Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon. Deres største utfordring blir å påvise hvordan investering i IKT skaper produktivitetsvekst.

Bakgrunnen for å se nærmere på hvordan produktivitetsveksten i Norge må øke i årene fremover er denne:

• Vi har hatt en særnorsk økonomisk situasjon med lave importpriser på forbruksvarer, og høye eksportpriser på olje og gass.
• Vi er nå i ferd med å få høye importpriser og lave priser for den olje og gass vi eksporterer.
• Produktivitetsveksten i Norge har falt de siste 10 årene. Den er lavere i offentlig sektor enn i privat næringsliv, og siden offentlig sektor er så stor i Norge gir det desto større utslag på produktivitetsveksten totalt.
• Dersom vi skal opprettholde og øke kvaliteten på de offentlige velferdstjenestene slik politikerne vil, får vi en underdekning på helse- og omsorgssektoren på minst 10 % av brutto nasjonalprodukt i løpet av noen år.

Og det finnes flere eksempler. Den forrige regjering sa selv i sin Perspektivmelding i fjor at:

“Hvis økt produktivitet i offentlig sektor tas ut i reduserte offentlige utgifter, vil effekten på offentlige finanser kunne bli betydelig. (…) Dersom vi for eksempel lykkes med å bruke ressursene i offentlig forvaltning ½ pst. mer effektivt hvert år, og halvparten tas ut i form av reduserte utgifter, vil bruken av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer kunne reduseres med 13 pst. fram mot 2060. Behovet for inndekning i offentlige finanser i 2060 vil i så fall reduseres med om lag 3¾ pst. av BNP for Fastlands-Norge.”

Hva er produktivitet? Produktivitet måles ofte som antall enheter produsert pr. timeverk. For å øke produksjonen må en enten jobbe mer, eller mer effektivt. Dette er klare målefaktorer som fanges opp i alle typer produktivitetsanalyser.

Men samtidig erkjenner alle økonomer at produktivitet ikke bare kan måles i at vi svetter mer, men at vi jobber «smartere».

Og smartere – det er å investere og bruke IKT. Nobelpris-vinneren Robert Solow har påvist at grunnlaget for økonomisk vekst og produktivitetsøkning kommer av bruk av teknologi på en innovativ måte som øker verdien på et produkt uten å øke arbeidsinnsats, kapital eller andre ressurser.

Men hvordan skal en måle det? Når en ebok koster en tidel av prisen for en vanlig papirbok, betyr det økt eller redusert produktivitet?

Problemene med å måle dette skyldes delvis teknologien selv. I «gamle» dager brukte man EDB til å effektivisere produksjonen av fakturaer, lønnslipper og annen type masseproduksjon. Det kunne måles. Men så kom PC-en og effektivisering av kontorstøttefunksjonen; da ble det verre å regne ut effekten.

I dag bruker vi mye tid på sosiale medier. Hvordan øker det produktiviteten? I årene fremover får vi «kroppsnær teknologi» a la Google-briller som tar opp film, Google-linser som måler insulintrykket, vi får sensorer i som måler puls og hjerteslag, og så videre.

Les også: Her prøver vi Google Glass

En undersøkelse av bruk av smarttelefon i fiskeriområdene i India, viste at prisene falt, og fiskernes fortjeneste økte. Forklaringen: Gjennom smarttelefonen fikk fiskerne tilgang til «on-line» råvarepriser, og hvilket behov det var i markedet der og da. Det vi kaller «transaksjonskostnader» – kostnadene ved å knytte sammen kjøper og selger ble kraftig redusert, samtidig som vi fikk et mer effektivt fungerende marked. Så det er åpenbart – IKT har stor produktivitetseffekt.

Vi har allerede lært noe av dette gjennom begreper som «the long tail» – teknologiens muligheter til å nå helt marginale markeder med marginale produkter uten store kostnader. Og «delingsøkonomi» – som Easybring er et eksempel på: utnyttelse av ledig kapasitet for person- og godstransport.

Så er det også det med IKT at effekten er eksponentiell. Hvem kunne tro at Internett ville ha noen som helst betydning for økonomisk vekst da de første forsøkene på å sende informasjon mellom ulike universiteter i USA fant sted i 1969? Eller da Tim Berners Lee hadde behov for å effektivisere arkivering av dokumenter i begynnelsen av 90-årene og skapte html og www? Hvilken produktivitetseffekt så man appene hadde da de første gang kom for drøye 5 år siden? Hvilken betydning for trafikksikkerhet – og dermed reduserte antall ulykker – vil den førerløse bilen ha?

I tillegg har utnyttelsen av IKT såkalt «kaskade-effekt», også kalt Baumol-effekten: Teknologier kan ha en forholdsvis beskjeden produktivitetsvekst hver for seg, men de opererer ofte i verdikjeder der summen av flere innovasjoner til sammen utgjør en formidabel produktivitetsgevinst for kundene. Fordi hovedgevinsten av disse kaskaderende produktivitetsøkningene tas ut i det siste leddet, er tette koblinger mellom kunnskapsbedrifter og tradisjonelt næringsliv helt avgjørende for å lykkes med produktivitetsvekst.

Utfordringen er ikke å jobbe mer, men smartere. Da er samspillet mellom IKT, kunnskaps/utdanning og innovasjon, nøkkelen, slik jeg tidligere har skrevet om.

Dette er det produktivitetskommisjonen må arbeide med. Hvilken effekt har sammenhengen mellom IKT, kunnskap og innovasjon for produktivitetsveksten.

Vi er spent på svaret. Det er viktig for norsk økonomi, og kunnskaps- og IKT-næringen.

Kommisjonen er åpen for innspill.

TEMA: Produktivitetsverktøy