Alle som har vært i en bygning der det skjer byggearbeid, vet at lyden av slagbor og diamantsag går gjennom marg og bein.

Selv om man sitter langt fra der operasjonene pågår, forplanter lyd og vibrasjon seg slik at det virker som det skjer rett over hodet på en selv – og til tider inni hodet.

Nordlandssykehus i Bodø skal nå foreta en større utbygging ala det St. Olavs Hospital i Trondheim har gjennomført. Blant annet skal ei ti etasjes stor høyblokk i betong rehabiliteres.

Arbeidet er tenkt utført mens pasienter befinner seg på rommene sine. Planen er da å rehabilitere en halv blokk i gangen, og flytte pasientene fra den ene til den andre bygningsdelen.

Hvilke nivåer kan aksepteres?

Utbyggingssjef for Nordlandssykehus HF, Terje A. Olsen, skjønte utbyggingen ville kunne bli et problem og at han måtte ta tyren ved hornene. Han kontaktet derfor akustikkforskere ved Sintef i Trondheim før anbud ble sendt ut.

Utbyggingssjefen ønsket en utredning om hvilke støynivåer som kan aksepteres – både av pasienter – og ikke minst av ansatte som skal oppholde seg i dette i tre år.

Utredningen skulle også se på hvilke metoder som kunne anbefales for å tilfredsstille kravene til støynivå.

Dramatisk lydreduksjon

Forskerne Truls Gjestland og Anders Homb vet det meste om lyd og hvordan lyd forplanter seg i bygg.

De skiller mellom det de kaller “luftlyd” som er det vi erfarer når vi hører noen prate eller forflytte seg i et annet rom, og “strukturlyd” som er lyd som forplanter seg som vibrasjoner i gulv og vegger. Slike vibrasjoner kan nemlig “stråle ut lyd” på helt andre steder enn der de oppsto.

Det har blitt gjort målinger på ulike steder i bygget der betongarbeidet foregikk, og nå er forskerne i ferd med å avslutte utredningen som skal gå til Nordlandssykehuset. Konklusjonen er at bruk av boreverktøy med diamant på tuppen, kan redusere støyproblemene betraktelig.

– Under en rehabilitering må det bores en rekke hull. Bruk av slagbor viste seg å gi en støy på 85 desibel i naborommet – dette er på grensen til at man får hørselskade, sier støyforsker Truls Gjestland.

– Diamantboret ga derimot bare et lydnivå på cirka 60 desibel.

Om man demper lyden med ti desibel, oppleves dette som en halvering av styrken, ifølge forskerne. 20-25 desibel lavere nivå vil derfor oppleves som en dramatisk reduksjon. Og når man kommer ned i 60 desibel, er man på samme lydnivå som når to mennesker snakker sammen.

Støyforskjellene på borene, skyldes at diamanttuppen gnager seg inn i betongveggen i stedet for slagboret som slår og banker seg innover i veggen.

Hvilke krav skal stilles?

Når lyd brer seg utover, svekkes den vanligvis ved avstand.

I et kontorbygg vil man for eksempel bare svakt høre at folk går i gangen eller henter seg kaffe ved automaten. Støyen ligger kanskje rundt 50 desibel, sier Anders Homb.

– Lyden fra et diamantbor vil altså være såpass svakt at det vil drukne i andre smålyder.

De to akustikkforskerne som gikk rundt og målte støy i ulike rom på sykehuset, har diskutert hva som er rimelig å sette av krav til lyd på et arbeidssted som dette. Hvor mye tåler pasienter, leger og sykepleiere å utsettes for?

De viser til at internasjonale studier for eksempel har vist at restitusjon hos pasienter krever stillhet.

Forskerne sier at det finnes lite eller ingenting av informasjon rundt støyspredning og støygrenser for de som befinner seg innendørs og i nærheten av et byggearbeid.

– Alt av forskning på støy er rettet mot den som bruker utstyret og handler om det arbeidsrelaterte miljøet. Om du betjener slagbor, er for eksempel regelen at du skal ha på øreklokker, sier Gjestland.

– Eller det eksisterer anbefalinger for støy utenfor bygget – i forhold til for eksempel naboer.

Ikke siste gang

Gjestland og Homb tror neppe dette blir siste gang støy under rehabilitering blir diskutert og hvilke krav som bør stilles.

Både skoler og kontorer trenger rehabilitering, og det er ikke alltid byggene kan fraflyttes mens arbeidet pågår.

Forskningsrapporten konkluderer med at det å jobbe med diamantbor både kan være noe dyrere og ta lengre tid enn vanlig. Men det har så store fordeler med tanke på helse, miljø og sikkerhet, at det anbefales.

Forskerne anbefaler også at man bør utrede om det kan veksles på utstyret – og for eksempel begrense støyende aktiviteter til visse perioder. De understreker også at tett informasjon og varsling viser seg å hjelpe på støyplager for folk.

– Kunnskapen er en forutsetning for at vi kan gå i gang med arbeidet, sier utbyggingssjef Terje A. Olsen.