Dynamiske rutingsprotokoller utfører to hovedoppgaver:

1. Oppdage nettverkstopologi: De samler informasjon om nettverkets struktur, inkludert tilgjengelige baner og tilhørende kostnader (f.eks. Latens, båndbredde). Dette oppnås gjennom kommunikasjon med andre rutere i nettverket.

2. Beregning av optimale ruter: Basert på den samlede nettverkstopologien, beregner disse protokollene de mest effektive rutene for datapakker for å reise mellom nettverksendepunkter. Dette oppnås vanligvis ved å bruke algoritmer som Dijkstras algoritme eller korteste bane først (SPF) algoritme.

I hovedsak skaper dynamiske rutingsprotokoller et selvoppdaterende kart over nettverket og optimaliserer kontinuerlig de beste banene for dataflyt, og sikrer at nettverket forblir funksjonelt og spenstig selv når endringer skjer.