Strukturdebatt, vitenskapsombud og hatmeldinger

Strukturdebatt, bygninger og fusjon

UiO-rektoren: – Vi skal ikke gå på frierføtter noe sted

Strukturdebatten har større relevans for andre institusjoner enn Universitetet i Oslo, mener rektor Ole Petter Ottersen. Han vil ikke fusjonere med noen, men de som tar kontakt med UiO, blir likevel tatt imot med glede og kaffeservering.

Uniforum

Høgskolen i Sør-Trøndelag vil ha NTNU-fusjon

– Hvis vi skal tenke langsiktig er sammenslåing med NTNU et godt alternativ for oss, sier HiST-rektor for Helge Klungland til UA.

Universitetsavisa

Vil helst være for seg selv

Verken lederen i Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller i Studenttinget ved NTNU drømmer om sammenslåing, men om det må skje vil de helst samarbeide med hverandre og ikke høgskoler i andre byer.

Universitetsavisa

Delt møte om struktur for Midt-Norge

Værforholdene endret dagens strukturmøte innen høgere utdanning. Noen fikk møte kunnskapsministeren på Gardermoen, resten møtte statssekretær Haugstad i Molde.

Khrono

– Ingen vetorett i strukturdebatt

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier det er uaktuelt å gi UH-institusjonene vetorett i strukturprosessen.

Khrono

Studentliv

Dyrest å studere i Australia

Rådyre studiedestinasjoner skaper pengeproblemer for foreldrene.

Universitas

Studentkorps kuppet Kulturnatt

Video: Forfjamselse overtok salen da Det juridiske fakultets studentorkester bidro med et uventet innslag under Oslo Kulturnatt.

Universitas

Vil slukke brannfaren

Tusenvis av studenter lever i potensielle brannfeller. Norsk studentorganisasjon (NSO) har fått nok.

Universitas

Får masteroppgaven vist på BIFF

Anders Elsrud Hultgreen gikk ut fra Kunsthøgskolen nå i vår. Neste uke vises debutfilmen på Bergen Internasjonale Filmfestival.

Studvest

UiS Subsea vant Pulpit-prisen

Studentforeningen UiS Subsea er tildelt Pulpitprisen 2014 for sitt arbeid med å utvikle en fjernstyrt undervannsrobot (ROV).

Universitetet i Stavanger

Anerkjenner ikke medbeboere

Samboere har ingen rettigheter når de bor i en SiO-bolig tilhørende Studentskipnaden i Oslo (SiO). Uproblematisk, mener direktør Trond Bakke i SiO Bolig.

INSIDE

Få studentar vil til Europa

Stadig færre studentar tek deler av utdanninga si i utlandet. Siste skuleår sende Høgskulen i Oslo og Akershus færre studentar på Erasmus-opphald enn på mange år.

Khrono

Ny daglig leder i Det norske studenterssamfund

Administrativ leder Thomas Evensen for Det akademiske kvarter i Bergen blir Studentersamfundets nye daglige leder i november.

Universitas

Utdanning

Forskningen får forrang: – Rammer studentene

Mens forskning prioriteres og premieres, blir studentenes undervisning nedprioritert, viser nytt notat. – For mange er undervisning en sur plikt, sier førstelektor Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Oslo.

Universitas

Disse kan få mer i studiestøtte

OECD foreslår mer studiestøtte til de som velger studier samfunnet trenger, som lærerstudenter.

Studvest

Eit stykke igjen til ei fullgod barnehagelærarutdanning

Den nye barnehagelærarutdanninga – BLU – er under innfasing. Den første følgjeforskingsrapporten syner at institusjonar og departement enno har eit stykke å gå før det er tale om ei fullverdig utdanning.

Utdanningsnytt

NOVA-rapport: Får ikke flere ut i utdanning eller jobb

En ny rapport fra NOVA viser at for gruppen unge med nedsatt funksjonsevne har man ikke, tross høy politisk prioritet, klart å få flere ut i utdanning eller jobb.

Khrono

Frivillighet på pensum

Å gi studiepoeng for engasjement i studentorganisasjoner vil kunne sikre fremtiden til et aktivt studentmiljø.

Studvest

Sier ja til sykepleiefusjon

Fakultetsstyret på helsefag går inn for å slå sammen de to instituttene som tilbyr sykepleie til ett kjempeinstitutt. Bare studentrepresentanten stemte imot.

Khrono

Topplassering for internasjonalt masterprogram

CEMS-programmet, som NHH tilbyr sammen med 28 ledende handelshøyskoler, kommer på 5. plass på Financial Times rangering av de beste masterutdanninger i verden.

Paraplyen

Vil skape bedre forelesere under Pedagogisk uke ved NHH

– Det er vanskelig for forelesere å holde på oppmerksomheten til studentene når de er på nett på både telefon og datamaskin. Utnytt teknologien til å engasjere studentene, sier pedagogikkekspert ved Aarhus Universitet, Torben K. Jensen. Han deler triks under Pedagogisk uke 23.-26. september.

Paraplyen

NOKUT

Rektorer slakter NOKUTs nye strategi

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sin nye strategi vekker reaksjoner. UiO frykter innblanding og krever en rolleavklaring.

Universitas

Endelig dom over kvalitetssystemet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) etterlyser mer fleksibilitet fra NOKUT i arbeidet med kvalitetssystemet. Høgskolen fikk stryk fra NOKUT tidligere i år.

Khrono

Har seks måneder på å bedre kvalitetsarbeidet på HiOA

NOKUT-styret har talt: De ser alvorlig på mangelfull kvalitetssikring ved høgskolen og gir skolen seks måneder til å rydde opp.

Khrono

Økonomi

–  Som om forskerne jobber i en salgsavdeling

Instituttforskere må bruke uforholdsmessig mye tid på å lete etter penger, mener Forskerforbundet.

Forskerforum

Høye forventninger til lokale lønnsforhandlinger

Stor pengepott gjør at universitets- og høyskoleansatte venter seg et realt lønnsløft. Men det fins også andre muligheter hvis du har glemt å søke.

Forskerforum

26 millioner i tap – hundrevis av kvadratmeter står tomme

Handelshøyskolen BI har satt av over 26 millioner kroner for å dekke fremtidig tap knyttet til leie av lokalene i Nydalsveien 15 og 17, som tidligere ble brukt av SHNAS.

INSIDE

Nesten 1 milliard kroner bevilget til helseforskning.i 2013

Forskningsrådet bevilget 155 millioner kroner til kreftforskning og 106 millioner kroner til forskning på psykisk helse, viser en ny rapport om Forskningsrådets satsing på helserelaterte forskningsprosjekter i 2013.

Forskningsrådet

Folk

Hjem til Iran

Hamideh Kaffash reiste i går morges hjem til Iran i påvente av en rettssak mot norske myndigheter. Universitetsavisa fulgte avskjedsrunden på NTNU.

Uniforum

– En rektor må være mer opptatt av ledelse enn av fag

Styremedlem Kari Pahle synes det er et svakhetstegn at de siste valgte rektorene ved høgskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)  bare har sittet i èn periode.

Khrono

Forslag om vitenskapsombud skal styrebehandles

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo skal i oktober diskutere et forslag om opprettelse av et ombud for de vitenskapelige ansatte, fremmet av universitetsstyremedlem Kristian Gundersen.

Uniforum

– Alle fakulteter bør få et forskningsombud

Henvendelser knyttet til medforfatterskap, plagiat og seksuell trakassering er blant gjengangerne for forskningsombud Peter Kierulf. Det medisinske fakultet er i dag det eneste som har et forskningsombud.

Uniforum

Beskyldes for å ville ødelegge nasjonen

Forskerne bak konferansen om statsløshet i Karibia er blitt møtt med harme og hatmeldinger. – Vi beskyldes for å ødelegge den dominikanske nasjonen, sier universitetslektor ved NTNU, Jørgen Yri.

Universitetsavisa

Fagforening om seksuell trakassering: – Et sidespor i likestillingsdebatten

Fagforeningen Akademikerne syntes seksuell trakassering var viet for stor oppmerksomhet i utkastet til ny handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse på UiO. Innspillet førte til justeringer i den endelige planen.

Uniforum

Klima

Klimaseminaret 2014: Sprengt kapasitet

Arrangøren av lørdagens klimaseminar flagger at NTNU bør kutte samarbeidet med oljeindustrien og droppe all aktivitet som kan forlenge oljealderen. Det er ikke plass til alle som vil delta.

Universitetsavisa

Forsvarer Total Norges nærvær på jobbmesse

– Jeg greier ikke se sammenhengen mellom det som skjer i Norge og det som skjer der. Det sier prorektor Johan Hustad om kritikken mot at oljeselskapet Total får stå på stand ved NTNU.

Universitetsavisa

Klimadebattant vil ha «ex.klima»

– Hva skal vi med universitetet, om det ikke er i stand til å bidra til å forme fremtiden vår? spør Ragnhild Freng Dale, som mottok Skjervheim-prisen for sitt bidrag til olje- og etikkdebatten.

På Høyden

Storsatsingen ice2ice skal gi nye klimasvar

Kan store deler av Grønlandsisen og isen i Arktis forsvinne like raskt i vår tid som den gjorde i kortere perioder for titusener av år siden? Forskere i det store dansk-norske prosjektet ice2ice, der Uni Research Klima er en sentral partner, jakter på svar.

UniResearch

UiO avslår miljøranking

Universitetet i Oslo ønsker ikke å være med i miljørangeringen GreenMetric. – Hadde vært en unik mulighet, mener Studentparlamentet.

Universitas

1,8 milliarder til klimaforskning

De siste fem årene har Forskningsrådet bevilget 1,8 milliarder kroner til klimaforskning. En betydelig del av disse midlene har gått til SFF-, SFI- og FME-sentrene.

Forskningsrådet

Ymse

Slik blir livsvitenskapsbygningen

Statsbygg vil tildele prosjekteringskontrakten for Livsvitenskapsbygget i Oslo til gruppen bak løsningsforslaget Vev. Bak gruppen står flere arkitekter og ingeniørfirma.

Uniforum

Reduserer antall regioner i Mattilsynet

Regjeringen effektiviserer Mattilsynet og reduserer antall regioner i organisasjonen fra åtte til fem. Dette som ett av flere planlagte grep for å kunne øke tilsynsproduksjonen med 25 prosent i løpet av fire år.

Landbruks- og matdepartementet

UiB best i landet på siteringer

Det viser tellingene til QS World University Rankings, som ble offentlige i går.

På Høyden

Universitetene følger hver sin etikkpraksis

Universitetet i Oslo har egne etiske retningslinjer, men NTNU ønsker ingen egen «utenrikspolitikk».

Universitetsavisa

Nytt og spennende om mat på Pecha Kucha

Matsatsningen ved NMBU stiller sterkt når det arrangeres Vitenpub og Pecha Kucha på Vitenparken torsdag 25. september.

NMBU

Agderforskning presenterer prosjektet «Reason to Return» på konferanse i Bergen

Seniorforsker Kirsti M. Hjemdahl ved Agderforskning stiller som moderator på Årskonferanse regi av Norsk publikumsutvikling om temaet kunst og interaktivitet i Bergen den 29. september.

Agderforskning

Forskningsdagene er i gang

I år arrangerers festivalen for folk og forskere for 20. gang. Mer enn 1000 arrangementer holdes over hele Norge. 

Forskningsrådet

Gjedde – alligator'n i sivet

Og det er ingen dum sammenligning, for gjedda deler også jaktteknikk med disse berømte rovdyrene.

Jaktteknikken til gjedde (Esox lucius) er basert på bakholdsangrep, der det viktige er å overraske byttet totalt. Rovfisken står helt stille inne i sivet eller i skyggen av en stein og venter – gjerne i flere timer.

Når et bytte omsider kommer forbi, er det eksplosiv akselerasjon og høy fart som gjelder.

Det er ikke lett å slippe unna gjeddas plutselige angrep om du er en fisk – eller en frosk, en vånd (vannrotte), en andunge, eller en annen gjedde for den saks skyld.

Denne rovfisken er ikke nøye på det, og spiser det meste. Og har du hørt rykter om folk som ble bitt av gjedde mens de badet – så kan du for en gangs skyld tro på ryktene. Det har nemlig skjedd noen ganger.

Gjedda liker seg i stilleflytende elver og innsjøer med mye vegetasjon. Arten er vidt utbredt på den nordlige halvkule, både i Nord-Amerika og Eurasia. I Norge er den naturlig utbredt på Østlandet og i Øst-Finnmark.

Gjedde er satt ut av mennesker i minst 200 innsjøer der den opprinnelig ikke hører hjemme, spesielt i Trøndelag og på Vestlandet. I flere av innsjøene har den gjort betydelig skade, særlig ved at ørretbestander på det nærmeste har blitt utryddet.

En varm sommer ved overflaten

Jeg har hatt mest arbeidsfokus på Romstasjonen, EU, kometjeger Rosetta og Forskningstorget på Karl Johan de siste to ukene. Men nå er det på tide å se litt på jordkloden igjen.  

Og det ble en varm august for kloden vår, i hvert fall målt nede ved bakkenivå og i havoverflaten. I løpet av få dager har både NASA GISS, NOAA og JMA meldt at dette er den varmeste august de har registrert. Trolig vil også HadCRUT4 melde det samme om noen dager.

Sommeren 2014 (juni, juli, august) ble også rekordvarm for noen av de globale måleseriene. Vi kan bruke den enkle kurven fra JMA som eksempel:

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære henger som vanlig noe etter temperaturen ved overflaten, og vil nok først nærme seg medaljeplass igjen i september.  

Når det gjelder året hittil, så har 2014 følgende plassering etter at 8 måneder er unnagjort:

  • NOAA:  3
  • GISS:  4
  • RSS:  7
  • UAH:  3
  • Værballonger:  3

Det har vært hevdet i debattfeltet her de siste ukene at årsaken til rekordvarmen globalt, er varmen nord i Stillehavet i år. August-kartet fra NOAA viser imidlertid at det var enda større rekordvarme (mørk rødt) områder andre steder i verden denne måneden: 

 

Havnivået

Globalt havnivå, målt fra altimeter-satellitter, duver opp og ned. Heldigvis er det fortsatt ikke tegn til noen økning i den lange trenden. Altså en indikasjon på at 2014 ikke ser ut til å være noe ekstremt smelteår på Grønland eller i Antarktis. Men vi må huske at denne kurven ligger et par måneder etter, og derfor mangler juli og august:

  

Sjøisen

Vi er straks ved høstjevndøgn, og sjøisen i Arktis skal vel ha nådd sitt minimum nå. Det ble litt større isutbredelse i Arktis i år enn i fjor: 

 

Det er mange andre interessante figurer som også kunne ha vært vist her, men dette får holde denne gang. 

God helg (og god debatt, for de som har lyst til å kommentere). 

 

– Det bor jo bare pingviner der

Håkon Wium Lie har foreslått at Norges lite kjente toppnivådomener .bv og .sj bør tas i bruk som sikre soner på internett. Behovet og debatten som er reist er det mange som nikker anerkjennende til, men det er delte meninger om domenebruk er veien å gå.

Ressursene er satt av til de geografiske områdene Bouvetøya og Svalbard/Jan Mayen, men er aldri tatt i bruk.

digi.no kan nå avsløre at Norid har andre kontroversielle planer for .bv.

Organet som administrerer .no forvalter også de ubrukte toppnivådomenene vi nevnte innledningsvis. Allerede i flere år har de vurdert hvordan disse ressursene kan benyttes på en innovativ måte.

– Vi er i forhandlinger om å tilby toppnivådomenet .bv på det nederlandske markedet, bekrefter daglig leder Hilde Thunem i Norid overfor digi.no.

Denne kortformen tilsvarer nemlig aksjeselskap (AS) på nederlansk. Norid har i årevis derfor fått stadige henvendelser fra bedrifter i Nederland om muligheten for å registere seg under .bv.

– Utfordringen sett fra Norids side er at slik registrering må skje innenfor rammer vi kan stå inne for. Vi er ikke kommersielle.


Pingvinene på Bouvetøya vil neppe ha noe å innvende mot Norids planlagte bruk av toppdomenet...

Thunem er klar på at det ikke er ønskelig at .bv bare blir nok et toppdomene der bedrifter må registrere seg med såkalte defensive domeneoppføringer, altså at de føler seg presset til å sikre seg en oppføring for at andre ikke skal stjele eller utnytte varemerker og navn.

– Hvis vi skal ta .bv i bruk må det ha reell verdi for brukerne. Det vi skal undersøke nå er om det finnes et markedspotensial her, sier hun.

Den aktuelle samarbeidspartneren er SIDN, som er Nederlands direkte motstykke til Norid. SIDN vurderer nå markedspotensialet. Den videre prosessen blir avgjort når en markedsanalyse er klar.

– .bv er jo et interessant toppdomene nettopp fordi Bouvetøya ikke har noen innbyggere, bare pingviner. Her er det rom for innovativ bruk, sånn vi ser det, sier Hilde Thunem.

Penger til drift
Norid håper at de ved å tilby domeneressursen i Nederland kan få inntekter som kan sikre den øvrige driften av det norske internettdomenet .no.

– Det kan gi inntekter som kan styrke .no i konkurransen mot de mange nye toppnivådomenene som kommer. Vi er ikke opptatt av utbytte, men av å kunne lage et godt produkt for det norske samfunnet, sier Norid-sjefen.

Norid har både i høringsuttalelse og offentlig uttalt seg kritisk til Wium Lies forslag om bruk av ressursen (i kortform mener de at sikkerhet må legges på tjenestenivå). Dette skal likevel ikke være et forsøk på å torpedere Opera-direktørens forlag, understreker Thunem.

Norid skal helt siden 2012 jobbet med planer om å ta .bv i bruk.

– Dette er ikke noe vi har gjort i full fart, sier hun.

Norid er organisert som et aksjeselskap underlagt Uninett, som igjen er eid av Kunnskapsdepartementet. Samtidig må de drive etter domeneforskriften, hvis øverste myndighet er Samferdselsdepartementet. At Norid følger rammene er det Post- og teletilsynet som fører tilsyn med.

– Myndighetene er postive
Ifølge Thunem har både Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet diskutert «rå-ideen» med Norid, og de skal ha stilt seg positive til en slik utnyuttelse av den ubrukte domeneressursen.

– Ja, vi er eid av staten. Ideen har vært diskutert med norske myndigheter, som stiller seg positive til dette, sier Thunem. Det foreligger derimot ingen planer for Svalbard og Jan Mayen-domenet.

Hun tenker seg at Norid fortsatt skal stå som eier av .bv og være den ansvarlige registreringsenheten, men at de kan bruke SIDN som sin forlengede arm inn i Nederland.

– .bv må være noe mer enn bare å prøve å tjene noen raske penger. Konseptet må gi en merverdi. Å bare åpne for enda et nytt toppdomene tror vi verken vil bære seg økonomisk over tid eller være i tråd med verdisynet i Norid.

Derfor har de heller ikke konkludert i saken.

– Veien videre er først og fremst at vi skal finne ut om det finnes et marked innen de kriteriene vi er opptatt av, og at dette ikke bare åpner for defensive registreringer. Hvis det er et marked, så vil neste trinn være å be Norid-styret vurdere om det er verdt risikoen å gjøre dette. Så må vi gå til Samferdselsdepartementet og be om dispensjon.

Senere i ettermiddag kommer Norid til å publisere en pressemelding, der daglig leder for nederlanske SIDN kommer med følgende uttalelse:

– Det å drive .bv i kombinasjon med .nl kan åpne for nye muligheter. Vi har et godt forhold til Norid, og ser derfor frem til å jobbe sammen med dem, og med nederlandsk næringsliv, for å gjøre .bv til en suksess.

– Dersom disse planene iverksettes, vil dette være en irreversibel handling?

– Det vil det nok. I realiteten vil dette være ganske irreversibelt. Å lansere et toppdomene med identitet er en engangsting. Det er ikke noe du bare plukker ned fra hyllene. Derfor er det nødvendig å tenke nøye igjennom om det kan rettferdiggjøres å bruke opp et toppdomene. Det vet vi ikke ennå, sier Hilde Thunem i Norid.

Samtidig bør det nevnes at norske firma i mange år har kunnet kan registrere seg under toppdomenet .as, som tilhører Amerikansk Samoa. Det kan innvendes at slik praksis neppe gir bedriftene som velger det noen form for økt legitimitet.

Er appen din sikker nok?

KRONIKK: En fersk undersøkelse viser at sikkerhet knyttet til mobilitet topper IT-sjefenes bekymringsliste. Her er våre beste tips til systematikk og rutiner som reduserer risiko i utviklingen av mobilapplikasjoner, og bygger sikkerhet inn i kulturen til hvert enkelt team:

Mobilapplikasjoner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for brukeren, og sensitive persondata på avveie kan være ødeleggende for produsentens omdømme. Sikkerhetsprogrammet til Buypass er designet for å unngå de vanligste «sikkerhetsfellene» i utvikling av applikasjoner. Programmet «Buypass Secure Software Development» (BSSD) omfatter retningslinjer og standarder for applikasjoner, inkludert apper for mobile enheter.

Basert på BSSD har Buypass definert en liste med tekniske råd og anbefalinger som skal med i alle nye prosjekter. Dette er punkter alle selskaper som utvikler apper for mobiltelefoner bør ha et bevisst forhold til.


Kronikkforfatteren, John Arild Johansen, er sikkerhetssjef i Buypass.

  1. Bruk SSL/TLS ved kommunikasjon over åpne nett
    All kommunikasjon mellom en applikasjon og sentrale tjenester vil kunne være gjenstand for avlytting. Dersom det er personopplysninger eller andre sensitive data som overføres, må data beskyttes under overføring. Bruk av SSL/TLS, for eksempel ved å bruke HTTPS i stedet for HTTP er en enkel og akseptert måte å beskytte data under overføring. Bruk SSL/TLS i all kommunikasjon med sentrale tjenester og husk å verifisere at SSL-sertifikatet som tjenesten autentiserer seg med er utstedt av en godkjent leverandør. Alternativt kan man benytte CA- eller sertifikat-pinning, det vil si eksplisitt legge inn informasjon om hvilke sertifikatutstedere eller sertifikater man aksepterer.

  2. Krypter sensitive data som lagres i applikasjonen
    En smarttelefon eller et nettbrett er i utgangspunktet ikke et sikkert oppbevaringssted for sensitive data eller personopplysninger. Slike enheter kan «rootes» eller «jailbrakes» og man må forutsette at alle lagrede data kan være tilgjengelig fra andre app-er. Beskyttelsesverdig informasjon som lagres i appen eller enheten må krypteres. Benytt anerkjente krypteringsalgoritmer som RSA, 3DES, AES, ECC, etc.

  3. Sjekk input-data fra bruker og eksterne tjenester
    Verifiser at alle data som tastes inn av bruker, er av riktig type og med lovlige verdier. Det samme gjelder data som mottas fra sentrale tjenester. Dårlig kontroll over input-data kan utsette enheten for kjente sårbarheter og angrep ved bruk av Code Injection.

  4. Bruk domeneobjekter
    Organiser data og tilhørende operasjoner som domeneobjekter, for eksempel bør et mobiltelefonnummer være et eget objekt og ikke bare en String/NSString. Bruk av domeneobjekter gir et mer robust design og en tilsvarende mer robust og sikker applikasjon.

  5. Ikke send sensitive data i custom-url kommandoer
    Custom-url skjemaer kan benyttes for å kommunisere med en app for eksempel fra nettleseren. Sensitive data bør ikke sendes som parametre i url-en siden ondsinnede apper kan registrere seg som alternativ mottaker av samme custom-url. Det er også viktig at man her har inputkontroll på parametre som sendes inn via custom-url.

  6. Vær bevisst på forskjeller i ulike operativsystemer
    Android, iOS og Windows Phone har ulike egenskaper som medfører ulike styrker og svakheter i forhold til sikkerhet. Ha et bevisst forhold til dette, og sørg for at plattform-spesifikke svakheter og sårbarheter blir adressert. Nedenfor følger noen plattformspesifikke anbefalinger:

    • iOS: Bruk Objective-C fremfor standard ANSI C
      Objective-C er mye brukt og godt testet på iOS og er generelt mer robust enn standard ANSI C blant annet buffer underflow/overflow.
    • iOS: Sikre at buffer har plass til data
      Beregn alltid størrelsen på en buffer og sjekk størrelsen på data som skal lagres i bufferen, før lagring. Buffer overflow er den mest vanlige sårbarheten i plattformer basert på C, Objective-C og/eller C++.
    • Android: Ikke send sensitive data som intent-parametre
      Ondsinnede apper kan registrere seg som alternativ mottaker av samme intent.

Mobil sikkerhet er en av vår tids viktigste sikkerhetsutfordringer. Listen over er en god start for utviklere som vil jobbe systematisk med sikkerhet i produksjonen av nye apper, og dermed bidra til å beskytte brukere og eget omdømme mot sikkerhetstrusler. Det betyr ikke at vi mener sikkerhet begrenser seg til disse punktene, dette er først og fremst ment som en sjekkliste for de høyest prioriterte områdene innenfor sikker apputvikling. En sikker start på utviklingsprosessen.

Kronikkforfatteren, John Arild Johansen, er sikkerhetssjef i Buypass, hvor han for tiden fronter en kampanje om at sikkerhetssjefen bør være bedriftens superhelt.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til [email protected]. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Kryptering blir standard på mobilen

En av nyhetene i Apples iOS 8, som ble gjort tilgjengelig denne uken, er at kryptering av brukerdata på enhetsnivå nå er aktivert som standard. Dette sikrer brukerne mot at uvedkommende kan lese dataene dersom smartmobilen mistes. En annen konsekvens er at dataene heller ikke vil kunne låses opp av Apple, dersom selskapet blir beordret til å hjelpe politi- eller sikkerhetsmyndigheter med å få tilgang.

– Til forskjell fra våre konkurrenter, kan ikke Apple omgå sikkerhetskoden din og kan dermed ikke få tilgang til disse dataene, skriver Apple på denne siden.

Men også Google tilbyr tilsvarende løsning i Android og har gjort det siden 2011. Men heller ikke i Android har denne krypteringen vært aktivert som standard. Dette skal nå endres.

– I mer enn tre år har Android tilbudt kryptering, og nøklene lagres ikke på utsiden av enheten, så de kan ikke deles med justismyndighetene, sier Niki Christoff, en talskvinne for Google, til Washington Post.

– Som en del av vår neste Android-utgivelse, vil kryptering være aktivert som standard, så du trenger ikke engang å tenke på å skru den på, sier Christoff.

Dette skal være et tiltak som har blitt planlagt av Google i flere måneder på grunn av blant annet NSA-skandalene og mulighetene amerikansk politi har hatt til lovlig å aksessere innholdet på smartmobiler og nettbrett uten noen ransakingsordre. Denne muligheten ble riktignok stengt av en rettsavgjørelse i juni år, uten at det har endret planene til systemleverandørene.

Ifølge Washington Post skal L-utgaven av Android rulles ut i oktober, men langt ifra til alle enheter. De som er garantert raskt tilgang til den nye versjonen, er brukere av Nexus-enhetene, Google Play-utgaver av telefoner som Motorola Moto G og HTC One, samt de kommende Android One-enhetene. Brukere av alle andre Android-enheter vil i utgangspunktet måtte vente på at leverandøren av enheten eventuelt gjør den oppdaterte utgaven tilgjengelig for brukerens enhet.

– Putin vurderer å koble Russland fra internett

Moskva (NTB-AFP): Moskva vurderer muligheten for opprette sitt eget «internett» for å kunne koble Russland fra verdensveven i nødssituasjoner, ifølge en russisk avis.

Ettersom de tradisjonelle mediene kontrolleres av Kreml, er sosiale medier og andre nettsider blitt stående igjen som det siste forum for ytringsfrihet i Russland.

Russlands president Vladimir Putin har nå kalt inn til et møte i landets sikkerhetsråd mandag for å diskutere mulige begrensninger på internett, skriver den anerkjente næringslivsavisen Vedomosti.

Gjennom de siste månedene er det på internett at bredere diskusjoner fra russiske stemmer om Ukraina-krisen har sett dagens lys. Kritiske rapporter om Russlands angivelige deltakelse i Ukraina-krigen har også vært forbeholdt internett.

Men en rekke teleoperatører, internettselskaper og ikke-statlige organisasjoner er sitert på opplysningene om at høytstående tjenestemenn kommer til å ta opp «arbeidet med det russiske segmentet av internett i nødssituasjoner» i flere møter til uka.

Myndighetene planlegger å iverksette tiltak som skal «styrke selvstyret til det russiske segmentet av verdensveven». Blant tiltakene som nevnes, er muligheten for å koble Russland fra internett i spesielle omstendigheter som massedemonstrasjoner eller militære konflikter, ifølge avisens kilder. (©NTB)

Nye jobbkutt hos Microsoft

For få dager siden ble det påstått at Microsoft vil denne uken offentliggjøre en ny runde med kutt – som en del av den store reduksjonen på 18.000 personer.

Nå er det altså offisielt: Nye 2.100 personer skal sies opp hos selskapet, noe Microsoft bekreftet i natt.

Kuttene fordeles på 747 ansatte i staten Washington, altså rundt hovedkvarteret til Microsoft, 160 i California, og de resterende nedskjæringene vil skje rundt om i verden.

Den første store kuttrunden skjedde i juli i år, da selskapet sa opp hele 12.500 ansatte, mange av disse tidligere knyttet Nokia. Også de fleste andre avdelinger ble berørt.

Noe tilsvarende skjer i denne omgang – kuttene skal gå på tvers av teamene. Det spesifiseres ikke hvilke.

Ett åpenbart offer av nedskjæringene er imidlertid et av Microsoft forskningslaboratorier. Det er lokalisert i Silicon Valley, og ansetter 75 personer. Laboratoriet fokuserer på forskning rundt personvern, sikkerhet, nettsøk og andre områder. Ifølge Zdnet vil flere av de ansatte få tilbud om jobber i andre forskningssentre til Microsoft, og nedleggelsen av denne lokasjonen betyr ikke at prosjektene det jobbes med blir lagt ned eller nedprioritert. Meningen er å sammenslå flere av de Silicon Valley-baserte forskningssentrene til Microsoft.

Microsoft-sjefen Satya Nadella har tidligere sagt at kuttene vil komme i flere runder, og skal gjennomføres innen januar 2015.

Larry Ellison går av som Oracles konsernsjef

Oracle-gründer Larry Ellison (70) går av som konsernsjef i selskapet han har ledet helt siden starten i 1977.

Det levnes likevel ingen tvil om at han fortsatt er The Big Boss.

Ellison trer nå inn i rollen som arbeidende styreformann, men han blir også teknologidirektør i Oracle, chief technology officer eller CTO som det heter.

Hans høyre og ventre hånd i de to visepresidentene Safra Catz (52) og Mark Hurd (57) får begge opprykk til rolllen som chief executive officer (CEO), ifølge kunngjøringen.

Det betyr at Oracle heretter får to likestilte konsernsjefer. I det daglige har de likevel ulike arbeidsoppgaver.

Alt innen produksjon, økonomi og juridiske funksjoner skal rapportere til Catz, mens salgsorganisasjonen, tjenester og de såkalte globale industrivertikalene representert ved øvrige forretningsenheter skal rapportere til Mark Hurd.

– Safra og Mark nå skal rapportere til Oracle-styret i stedet for til meg, sier Ellison i en uttalelse.

Styremedlem Michael Boskin sier at Larry har gjort det veldig klart at han ønsker å fortsette å arbeide for fullt.

Mangemilliardæren (Ellison er USAs tredje rikeste etter Bill Gates og superinvestor Warren Buffet) skal nå fokusere sin energi på produktutvikling, teknologi og strategi, ifølge ham.

Det som på overflaten fremstår som et historisk maktskifte i hjertet av Silicon Valley er i realiteten mer en skinnøvelse, er det flere som mener.

– Det har alltid vært, og vil alltid bare være én konsernsjef i Oracle. Alle utviklingsfunksjonene innen programvare og maskinvare skal fortsatt rapportere til Larry Ellison, skriver Salesforce.com-toppsjef Marc Benioff i en melding på Twitter.

Benioff er tidligere salgssjef i Oracle. Han og Larry Ellison hadde i mange år et svært anstrengt personlig forhold til hverandre, de kranglet åpenlyst, før de to herrene i fjor begravet stridsøksen og valgte å inngå et forretningsmessig samarbeid.

Også Mike Wilson, forfatteren av biografien “Forskjellen mellom Gud og Larry Ellison (Gud tror ikke han er Larry Ellison), støtter oppfattelsen til Benioff, skriver avisen SFGate.

– Oracle er Larry Ellison, og Larry Ellison er Oracle. Du kan gi og ta ifra ham titler, men Larry vil fortsatt ha en sterk innflytelse på selskapet i lang tid framover, sier Wilson.

Endringen i Oracle-ledelsen kommer etter misnøye blant Oracles investorer om de enorme utbetalingene til Ellison. Ingen i teknologiverden tjener mer enn ham, på tross av den beskjedne lønnen på 1 dollar i året.

Larry har i mange år nemlig fått tildelt aksjeopsjoner verdt betydelige summer. I fjor alene innkasserte han 153 millioner dollar, nesten én milliard kroner på dette. Denne kompensasjonen er gitt av styret, mer eller mindre uavhengig av hvor godt Oracle har gjort det, noe kritikere har reagert kraftig på.

Hvor mye kan du om språk? Test deg selv

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95