrag. De har også rett på like god hjelp mot sin sykdom som det andre har, sier Skulberg.

Det er mange politikere som er veldig opptatt av at narkomane skal bli rusfrie. I mellomtida er det altfor mange som dør. Med nesesprayen kan flere bli rusfrie, mener han.

Forskningen er finansiert av Lærdalsfondet for Akuttmedisin, NTNU, St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Statens Legemiddelverk har bidratt sterkt som rådgivere i lys av et meget komplisert regelverk. Forskerteamet er i gang med et samarbeider med et norsk farmasøytisk selskap.

Av Paal Krokene, Skog og landskap

Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, noe som kan skape store problemer for skogbruket.

Det er fire kategorier insekter som kan skape økte problemer for skogbruket ved en endring i klimaet:

«Verstingene»

Verstingene er arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan gi enda verre skader i framtiden. Et eksempel er granbarkbillen (Ips typographus).

Insektene i denne kategorien finnes allerede i Norge og kan derfor reagere svært raskt på endringer i klimaet. Men responsen behøver ikke være gradvis – det kan også være at insektene først reagerer når klimaendringene har passert en viss grense. I så fall vil vi kunne oppleve plutselige endringer – såkalte ikke-lineære endringer.

Et aktuelt eksempel er generasjonstiden til granbarkbillen. Så lenge varmesummen om sommeren er under en bestemt grense vil granbarkbillen bare kunne fullføre en generasjon per år. Dette skyldes at kun voksne barkbiller er i stand til å overleve vinteren, mens larver og pupper fryser i hjel. En påbegynt, men ikke fullført andre generasjon, er dermed et rent tapsprosjekt for billene. Men med en gang sommerens varmesum passerer en viss grense vil billene kunne gjennomføre to generasjoner per sommer. Dette kan få store konsekvenser for skogen, siden vi da vil få to perioder per sommer der billene kan angripe levende trær.

«Ulv i fåreklær»

Dette er arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadeinsekter andre steder i Europa. For noen av artene trenger man ikke reise lenger enn til Sør-Sverige eller Finland for å finne tilfeller av ødeleggende angrep på skogen. Aktuelle eksempler er barskognonnen (Lymantria monacha), furumåler (Bupalus piniaria), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og vanlig furubarveps (Diprion pini).

«De tålmodige»

Denne gruppen omfatter insektarter som ikke finnes i Norge i dag, men som er alvorlige skadeinsekter lenger syd i Europa. Eksempler: Arter på eik og andre treslag som har sitt tyngdepunkt lenger sør i Europa. Det vil ta lang tid før disse artene eventuelt kan skape problemer i Norge, siden deres leveområder må forflytte seg nordover.

«Jokerne»

Arter som ikke finnes i Norge i dag, men som kan komme hit og trives her i et varmere klima. Dette er de uforutsigbare jokerne – arter som kan komme til landet som blindpassasjerer med tømmerimport og annen handel. Eksempler er sibirfuruspinner (Dendrolimus superans) og furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus), som begge kan angripe både gran og furu. Andre kandidater er nord-amerikanske barkbiller, slik som den fryktede «mountain pine beetle» (Dendroctonus ponderosae) som har ødelagt enorme furuskoger i British Columbia.

Det har tidligere vært antatt at gravides immunforsvar reagerer svakere på influensa, for å hindre at kroppen skader fosteret.

Men en ny studie viser at kroppen har helt motsatt reaksjon på viruset.

Kroppen overreagerer

Ved å utsette imunceller fra gravide og ikke-gravide kvinner for influensa, kunne forskere studere forskjellen på cellenes reaksjoner.

Et av influensavirusene cellene ble utsatt for, var H1N1, bedre kjent som svineinfluensa.

Immuncellene fra de gravide kvinnene reagerte mye sterkere enn kontrollgruppen med celler fra kvinner som ikke var gravide.

Blant annet reagerte dreper-cellene og T-cellene ved å produsere stoffer som tiltrekker flere immunceller til ett område.

Det kan være dårlig nytt dersom det for eksempel skjer i lungene. For mange immunceller i lungene kan nemlig forårsake lungebetennelse.

Annen behandling

Selv om det har vært kjent lenge at gravide ofte blir sykere av influensa, har det tidligere vært antatt at det har vært på grunn av det nedsatte immunforsvaret.

Derfor består behandlingen i dag av å sakke ned virusets reproduksjon. Selv om denne behandlingen har god effekt, foreslår forskerne bak studien andre alternativ.

- Vi forstår nå at alvorlig influensa ved graviditet er en overreaksjon hos immunforsvaret snarere enn et tilfelle av svekket immunforsvar, sier Catherine Blish, én av forfatterne bak studien, i en pressemelding.  

- Det betyr at behandlingen av influensa hos gravide kan ha mer med å kontrollere immunforsvaret enn å bekymre seg for at viruset reproduseres, fortsetter hun.

Referanse:

Kay, A.W. Enhanced natural killer-cell and T-cell responses to influenza A virus during pregnancy. Proceedings of the National Academy of Science (2014)

”Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant” er en morsom bok som beskriver alt det usannsynlige og sensasjonelle som hundreåringen Allan Karlsson har opplevd gjennom sitt lange liv.

Det var artig å lese om alt det rare som Allan Karlsson klarte å komme seg borti mot slutten av livet. Men det var ikke det at han hadde møtt Mao, Stalin, diverse amerikanske presidenter og var beste kompis med broren til Einstein som var det mest usannsynlige i denne boken. Heller ikke det at han rotet seg borti ran, drap, og flukt fra politiet var det mest usannsynlige.

Det som virkelig var et brudd med realitetene var det at denne mannen bodde på sykehjem! Han var jo altfor sprek til det! Ikke var han dement. Ikke var han noe videre fysisk syk. Han var tydeligvis så sprek at han kunne klatre ut gjennom et vindu og rømme fra sykehjemmet! Det er jo helt usannsynlig!

De som bor på sykehjem i dag er ofte så dårlige at de ankommer i ambulanse. Mange av dem har ikke evnen til å gå lenger en gang, enda mindre klatre ut gjennom vinduer. Veldig mange av sykehjemspasientene har demens, og de må passes på så de ikke går seg bort. Sykehjemspasienter trenger mye hjelp til kroppslig pleie, til å få i seg mat, komme på toalettet – ja, i det hele tatt til å overleve. Dette trengte ikke hundreåringen Allan Karlsson. Ærlig talt, denne boka må jo være fiksjon!

De første sykehjemmene som ble bygget for eldre ble kalt aldershjem. De ble bygget for at de eldre som hadde jobbet og slitt hele sitt liv skulle få slappe av, servert mat og hvile ut på sine eldre dager. Sykehjem er ikke lenger noe hvilehjem for eldre. Sykehjemmene er våre nye lokalsykehus. De er fulle av svært syke, skrøpelige eldre. Man må være temmelig syk for i det hele tatt å få plass. Folk står på venteliste i årevis, og det er ofte slik at noe alvorlig må hende før en gammel stakkar får plass; for eksempel at han begynner å gå ut i kulda på natta i ren forvirring og står i fare for å fryse i hjel.

Til tross for dette så legges allikevel sykehjemsplasser ned. Til tross for at vi blir stadig flere eldre, så satses det ikke nok på disse tjenestene. Tanken er at alle skal bo hjemme så lenge som mulig og få hjelp av hjemmesykepleien hvis det er behov for det. Og tanken er god. Selvfølgelig vil vi alle bo hjemme så lenge som mulig. Vil ikke du det?

Men det er allikevel slik at en del mennesker er så syke og så forvirret at det blir meningsløst å bo hjemme. Noen ganger er det rett og slett direkte uforsvarlig. De fleste av oss forventer å få den hjelpen vi trenger dersom vi blir ordentlig syke. Dette endrer seg ikke selv om man blir 70 eller 80 eller 90. Og det er dette som er poenget: Man trenger ikke være hjelpetrengende selv om man er gammel. Mange er selvhjulpne til tross for sin høye alder. Men når man er gammel OG syk, da forventer man å få hjelp! Da hjelper det ikke å si at det er et mål at alle skal bo hjemme. Selv om hjemmesykepleien kommer ti ganger om dagen, er dette for lite hvis den eldre ikke klarer seg innimellom besøkene.

Nei, så det at Allan Karlsson spankulerte ut av sykehjemmet på hundreårsdagen sin, kjøper vi ikke. Forfatteren har tydeligvis gjort et grundig arbeid med å sette seg inn i verdenshistorien i de siste hundre årene – og det var fint å få det repetert – men at han ikke hadde ikke satt seg inn i situasjonen på dagens sykehjem, det ble helt tydelig. Det er det kanskje flere som burde gjøre der ute, før de beslutter å bygge ned livsviktige tilbud.

Til syvende og sist blir vi gamle alle sammen, og vi forventer vel fortsatt da å få hjelp når vi trenger det?