Her er grunnen:

* enkeltmodus fiber: Denne typen fiberoptisk kabel bruker en veldig liten kjernediameter, slik at bare en lysmodus kan forplante seg. Dette resulterer i:

* Lavere demping: Signaler reiser videre med mindre tap sammenlignet med multimodefiber.

* Høyere båndbredde: SMF kan støtte høyere datahastigheter over lengre avstander.

* Passende mottaker: Transceiveren er enheten som konverterer elektriske signaler til optiske signaler og omvendt. For langdistanseoverføring trenger du en mottaker som er spesielt designet for enmodus fiber og ønsket avstand.

Eksempel:

En 10 GBase-LR-mottaker med en bølgelengde på 1310nm brukes ofte til langdistanseoverføring over enkeltmodusfiber og kan støtte avstander på opptil 10 kilometer (ca. 6,2 miles). Imidlertid, med nøye kabelvalg og forsterkning, er enda større avstander mulig.

Viktig merknad: Mens SMF med riktig sender / mottaker kan støtte lange avstander, er det viktig å vurdere faktorer som:

* Kabelkvalitet: Kvaliteten på fiberkabelen påvirker signaltap og ytelse.

* Miljøforhold: Temperatur, luftfuktighet og bøyninger i kabelen kan påvirke signaloverføringen.

* Optisk kraftbudsjett: Kraftutgangen til mottakeren og tapet i kabelen må være innenfor et spesifisert budsjett for pålitelig signaloverføring.

Alternativ: Mens SMF er det typiske valget for langdistanse 10 Gigabit Ethernet, multimodefiber med en sender/mottaker som støtter 10 GBase-SR-10-standarden kan brukes til avstander opp til 300 meter (ca. 984 fot). Dette er ikke så lenge som SMF, men det kan være et levedyktig alternativ for kortere rekkevidde.