Prosessen med å løse en nettsted -URL (som "www.example.com") til en IP -adresse (som "192.168.1.1") kalles
Domain Name System (DNS) Resolution . Slik fungerer det:
1. forespørsel: Når du skriver en URL i nettleseren din, sender datamaskinen en DNS -spørring til en DNS -server.
2. rekursiv spørsmål: DNS -serveren sjekker sin lokale cache for det forespurte domenenavnet. Hvis den ikke blir funnet, starter den en rekursiv spørringsprosess:
* Root Server: DNS-serveren sender spørringen til en rotserver, som fungerer som en katalog for toppnivå-domener (som ".com").
* TLD -server: Root-serveren leder spørringen til den aktuelle domeneserveren på toppnivå for det forespurte domenet (f.eks. ".Com").
* autoritativ navneserver: TLD -serveren peker spørringen på den autoritative navneserveren for det spesifikke domenet (f.eks. "Eksempel.com").
3. Response: Den autoritative navneserveren svarer til slutt med IP -adressen tilknyttet det forespurte domenenavnet.
4. cache: DNS -serveren som mottok svaret cacher IP -adressen, så fremtidige forespørsler om det samme domenet er raskere.
Nøkkelkomponenter:
* DNS -servere: Dette er datamaskiner som lagrer og administrerer kartleggingen mellom domenenavn og IP -adresser.
* Domenenavn: Brukervennlige navn (som "Google.com") som brukes til å få tilgang til nettsteder.
* IP -adresser: Numeriske adresser (som "172.217.160.142") som identifiserer enheter på internett.
Andre viktige konsepter:
* caching: DNS -servere cache -resultater for å fremskynde fremtidige oppslag.
* rekursive vs. iterative spørsmål: Rekursive spørsmål involverer DNS -serveren som håndterer hele oppslagsprosessen, mens iterative spørsmål krever at klienten følger en kjede av svar.
* dnssec: DNS Security Extensions (DNSSEC) legger til et lag med sikkerhet for å sikre gyldigheten av DNS -poster.
I hovedsak fungerer DNS-oppløsning som en telefonbok for internett, og oversettes menneskelig lesbare domenenavn i de maskinlesbare IP-adressene som er nødvendige for kommunikasjon.
