Med en vekt på flere hundre kilo og en skulderhøyde på over to meter, er en elg svært farlig hvis den bestemmer seg for å gå til angrep.

I motsetning til hva mange tror, stanger ikke elg når de angriper – de slår med frambeina. I Norge er det likevel liten sjans for at en elg sparker i din retning. Det henger sammen med erfaringene vår elg har med rovdyr.

Elgen i Norge er vant med å bli jaktet på av mennesker, som det er mest fornuftig å flykte fra. Her til lands blir faktisk mellom 80 og 95 prosent av alle elger skutt. Elg i Nord-Amerika er mer vant med rovdyr som ulv, som det er mulig å sparke vekk.

Christer Moe Rolandsen har vært feltansvarlig for flere forskningsprosjekter på elg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han viser til en svensk studie som påviser at elgen i Norge og Sverige er mindre hissig mot både ulv og mennesker, enn amerikansk elg. 

Farligere å telle kalver i Amerika

Rolandsen har jobbet mye med bestandsovervåkingen av elg – der forskerne blant annet teller hvor mange kalver utvalgte elgkyr føder om våren. Hans erfaringer støtter opp om at elgen her til lands er mildere stemt enn elgen på andre siden av Atlanteren.   

- Når vi snakker med nordamerikanske forskerkollegaer skjønner vi at det er en mye farligere jobb å telle kalver der enn i Norge, sier han.

I Nord-Amerika må forskerne vanligvis bruke helikopter, for å klare å skille illsinte elgmødre fra kalvene sine. De norske forskerne klarer seg derimot godt til fots, og Rolandsen forteller at han i løpet av sin elgforskningskarriere bare har lagt på sprang en gang.

- En gang opplevde jeg at en ung elg fulgte etter meg i en halvtime. Men han var ikke aggressiv, altså – bare veldig nysgjerrig!

Orienteringsløpere stresser elgen

Selv om de fleste skandinaviske elger er ufarlige, finnes det eksempler på at det har gått galt også her. I 2008 ble en svensk kvinne drept av en elg. I over ett år var ektemannen mistenkt for mord, før to elgeksperter undersøkte funn fra åstedet. De fant både elgslim og hår fra hjortedyr og kunne konkludere med at den skyldige trolig var en elg. 

Derfor kan det være lurt å trå varlig rundt skogens konge. I følge Morten Heim fra NINA, som også har jobbet med overvåkning av elg i mange år, er det et par typiske situasjoner som kan gjøre elgen sint.

- De få tilfellene vi har opplevd hissig atferd har enten vært kyr med små kalver, eller når dyp snø har gjort det vanskelig for elgen å bevege seg.

Han forteller at det antagelig er størst fare for å bli utfordret til kamp av skogens konge, dersom du løper orienteringsløp om våren.

Når skogen plutselig er fylt med løpende mennesker på alle kanter, kan en elg med små kalver bli så stresset at hun ser angrep som den eneste utveien.

Selv har Heim jobbet med elg i over 20 år og talt et betydelig antall kalver på den tiden. Likevel har han få erfaringer med hissige elger.

- I vårt feltarbeid med radiomerka elg har vi observert anslagvis 1500 kyr med kalver – og mange av disse har vi oppsøkt flere ganger. Jeg kan likevel kun komme på ett tilfelle der en av våre feltarbeidere har blitt fysisk angrepet.

Måtte klatre opp i et furutre

Morten Heim innrømmer likevel at han har vært borti grinete elg også i Norge. Fluktrefleksen er derfor på plass når han er ute for å telle elgkalver.

- Jeg tar beina på nakken når jeg hører elgkua komme gjennom krattskogen som et lite lokomotiv. En gang tilbrakte jeg også en god stund i et furutre, mens en arg elg sirklet under og irriterte seg over plagsomme feltarbeidere. Men det fungerer det – jeg lever enda!

Han legger til at det vanligste er at kua forsøker å lure seg vekk ubemerket sammen med kalvene.

Når kalvene er veldig små, hender det at elgkua lar dem ligge igjen mens hun selv stikker av med brask og bram for å avlede oppmerksomheten.

Tips mot sint elg

Det er med andre ord ikke veldig sannsynlig at du møter på en arg elg i skogen. Det kan likevel være lurt å ta med seg litt grunnleggende kunnskap om elgens kroppsspråk.

- Hvis en elg legger på ørene og kommer mot deg, er det på høy tid å tenke på retrett – eller nærmeste tre. Det er viktig å være tydelig på at du trekker deg unna, slik at elgen skjønner at faren er over, forklarer Heim.

Referanse:

Håkan Sand, m.fl. Cross-continental differences in patterns of predation: will naive moose in Scandinavia ever learn?  Proc Biol Sci. Jun 7, 2006. doi:  10.1098/rspb.2005.3447

Slitasjegikt – eller artrose – er noe vi forbinder med eldre mennesker.

Artrose i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket. Underliggende ben blir skadet og endrer form. Alle delene i leddet blir rammet, og pasienten kan ha store smerter og problemer med å bruke munnen på en normal måte.

– Jeg har sett røntgenbilder av kjeveledd til ungdom som ser ut som kjeveledd hos pasienter over 50 år, sier tannlege og doktorgradsstipendiat Anna-Karin Abrahamsson på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sykdommen kan ramme de fleste ledd i kroppen, for eksempel hofter, knær og fingre, og er den viktigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Slitasjegikt kan også forekomme hos ungdom og barn, men dette har vi lite kunnskap om. I Norge tar det ofte lang tid å få diagnose og behandling for barn og ungdom med ansiktssmerter og funksjonsproblemer i kjeven.

Årsaker til sykdommen er sammensatt og delvis ukjent. Tidligere trodde man at artrose kom av økt belastning eller langvarig slitasje av et ledd. Men de siste 10–20 årene har forskning vist at sykdommen er mer kompleks, at flere av kroppens systemer er involvert i en betennelsesprosess.

Oppsiktsvekkende tall

– Muskulære smerter i ansiktet er vanligst, men nyere studier tyder på at forekomsten av sykdom i kjeveleddet er overaskende høy, utdyper Abrahamsson.

Ofte opptrer muskelsmerter og sykdom i kjeveleddet samtidig. To relativt store røntgenstudier viste at mellom en tredjedel og en fjerdedel av ungdom med ansiktssmerter og kjeve har forandringer i kjevebenet som tilsvarer artrose.

Tallene er oppsiktsvekkende, mener Abrahamsson.

– I medisinske kretser er det fortsatt relativt ukjent at barn og unge kan få en slik diagnose siden dette er en sykdom som forbindes med voksne og eldre.

Forskning har også vist at artrose i kneledd rammer de unge. En ny amerikansk studie viser en høy forekomst av bruskskader hos overvektige, og hos barn og ungdom med knesmerter.

Får store konsekvenser i dagliglivet

– Munnen og kjeven er en forutsetting for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det få både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser forteller Abrahamsson.

Hun har møtt ungdom som har problemer med å spise, som har så vondt at de ikke kan konsentrere seg på skolen, som ikke kan kysse kjæresten sin og som sier nei til å spise med venner fordi de ikke kan gape eller fordi kjeven lager så høye lyder.

– Bør øke tannlegers kompetanse

– Det er viktig at helsepersonell, enten det er tannleger eller leger, som behandler barn med ansiktssmerter, er klar over at barn og unge kan rammes av artrose. Problemene må bli tatt på alvor, slik at diagnose og behandling ikke blir forsinket. sier Abrahamsson.

En rapport fra Helsedirektoratet i 2011 konkluderer med at det er nødvendig å heve tannlegenes kompetanse på utredning og behandling av pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven.

Fordi kunnskapen om sykdommen er så mangelfull, har Det odontologiske fakultet ved UiO økt omfanget av undervisningen i artrose i den nye studieplanen for tannlegestudentene.

Munnhulen som en del av kroppen

– Å være tannlege i dag handler om mye mer enn å jage etter Karius og Baktus, sier Abrahamsson.

– Det som skjer i munnen er i et komplekst samspill med resten av kroppen. Derfor er det viktig at undervisningen av nye tannleger justeres etter ny kunnskap og følger de helseutfordringer vi har i samfunnet.

Hun minner om at grunnen til at Oslo kommune innførte gratis skoletannpleie i 1910 var fordi lærerne mente at tannpine hos elevene ødela undervisningen. Siden den gang har vi fått nye tannhelseproblemer.

En svensk undersøkelse viste at når barn og unge har fravær fra skolen på grunn av tannhelsen, så er dette langvarige eller tilbakevendende smerter i kjeven.

Slitasjegikt – eller artrose – er noe vi forbinder med eldre mennesker.

Artrose i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket. Underliggende ben blir skadet og endrer form. Alle delene i leddet blir rammet, og pasienten kan ha store smerter og problemer med å bruke munnen på en normal måte.

– Jeg har sett røntgenbilder av kjeveledd til ungdom som ser ut som kjeveledd hos pasienter over 50 år, sier tannlege og doktorgradsstipendiat Anna-Karin Abrahamsson på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sykdommen kan ramme de fleste ledd i kroppen, for eksempel hofter, knær og fingre, og er den viktigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Slitasjegikt kan også forekomme hos ungdom og barn, men dette har vi lite kunnskap om. I Norge tar det ofte lang tid å få diagnose og behandling for barn og ungdom med ansiktssmerter og funksjonsproblemer i kjeven.

Årsaker til sykdommen er sammensatt og delvis ukjent. Tidligere trodde man at artrose kom av økt belastning eller langvarig slitasje av et ledd. Men de siste 10–20 årene har forskning vist at sykdommen er mer kompleks, at flere av kroppens systemer er involvert i en betennelsesprosess.

Oppsiktsvekkende tall

– Muskulære smerter i ansiktet er vanligst, men nyere studier tyder på at forekomsten av sykdom i kjeveleddet er overaskende høy, utdyper Abrahamsson.

Ofte opptrer muskelsmerter og sykdom i kjeveleddet samtidig. To relativt store røntgenstudier viste at mellom en tredjedel og en fjerdedel av ungdom med ansiktssmerter og kjeve har forandringer i kjevebenet som tilsvarer artrose.

Tallene er oppsiktsvekkende, mener Abrahamsson.

– I medisinske kretser er det fortsatt relativt ukjent at barn og unge kan få en slik diagnose siden dette er en sykdom som forbindes med voksne og eldre.

Forskning har også vist at artrose i kneledd rammer de unge. En ny amerikansk studie viser en høy forekomst av bruskskader hos overvektige, og hos barn og ungdom med knesmerter.

Får store konsekvenser i dagliglivet

– Munnen og kjeven er en forutsetting for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det få både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser forteller Abrahamsson.

Hun har møtt ungdom som har problemer med å spise, som har så vondt at de ikke kan konsentrere seg på skolen, som ikke kan kysse kjæresten sin og som sier nei til å spise med venner fordi de ikke kan gape eller fordi kjeven lager så høye lyder.

– Bør øke tannlegers kompetanse

– Det er viktig at helsepersonell, enten det er tannleger eller leger, som behandler barn med ansiktssmerter, er klar over at barn og unge kan rammes av artrose. Problemene må bli tatt på alvor, slik at diagnose og behandling ikke blir forsinket. sier Abrahamsson.

En rapport fra Helsedirektoratet i 2011 konkluderer med at det er nødvendig å heve tannlegenes kompetanse på utredning og behandling av pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven.

Fordi kunnskapen om sykdommen er så mangelfull, har Det odontologiske fakultet ved UiO økt omfanget av undervisningen i artrose i den nye studieplanen for tannlegestudentene.

Munnhulen som en del av kroppen

– Å være tannlege i dag handler om mye mer enn å jage etter Karius og Baktus, sier Abrahamsson.

– Det som skjer i munnen er i et komplekst samspill med resten av kroppen. Derfor er det viktig at undervisningen av nye tannleger justeres etter ny kunnskap og følger de helseutfordringer vi har i samfunnet.

Hun minner om at grunnen til at Oslo kommune innførte gratis skoletannpleie i 1910 var fordi lærerne mente at tannpine hos elevene ødela undervisningen. Siden den gang har vi fått nye tannhelseproblemer.

En svensk undersøkelse viste at når barn og unge har fravær fra skolen på grunn av tannhelsen, så er dette langvarige eller tilbakevendende smerter i kjeven.

Å bruke stamceller til å behandle sykdommer har vært diskutert helt siden starten av 1960-årene.

Nå er forskere endelig klare for de første kliniske forsøkene på mennesker; som kan inkludere danske sklerosepasienter.

Københavns Universitet og det danske Rigshospitalet har etablert en forskningsgruppe med noen av verdens ledende forskere på området. Blant annet har den internasjonalt kjente hjerne- og stamcelleforskeren Steve A. Goldman blitt hentet inn fra USA til å lede gruppen.

Målet er å gjennomføre forsøk på sklerosepasientene ved å behandle dem med hvit hjernesubstans, som er laget av pasientens egne stamceller.

Hjelp mot flere sykdommer

– For to år siden klarte vi å sette inn stamceller som kan danne hvit substans i hjernen på mus. Nå har tiden kommet til mennesker, og vi håper at de første forsøkene vil være underveis allerede i 2015. Stamcellebehandling kan kanskje reparere skaden sykdommen har forårsaket, forteller Steve A. Goldman.

Goldman har, sammen med en håndfull andre internasjonale forskere, nettopp publisert en artikkel om emnet i tidsskriftet Science.

I artikkelen gjør forskerne opp status på områder der stamcellebehandling kan testes på mennesker og hvilke hindre som må overvinnes.

Ifølge forskerne kan stamcellebehandling hjelpe folk med sykdommer i en rekke organer: lever, blod, hjerte, skjelett, muskler, nerver og hjerne.

Her er forskningen så langt fremme i dag at det allerede er gjennomført mange vellykkede forsøk på dyr. Det neste naturlige skrittet er, ifølge Goldman, forsøk på mennesker.

Men det finnes noen utfordringer: godkjenninger fra myndighetene, godkjente lokaler og utstyr til å lage celler og endring i prosedyrene for å kunne dyrke menneskeceller, ikke dyreceller.

Praktiske hindre

Dette er på ingen måte uoverkommelige utfordringer, mener professoren:

– Hindringene er mer praktiske enn vitenskapelige, sier Goldman, som har skrevet om mulighetene for stamcelleterapi i behandling av hjerne- og nervesykdommer.

Det gjelder blant annet Parkinsons, Huntingtons, epilepsi og sklerose, mens sykdommer som Alzheimers ikke ser ut til å kunne bli behandlet med stamceller i nærmeste fremtid.

Tatt tid

Steve A. Goldman har planene klare for de neste årene, og de vil at forskningen skal munne ut i forsøk på danske sklerosepasienter.

Først skal forskere setter inn stamceller tatt fra et foster i hjernen på sklerosepasienter. Dette forsøket, som skal foregå i New York, avventer klarsignal fra amerikanske myndigheter.

Hvis forsøket er vellykket, er forskerne klare til å gå videre med forsøk der de bruker pasientenes egne stamceller.

– I mange år har man trodd at stamcellebehandling var rett rundt hjørnet. Pressen har nok ikke formidlet at det ville ta mange år før vi kom til det punktet vi står i dag. Nå forventer vi at behandlingen med stamceller vil bli brukt på en lang rekke sykdommer om bare noen få år, sier Goldman.

Mer realistisk med knokler og brusk

Allan Flyvbjerg, som er professor ved Aarhus Universitet, har fulgt stamcelleforskningen i mange år.

Han er enig i at mulighetene er store, men er allikevel skeptisk.

– Det kommer til å ta en del år. Det fortsatt er mange hindre. Hjernen og nervesystemet er et utrolig kompleks vev, noe som gjør arbeidet veldig vanskelig for forskerne, sier Flyvbjerg.

Hen tror den første bruken av stamceller kommer på sykdommer som diabetes, der det bare dreier seg om én celletype.

– Det er mer realistisk å begynne med å erstatte knokler eller brusk, som for eksempel menisken, med vev som er laget av stamceller, mener Flyvbjerg.

Referanse:

Ira j. Fox m. fl.:Use of differentiated pluripotent stem cells in replacement therapy for treating disease, Science (2014), DOI: 10.1126/science.1247391

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

- Elbilstøtten er galskapspolitikk, lyste overskriften på flere nettsider for et par uker sida. Kraftsatsen kom fra professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft. Den slo gnister i granitten av norsk misunnelse, reflektert fra fjesene til busspassasjerene, forstenet over sleske Teslaer i kollektivfeltet foran dem.

Hvorfor kaste statens penger etter søkkrike Teslaeiere, når nådeløse kontrollører robber selvsubsidierende kollektivister uten billett? Hva med hybridbilene? Hva med kvotekjøp? Regnestykkene er feil, feil, feil!

Gevær kan ikke drepe

Økonomi er et interessant fag. Penger er for økonomifaget hva ord er for filologifaget. Penger er et språk. Money talks, var tittelen på en amerikansk filmkomedie fra 1997.

En linje fra dialogen i filmen er interessant for synet på økonomi og penger, filologi og ord.  Den kommer fra småkjeltringen Franklin Hatchett:

You know guns don’t kill people. Stupid motherfuckers with guns kill people.

Det er ikke geværene som dreper. Det er folka som dreper – med gevær. Det er ikke ordene som snakker. Det er folka som snakker – med ord. Det er ikke pengene som gir verdier. Det er folka som skaper verdier – med penger.

Symbolene og verden

Regnestykkene til Skonhoft er sikkert riktige. Problemet med slike regnestykker er at de framstår som matematisk simsalabim, og duperer folk til å tro at det er pengene som styrer, ikke folkene.

Pengene er middelet, ikke målet. Denne sannheten er lett å miste av syne, når økonomer omtaler penger som om de skulle være atomer i et økonomisk univers av naturlover.

En slik tankegang punkteres elegant i et essay fra 1970 av den britisk-amerikanske filosofen Alan Watts, Wealth versus Money:

Altfor lett forveksler vi verden slik den er, med verden slik vi symboliserer den.

Symbolene er våre verktøy for å gripe og begripe verden. I det øyeblikk vil lar symbolene gripe oss, har vi tapt.

Symboler kan skjule virkeligheten

Watts skiller mellom velstand og penger. Materiell velstand har historisk vært en mangel. Penger ble språket som skulle hjelpe mennesket å forvalte denne velstanden, først nedtegnet som kileskrift i kornkamrene til de første sivilisasjoner rundt elvene Eufrat og Tigris.

Noen tusen år seinere har denne kileskriften utviklet seg til digitale signaler som lynraskt flytter enorme pengesummer mellom verdens børser. Penger brukes til å kjøpe og selge penger, til å skaffe flere penger. Penger er i ferd med å bli målet, ikke middelet.

Dette skjer på et tidspunkt i historien der teknologien i stadig flere deler av verden er i ferd med å gjøre materiell velstand like selvfølgelig som lufta vi puster i. Vi nærmer oss en krise, der pengene kommer i veien for utvikling, framfor å hjelpe oss videre. Symbolene beskriver ikke lenger verden slik den er, de skjuler den.

Drømmer før penger

Watts formulerer det slik: Det kan bli (..) vanskelig å trenge gjennom den «sunne fornuft» med budskapet om at dyden om å tjene og spare penger er foreldet.

Er regnestykkene til Skonhoft og kollegene hans foreldet? Jeg tror vi lever i en brytningstid der gyldigheten vakler, akkurat som gyldigheten til pengene.

Jeg ser flere spennende tegn til dette. Datafirmaet Apple ble grunnlagt av de to langhårede drømmerne Steve Wozniak og Steve Jobs. Sommeren 2011 hadde firmaet som Steve&Steve grunnla, flere penger på bok enn den amerikanske staten.

Var det pengene som drev dem? Nei, det var drømmen om å bygge billig datakraft for folk flest, og etter hvert å lage en datamaskin som kunne si «hallo» til folk.

Da Apple hentet inn en sjef fra PepsiCo med den høyeste gasjen av alle sjefer i Silicon Valley, holdt det på å gå galt. John Sculley havnet i maktkamp med Steve Jobs. Jobs ville at Apple skulle utvikle framtidas teknologi. Sculley ville at Apple skulle tjene penger. Da Sculley forlot Apple i 1993, hadde Apple to milliarder på bok og 200 millioner i gjeld. Kursene sank til rekordlave nivåer under stadig skiftende sjefer uten visjoner, og klatret først til nye topper når mannen med drømmene – Jobs – var tilbake.

God vilje, ikke penger

Andre historier har samme moral. Gründeren bak det noen i dag ser som blærebilen Tesla, var nær personlig konkurs i 2008. I et intervju for fjernsynskanalen CBS har Elon Musk fortalt at han var nedsyltet i gjeld, nyskilt og på randen av nervesammenbrudd.

Hva har drevet ham videre, og gjort Tesla og romfartsselskapet SpaceX til finansielle stjerneskudd? Ikke drømmen om penger, men drømmen om å bygge en verden med ren energi, og drømmen om å bygge bruer til nye verdener: månen, Mars og videre ut i solsystemet.

Norge har bidratt til disse drømmene med subsidiene av elbiler, også luksusbilen Tesla. Men hva om vi ser bortenfor regnestykkene, slik Wozniak, Jobs og Musk har gjort, og erfarer det samme som utallige mindre kjente mennesker også har opplevd: At jo mindre opptatt du er av penger, og jo mer opptatt av å gjøre godt, desto rikere blir du, på alle plan?

Dette kan høres ut som naiv, billig demagogi.  Jeg ville heller ikke sagt dette til en afrikaner i en flyktningeleir. Hun lever fortsatt i en virkelighet uten muligheter, der pengespråket er hard kileskrift i stein, språket som skiller de som skal leve fra de som skal dø, som for tusener av år siden.

Det er vi i den velstående del av verden som har muligheten til å tenke nytt. Vi kan se at det viktigste ikke er å tjene penger, men å bruke vårt materielle overskudd som trygg plattform til å skape en bedre verden. Det er ikke penger vi mangler, det er hoder og hender og gode viljer. Og de lar seg ikke oppsummere, verken i kileskrift hogget i stein eller hard valuta.

Dogmer dreper folk

Ikke bare penger truer med å bli mål framfor midler, og ta makten fra folk. Ord i ordets videste forstand har den samme forførende og farlige kraften.

For litt over to tusen år siden gikk en fattig jøde rundt i en ubetydelig romersk provins og snakket med folk. Ordene levde mellom mennesker i øyeblikket, og åpnet en ny innsikt om Gud.

Men seinere generasjoner av disipler var ikke fornøyd med de levende ord og handlinger. De skrev dem ned i testamenter. De skrevne ordene ble etter hvert dogmer. Dogmene ble hogget i stein, og steinene ble brukt til å slå folk i hodet med. Steinene slo gnister, og tente heksebål.

Ordene ble våpen i maktmenneskers arsenal. Franklin Hatchett kunne sagt det slik:

You know dogmas don’t kill people. Stupid motherfuckers with dogmas kill people.

Farlige tider

Det finnes alltid mennesker som er interessert i å bevare illusjonen om at ord er virkelighet, at symboler er verden slik den er.

Symbolene lar oss tolke virkeligheten. Hvis symbolene svikter, kan verden løse seg opp i kaos for våre øyne. Det er både truende og løfterikt.

Vi mister grepet og begripelsen, famler panisk, og finner nytt feste. Noen kaller slike farlige, kaotiske og kreative tider for revolusjon.

Fysikeren en del av teorien

Økonomer og samfunnsforskere modellerer også verden med verktøy hentet fra de harde naturvitenskapene. Men også de harde naturvitenskapen kan nå stå foran en krise der den blir nødt til å innse at den – med ordene til Watts – forveksler verden slik den er, med verden slik vi symboliserer den.  

Fysikeren Lee Smolin har skrevet bøker der han beskriver den dype krisen som kvantefysikken opplever i møtet med relativitetsteorien. Andre forskere jeg har snakket med, skildrer krisen som et villnis av teorier som ikke lar seg bekrefte eller avkrefte med eksperimenter.

Er teoriene, symbolene i den fysiske verktøykassen, i ferd med å komme i veien for vår opplevelse av verden slik den er? For noen dager siden fikk jeg møte fysikeren og vinneren av Kavliprisen 2014, Andrej Linde.  Jeg stilte spørsmålet med samme naive frimodighet til ham, som til andre jeg tidligere har møtt.

Møtet resulterte i et langt og for meg grensesprengende intervju, som snart kommer som podcast her i forskning.no.  Linde fortalte meg om teorier som krever at fysikeren inkluderer seg selv i modellen som beskrives. Fysikeren blir ikke lenger en nøytral, objektiv betrakter av universet. Fysikeren blir en del av det universet han beskriver. Alan Watts sier det slik i essayet Wealth Versus Money:

Når et individ er definert og opplever seg som den adskilte personligheten og egoet, er han uvitende om at kroppen hans faktisk er et dansende mønster av energi som ikke oppstår av seg selv. Det finnes bare i samspill med myriader av andre mønstere – kalt dyr, planter, insekter, bakterier, mineraler, væsker og gasser. Definisjonen av en person og den normale følelsen av «jeg» inkluderer ikke disse forbindelsene. Du kan si «Jeg kom inn i denne verdenen». Det gjorde du ikke; du kom ut av den, som en gren fra et tre.

La elva leve!

Men selv Watts sine ord er fanget i sitt eget begrepsfengsel. Uansett hvordan Watts, jeg, økonomene, filologene, teologene eller fysikerne prøver å beskrive verden slik den er, vil beskrivelsen ikke være annet enn symboler – ord.

Bak disse ordene ligger mentale symboler – tanker. Og hva ligger bak tankene? All min livserfaring, livsopplevelse. Samspillet mellom meg og andre, i siste instans mellom meg og resten av universet.

Når jeg prøver å beskrive verden slik den er, er det egentlig verden slik den er som gjennom meg lager ett av mange mulige uttrykk for verden slik den er – i symboler.

Watts har et godt sitat for denne svimlende selvspeilingen også: Mennesket som en organisme forholder seg til verden som en virvel forholder seg til elva.

I økonomenes pengestrøm er det mange virvler. Støtten til elbiler er en av dem. Det er fristende å si med et gammelt slagord fra syttitallet: La elva leve!

Lenker:

Maria Popova: Alan Watts on Money vs. Wealth, Brainpickings.org

Apple holding more cash than USA, nyhetsmelding fra BBC, 29. juli 2011

Billionaire Elon Musk on 2008: “The worst year of my life”, nettsidene til CBS, 28. mars 2014

Liker gamle dager

Av Linnea Aksnes-Pehrson (11)

Marja-Liisa Grue (29) har jobbet som marinearkeolog i 4 år; 1 år i Trondheim, og 3 år her i Oslo på Norsk Maritimt Museum. I dag er hun på forskningstorget, og synes det er veldig gøy å se at så mange er interessert.

”Det er gøy å gjøre folk oppmerksom på hvordan samfunnet var før, og hvordan ting fungerte,” sier hun. ”Det er veldig spennende å finne gamle båter, havnanlegg og andre ting.”

Tingene som er utstilt er funnet både her og ved Bjørvika. 

Hjelper alle

Av Hannah Marie Padillon (8 år) med assistanse fra Simeon Enrico Padillon (6 år)

Live Kvale fra Universitetsbiblioteket hjelper studenter, forskere og andre som kommer innom med å finne kunnskap og forskning.

The Fox

Av Jostein Øgreid

Navn: Eivind Karlsson. Tittel: Høyskolelektor

forskning.no har vært og intervjuet en forsker på Universitetsplassen på forskningsdagene. Bortgjemt i enden av alle bodene fant vi en hyggelig høyskolelektor som var ivrig med å fortelle om sammenhengen mellom The Fox og barnelitteratur.

- Hva gjør du i jobben din?

- Jeg underviser og forsker.

- Hva forsker du på?

- Jeg forsker på barnekultur og barnelitteratur.

- Hva vil du vise på standen din her?

- Jeg prøver å peke på sammenhengene mellom tradisjonstekster og moderne uttrykk.

NILU utvikler nå nye mobile luftmålere

Av Eivind Søyland (15)

Intervju med Nuria ved NILU

Det er 12 luftmålestasjoner i Oslo, men luftmålestasjonene er alle ved bilveier og dette gjør at man får et mindre helhetlig bilde av Oslo sin luftkvalitet. Derfor utvikler NILU nå mobile luftmålere som alle kan kjøpe seg for å se hvordan luftkvaliteten er i mesteparten av Oslo. De håper å kunne utvikle en mindre og mer praktisk mobil luftmåler, men de har allerede laget en praktisk applikasjon som måler luftkvalitet. Det er til og med noen i Oslo maraton som har med seg en mobil luftmåler for å måle luftkvaliteten i løypen.

Eivind på standen til forskning.no der han skriver ut intervjuet.

Vannbil

Av Thivyen Anpalakan (13 år) og Kiran Kireesan (13 år)

På forskningstorget møtte vi en ung gutt som heter Khalid Farah (14 år). Han kom til forskningstorget med skolen sin.
-          Han har lært masse forskjellige ting på Forskningstorget som for eksempel hvordan gamle telefoner var.
-          Han har også prøvd en bil som kjører på h2o, som betyr vann.
-          Han syntes det var veldig morsomt og veldig lærerikt.

Elsker skog

Av Shewit Hadera (12)

Jeg har intervjuet Else Ryen. Hun jobber som lærer ved universitetet. Hun elsker å gjøre det hun gjør og hennes favorittord er skog.

Fire språk

Av Nikolai Andrè Johansen og Sander Matias Aasland (8 og et halvt år)

Vi har intervjuet Solveig Johnsen. Hun forsker på språk. Hun synes det er gøy å jobbe med forskning. Hun kan fire språk! Det var veldig gøy å intervjue henne.

Fordi han hadde lyst

Av Bo (7 år)

Arne jobber med forskjellige språk. Han ble forsker fordi han hadde lyst.

Artige forsøk

Kolja (9 år) intervjuet Fridtjof som jobber på Neander. 

- Synes du det er gøy å være her?

- Ja, fordi det er mange morsomme forsøk å se på.

Portrett av mann i frakk

Jeg heter Kristoffer og er 7 år. Jeg tok dette bildet av Fillip. Han er fra Belgia.

Siri liker å fortelle hva hun forsker på

Skrevet av journalist Tara (9)

Forsker Siri jobber for Antibiotikasenter for primærmedisin. Hun jobber med å finne ut hvorfor andre land bruker mer antibiotika. Hun syntes det er gøy å fortelle hva hun jobber med.

Appetitt

Av: Guro Bråthen Håkedal (12)

Jeg har intervjuet professoren Anne Moen fra Det medisinske fakultet. Hun har laget en applikasjon for eldre. APPlikasjon om Ernæring-TIlTAK for helse og Trivsel eller APPETITT er en applikasjon som skal hjelpe eldre med å passe på å spise og å drikke nok.

Anne forteller at halvparten eller en tredjedel av alle eldre blir lagt inn på sykehus. Det er viktig å spise nok for å ikke begynne å glemme ting, men også for å få en hyggeligere hverdag.

Anne forsker på dette fordi hun liker å eksperimentere med teknologi. Hun mener det er viktig å bruke teknologi som hjelpemiddel for blant annet bedre helse.

Sigmund koser seg

Av Håvard

Jeg har intervjuet Sigmund Berg som er student og forsker på Forskerfabrikken. Han er 22 år og forsker på mikrometeoritter. Han begynte da han var 14 år, men da han var enda mindre, ville han bli paleontolog.

Har du det gøy i dag?

- Jeg koser meg, sier Sigmund.

Hvorfor ble du forsker?

Av Tora Elgsaas (8 år)

Jeg har vært og intervjua Farrukh Chaudry . Han er professor i medisin. Han lurer på hvorfor folk blir syke.

Han ble forsker fordi han var interessert i å finne nye ting. Nå jobber han med hvordan nerveceller snakker med hverandre.

Sven-Inge på stand

Av Klas Montgomery (7, snart 8 år)     

Svein Inge kommer fra AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo). Han kom til Forskningstorget for å gjøre noe gøy, og vise frem til andre. 

Elin på stand

Mia Heggem-Netskae (7 år) har tatt bilde av Elin som står på stand for Forskningsrådet.

Skrevet av: Guri B. Majak, stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Terminal nyresvikt var lenge ensbetydende med døden. Nå er dialyse og nyretransplantasjon livreddende behandling for denne pasientgruppen. Stadig flere kvinner blir gravide etter transplantasjon. I vårt pågående forskningsprosjekt ønsker vi å få svar på: Hvordan går det med disse svangerskapene? Hvilke svangerskapskomplikasjoner er kvinnene utsatt for og hvordan skal de følges opp?

Historikk23. desember 1954 ble den første vellykkede nyretransplantasjon på menneske gjennomført av Joseph Murray og hans team i Boston. Pasienten fikk nyre fra sin eneggede tvillingbror, og hadde derfor ikke behov for immundempende medisiner. Han levde i nesten 8 år etter transplantasjonen, og døde i 1963 etter tilbakefall av grunnsykdommen i nyretransplantatet.

Den første nyretransplantasjon i Norge og Skandinavia ble utført på Rikshospitalet i 1956, bare 2 år etter Joseph Murray og hans team. For å dempe immunsystemets reaksjon på det nye organet ble det benyttet helkroppsbestråling og høydose kortison. Pasienten levde i 30 dager, et resultat som var ganske imponerende den gangen.

Samme året ble Edith Helm transplantert i USA, som første kvinne. Hun var attpåtil ung og nygift. Det å være barnløs var utenkelig. Dette ble nøye diskutert, til og med en prest måtte gi sin velsignelse til inngrepet.

Heldigvis var dette også en tvilling-donasjon, med nyre fra Ediths eneggede tvillingsøster. Edith benyttet ingen form for immundempende medisiner, og ble gravid ganske raskt etter transplantasjonen. Hun fødte to friske barn, og var første kvinne med svangerskap etter organtransplantasjon.

Edith var til sin død den som har levd lengst med sitt transplantat.

Tilbake i Norge ble det frem til 1962 gjennomført totalt fem nyretransplantasjoner, alle med levende givere. Ingen av pasientene levde mer enn 40 dager etter inngrepet.

I 1964 ble den første vellykkede nyretransplantasjonen utført, noe som i stor grad skyldtes bistand fra en amerikansk kirurg som hadde med seg den immundempende medisinen Azatioprin. Denne brukes fortsatt i dag.

I 1969 ble det nasjonale transplantasjonsprogrammet etablert.

Omtrent samtidig fant man en viktig sopp på Hardangervidda – Tolypocladium inflatum. Denne ga opphavet til Cyklosporin A, en annen immundempende medisin som i stor grad har revolusjonert transplantasjonsmedisinen.

Pr. i dag er det i Norge utført nærmere 8000 nyretransplantasjoner siden 1969. Gjennom denne perioden har det vært en jevn øking i antall nyretransplantasjoner, og det ligger nå rundt 300 i året, nesten daglig gjøres det en nyretransplantasjon.

Svangerskap etter nyretransplantasjon. Hvordan går det med disse kvinnene?

En av 20 kvinner med fungerende transplantat blir gravide i etterkant. Og antallet er økende.

Resultater fra studier fra verden forøvrig tyder på at de har en betydelig økning i svangerskapskomplikasjoner. Spesielt gjelder dette svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. Studiene er imidlertid mangelfulle og små.

Det går ikke like bra med alle som det gjorde med Edith.

Vi er et lite land. Og et land med gode nasjonale registre. Heldigvis!

Ved å krysse data fra transplantasjonsregisteret og Medisinsk Fødselsregister, har vi nå full oversikt over hvilke kvinner som har født barn etter nyretransplantasjon – og dermed mulighet til å få inngående kunnskap om ALLE svangerskap.

Dette vil gi nasjonale tall og en oversikt som er unik.

Og mest av alt; vi kan få et utmerket grunnlag for å veilede de unge kvinnene som gjennomgår nyretransplantasjon i framtiden. Gode prosedyrer og retningslinjer kommer ut av sånt!

Foreløpige tall fra vårt norske materiale bekrefter det vi allerede har trodd. Disse kvinnene får oftere svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. Det ser ut til at dette forekommer i så mange som en tredjedel av svangerskapene.

Og barna blir oftere født for tidlig, og veier lite i forhold til alderen.

Disse kvinnene trenger god og nøye oppfølgning i svangerskapene sine!

Veien videre

Men hvorfor er det slik? Hvorfor får disse kvinnene flere komplikasjoner?

Skyldes det grunnsykdommen de bærer med seg? Har de lik risiko også i svangerskap før transplantasjon? Spiller morkaken og dennes funksjon en vesentlig rolle? Og hvordan kan man tenke seg å optimalisere svangerskapsomsorgen slik at risikoen for disse kvinnene minimeres?

Heldigvis skal en doktorgrad bestå av flere artikler, og spenner over flere år.

Fortsettelse følger…

Da tidligere studenter ble spurt tre år etter eksamen, bekreftet 61 prosent av sykepleierne at de hadde fått innblikk i hvordan forskning utføres. Bare 27 prosent av allmennlærerne og ingeniørene svarte det samme.

– Det kan virke som forskningsinnslaget i sykepleierutdanningen er sterkere enn i de andre profesjonsutdanningene. De har et mer bevisst forhold til forskningslitteratur og og det å vurdere denne litteraturen kritisk, forteller André Vågan.

Han er en av forfatterne av boka Forskningsbasert utdanning? som ble lansert denne uka. Forskere ved NIFU og ved Senter for profesjonsstudier har samarbeidet om utgivelsen.

Egen forskning er et ideal

Det er i dag et økende krav at den som blir satt til å undervise kommende lærere, sykepleiere og ingeniører selv driver med forskning. Det samme gjelder i flere andre profesjonsutdanninger.

Aller helst skal også studentene delta i ansattes forsknings- og utviklingsprosjekter i løpet av studietida.

En påstand som ofte kommer fram i offentlig politikk er at dette gjør utdanningene bedre.

Dette problematiserer forfatterne av den nye boka, blant annet med utgangspunkt i internasjonale studier.

Det viser seg nemlig at det ikke antall forskere eller publiseringspoeng ved en utdanningsinstitusjon som bestemmer om kvaliteten på utdanningen er god eller dårlig.

– Forskningsaktivitet kan ha positiv virkning. Men det er liten eller ingen sammenheng mellom hvor mye du forsker og hvor godt du underviser, forteller Vågan.

Det har gått for langt

Forfatterne bak den nye boka har gjort spørreundersøkelser og intervjuer med studenter og lærere som underviser i allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen, sykepleier-, sosialarbeider- og og ingeniørutdanningen.

Mange lærere som er intervjuet, forteller om et økt krav til at undervisningen skal være basert på forskning.

– Mange er prinsipielt positive til dette. Men flere av dem vi har snakket med, synes det har gått for langt.

Å involvere studenter som går på en tre- eller fireårig årig utdanning i forskningsprosjekter er utfordrende. Årsakene til det er både praktiske og forskningsetiske, forteller Vågan.

Under halvparten underviser egen forskning

Undersøkelsen viser også at knapt halvparten av lærerne som forsker, underviser i det de selv forsker på. De driver altså ikke aktiv formidling av egen forskning, slik idealet slår fast at de bør.

Andelen varierer fra 70 prosent i førskolelærerutdanningene og 60 prosent i allmennlærerutdanningene, til 40 prosent i sosialarbeiderutdanningene og ikke mer enn en tredel i ingeniørutdanningene.

Andelen i sykepleierutdanningene er på drøyt 50 prosent.

Sykepleierne kommer positivt ut

Til tross for at det altså forskes mer blant de ansatte i lærerutdanningene enn i sykepleierutdanningene, er det langt flere sykepleierstudenter enn lærerstudenter som har et bevisst forhold til forskning.

– Når sykepleierstudenter blir spurt om hva de legger i begrepet ”forskningsbasert utdanning” svarer flere kjapt og enkelt ”Utdanning som tar i bruk den nyeste og beste forskningen og som lærer oss å vurdere forskning.”

Når lærerstudentene blir spurt, er svarene mer vage.

To tredeler av sykepleierstudentene er enige i at det er viktig å holde seg oppdatert på forskning. Dette er en langt høyere andel enn blant studentene ved de andre utdanningene, forteller Vågan.

– Evidensbasert praksis, det vil si kunnskap om hva som virker og ikke virker innen medisin, har kommet mer inn i sykepleierutdanningen de siste årene. I lærerutdanningene er det til sammenligning både ideologisk og faglig uenighet om det er hensiktsmessig å jobbe evidensbasert, mener han.

Hva vet vi egentlig?

Gro Jamtvedt leder avdeling for kunnskapsoppsummering ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun har i mange år jobbet med å oppsummere forskning.

Hun stiller seg spørrende til om det er så viktig å forske selv for å formidle forskning godt til studentene sine. Og om det faktisk er så fornuftig.

– Hvordan skulle det gå med kunnskapsutviklingen i samfunnet vårt, dersom alle som foreleser studenter primært skulle stå og snakke om sin egen forskning? spør hun.

– I utdanning av helsepersonell har mange professorer og eksperter kun sitert sin egen eller noen utvalgte kollegers forskning. Problemet med denne type undervisning, er at studentene går glipp av den samlede kunnskapsstatusen på et felt. Studentene kan få inntrykk av at det professoren står og sier er den hele og fulle sannhet.

Jamtvedt trekker fram et konkret eksempel: Forskning om sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer. Eller for si det mer populært: Er rødvin sunt for hjertet eller ikke?

Dette er et forskningsfelt hvor resultatene spriker mye. Nærmest ukentlig kommer det motstridene forskningsresultater. Da bør man selvfølgelig presentere studentene for mer enn enkeltstudier.

 – En god lærer bør formidle den samlede kunnskapen vi har på et felt som dette. Ikke enkeltresultater fra ulike forskningsprosjekter.

Pasienten forventer oppdaterte helsearbeidere

Jamtvedt mener det kan være positivt at en lærer ved en høyskole eller et universitet selv forsker. Men det viktigste er at studenten lærer å etterspørre og ta i bruk allerede eksisterende forskning. Og at studenten lærer å stille seg kritisk til forskningsresultater.

– I dag forventer mange pasienter hos helsevesenet å selv få ta del i beslutninger. De forventer å møte oppdaterte helsearbeidere som vet noe om det siste innen forskningen og som kan si noe om det samlede bildet. Pasienter ser det ikke lenger som godt nok at helsearbeidere henviser til forskning og medisinsk litteratur som gjaldt for 20 år siden.

Men hvordan skal studentene makte å lære alt dette i løpet av en treårig utdanning?

– Det handler om å ha gode ressurser lett tilgjengelig. Dette kan være systematiske forskningsoppsummeringer og kunnskapsbaserte oppslagsverk. Slike fins i dag på en rekke områder.

– Lærerens rolle bør i stor grad være å gjøre studenten kjent med disse ressursene, slik at studenten selv blir kompetent til å finne fram i litteraturen. Bare slik når vi målet om livslang læring, mener Jamtvedt.

Svømmehud av silikon mellom de åtte armene fikk blekksprutroboten til å svømme nesten dobbelt så fort som uten, melder nettstedet Science News.

Forskere ved den greske stiftelsen Foundation for Research and Technology – Hellas (FORTH) presenterte sin nye robot på en konferanse i Chicago, USA, denne uka.

Robotinteresserte fra hele verden samlet seg på IEEE/RSJ International Conference on Intelligent Robots and Systems.

En skoeske stor

Blekkspruten Octopus vulgaris satt modell da de greske forskerne laget en robot på størrelse med en skoeske.

Først hadde forskerne prøvd å lage en blekksprutrobot med armer, men uten det karakteristiske «skjørtet» som denne blekkspruten har.

Det var først da de satte på et lag med «hud» av myk silikon mellom armene at roboten fikk fart på seg.

Farten var 10 centimeter i sekundet i den første versjonen med stive plastarmer. Men med myke silikonarmer og svømmehud klarte roboten å komme opp i 18 centimeter i sekundet.

Og den bruker lite energi på å komme seg framover, ifølge forskerne.

Skjørtet ga mer motstand i vannet, og kraft til å skyve vannet vekk.

Fisk ikke redd robot

Forskerne har allerede testet roboten i Middelhavet, og forsker Dimitris Tsakiris sier til Science News at fisk og sjødyr ikke ser ut til å la seg skremme av den kunstige blekkspruten.

Småfisk slo følge med roboten.

Det skulle gjøre det greit for biologer å bruke roboten til å overvåke livet i havet, sier Tsakiris.

– Vi vil sette et kamera på roboten og se hva den kan gjøre.

Inspirert av maneter og slanger

De greske forskerne har også tidligere utforsket hvordan det å etterligne dyr kan hjelpe robotene med å ta seg lettere fram. En slangerobot snirklet seg rundt hindringer i ukjent terreng, ifølge nettstedet New Scientist.

De er ikke de eneste som har latt seg inspirere av teknikkene til levende vesener.

Andre har lært roboter å fly med samme bevegelser som maneter svømmer.

Noen forskere har laget en kunstig manet som svømmer nesten like godt som originalen.

Mange har også forsøkt å skape roboter som ligner mer på oss mennesker.

Referanse:

Sfakiotakis, M., m.fl.: Multi-arm robotic swimming with octopus-inspired compliant web. IEEE/RSJ International Conference on Intelligent Robots and Systems, Chicago, USA, 15. september 2014.

Arbeidslinja har vært en overordnet føring for sosialpolitikken siden starten av 90-årene. Velferdsytelsene skal altså stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.

Vi har utfordret fire sosialforskere ved HiOA til å kommentere noen problemstillinger knyttet til den norske velferdsdebatten.

– Hvor vellykket har dette vært, og hvordan er inntrykket så langt av den nye regjeringen?

Steinar Stjernø, professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk:

– Intensjonen om færre på trygd, flere i jobb, flere som betaler skatt og deltar i finansieringen av velferdsstaten, er i og for seg logisk, og har nok for Arbeiderpartiet vært et alternativ til kutt.

– Det er likevel paradoksalt at denne linja skal stå så sterkt i et land med så høy yrkesdeltakelse, produktivitet og arbeidsmotivasjon som i Norge. Kvinner arbeider mer hos oss, vi har stor andel eldre arbeidstakere, og Norge er blitt spart for massiv ungdomsarbeidsledighet.

- Veksten vi er inne i, er mer enn stor nok til å sikre opprettholdelse av dagens velferdsordninger og de krav som eldrebølgen stiller oss overfor.

Ivar Lødemel, professor ved Institutt for samfunnsfag

– I Norge har arbeidslinja vært sentral også før 1990. Det nye som skjedde da, hos oss og i flere andre land, var at innslaget av pisk ble sterkere. På begge sider av Atlanteren skjedde det først i sosialhjelpen. I USA og i flere europeiske land har dette aktiveringsparadigmet nådd sin logiske slutt.

- Vi kan si at målsømmen har rakna, gulrota råtna og tilbake står pisken.

– At dette skyldes andre forhold enn den økonomiske krisa, illustreres godt med utviklingen i Norge som ligger et tiår bak de andre.

– På tross av et velfungerende arbeidsmarked, med høy deltakelse, har vi fått et hardere velferdsklima, en hardere velferdsretorikk. Etter retorikk kommer politikk, og vi ser en dreining i retning en mer moralistisk politikk, med fokus på enkeltindividet og hvordan den enkelte forholder seg til arbeid, mer enn på strukturelle forhold.

– Den nye regjeringen Solberg er i stor grad tilbake til 1993-retorikk, der arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere er det dominerende budskap. 

– NAV-reformen har preget nyhetsbildet i Norge helt siden opprettelsen i 2006. Alt skulle bli enklere og bedre for brukerne, i stedet går mange historier ut på det motsatte. Hva har gått galt?

Tone Alm Andreassen, sosiolog og professor:

– En del av kritikken av NAV handler om det politisk bestemte regelverket NAV forvalter. Men noe kan også ha sammenheng med organiseringen. Analysene fra evalueringen tyder på at både omstillingen og resultatene ble bedre i små kontor i små kommuner enn i store kontor i store kommuner.

– Det ser ut til at de store kontorene strevde mer med integrasjonen, med å ha oversikt over brukermengden, mens små kontor kunne ha fordel av lokalkunnskap og kjennskap til arbeidsplassene.

– Men små kontor har små fagmiljøer og er derfor sårbare, og størrelse er ikke det eneste som har betydning. NAV bruker mye tid på dokumentasjon, rapportering og dobbeltkontroller.

- Ønske om styring og kontroll er med på å skape et byråkrati som tar ressurser bort fra det kvalitative arbeidet overfor dem som trenger hjelp.

– Dagens velferdstjenester hviler på flere store reformer. Den politiske debatten gir likevel stadig inntrykk av et ønske om omkamper?

Steinar Stjernø:

– Bak de store reformene har det alltid stått store og brede kompromisser, som pensjonsreformen, skattereformene, NAV-reformen. Slik vil det trolig fortsette.

– I stedet blir det strid om de mer avgrensede spørsmålene, som familiepolitikken, likestilling versus valgfrihet, privatisering, homofiles rettigheter osv. 

– Det nye er at vi nå synes å stå overfor en ideologisk kampanje for reduserte ytelser, med ytelser i større grad avhengig av inntekt og antall år i arbeidslivet.

- Det vil gi mindre omfordeling og skape større ulikheter. Det er greit for professorer å jobbe lenge, men kanskje verre for folk i mer fysiske yrker.

Espen Dahl, professor i helse, omsorg og velferd

– Et annet viktig perspektiv som ofte går tapt, er vissheten om at alle problemer velferdstjenestene er ment å skulle håndtere, har en sosial dimensjon. Skal du få gjort noe med ulikhetene i helse, hvor lenge i jobb, forventet levealder, og så videre, må du få tak i dem med lavere sosial status. 

– Gode intensjoner fins, men det følges ikke opp i praktisk politikk. Samhandlingsreformen, den nye IA-avtalen, Raskere tilbake-programmet. Ingen av disse er verken planlagt, utarbeidet eller gjennomført med mekanismer som kan virke utjevnende.