Helt siden Jules Verne i 1864 skrev om å reise til jordas indre, har mennesker drømt om å hente opp jordvarme. Den finnes i enorme mengder, er fornybar og CO2-fri.

– Det folk har gjort til nå, er bare å pirke i jordas overflate, sier forsker Alexandre Kane.

– Varmen som flere henter fra bakken i hagen sin og foredler i varmepumper, er ikke jordvarme, men varme fra sola.

• Se også: Varmen fra dypet

Med et kobbel av industri- og teknologiselskaper i ryggen, leder han forskningsprosjektet Nextdrill.

Deltakerne er i full gang med å utvikle boreverktøy som skal gjøre det lønnsomt å utnytte den virkelige jordvarmen.

Strenge kostnadskrav

Målet er i første omgang brønner som er fem til seks kilometer dype. Så langt nede finnes varme med en temperatur som er høy nok til at energien kan brukes til fjernvarme og kraftproduksjon.

– Vi må bore mye billigere enn oljeindustrien hvis det skal bli business av dette, uten varig behov for subsidier.

• Les også: Jaktar på energi frå jordas indre

Samtidig må de trenge gjennom bergmasser som er mye hardere enn på sokkelen i Nordsjøen.

– Det kan høres umulig ut å greie begge deler på en gang. Men vi har stor tro på at det vil gå, såfremt det blir forsket videre på dette også etter at det innledende prosjektet vårt er over, sier Kane.

Høy hastighet og lang levetid

Ved alle boreoperasjoner løper taksameteret raskt. Skal varmen fra dypet bli konkurransedyktig som energikilde, må timeforbruket under boringen begrenses.

Boreoperatører som skal ha tak i denne varmen, må derfor være i stand til å bore med høy hastighet. De vil heller ikke ha råd til tidstapet som oppstår hvis borekrona til stadighet må opp i dagen for å skiftes.

I fellesskap jobber tre av deltakerne – SINTEF, det svenske selskapet Sandvik og det tyske selskapet H.C. Starck – med å utvikle materialer til ei borekrone som skal ha lang levetid.

• Les også: Fra oljeby til energiby

Med i prosjektet er også det norske teknologi-selskapet Resonator. Selskapet er i gang med å utvikle en elektrisk borhammer – boreverktøy som knuser fjell med hammerliknende slag. Elektrisk drift gir muligheter for fjernstyring og mer energieffektive boresystemer enn løsninger som er basert på dagens luft- og væskedrevne borhammere.

Første test i juni

I løpet av året skal Nextdrill-prosjektet gjøre sine første småskala boreforsøk ute i naturen – nær Ås i Akershus.  Både i juni og september skal en spesiallaget versjon av Resonators borhammer prøve seg på hardt fjell.

I tur og orden vil den bli utstyrt med kommersielle borekroner og kroner i slitesterke materialer som utvikles gjennom prosjektet.

Forsøkene har to hovedformål:
• De vil gi ny kunnskap om hvordan slitasje oppstår på borekroner når fjell knuses med en borhammer.
• Testene vise hva antallet hammerslag per tidsenhet betyr for borehastigheten.   

– Under testene skal vi ikke bore dypt. Vi forventer likevel å høste informasjon som blir viktig for det videre arbeidet vårt med å få fram slitesterke materialer, sier Kane.

Geotermisk energi

Varmen som franskmannen og forskerkollegene er ute etter, kalles geotermisk energi og stammer fra to kilder under føttene våre. Rundt en tredel av varmestrømmen er restvarme fra jordas tilblivelse.

De resterende to tredelene av varmen har sitt opphav i prosesser som kontinuerlig bryter ned radioaktive stoffer i jordskorpa. Temperaturen øker kontinuerlig meter for meter nedover i dypet.

De må bore to typer brønner for at det skal gå an å utnytte varmen: en som pumper kaldt vann ned, og en som sender oppvarmet vann opp igjen (se illustrasjon).

 

Borekrona som skal gjøre jobben, må knuse harde bergarter som granitt. Hovedmålet for Nextdrill-prosjektet er å finne en kombinasjon av slitesterke og utholdende materialer pluss tekniske løsninger som er egnet til dette . 

Labforsøk og beregninger

Borekrona må tåle masse friksjon. I tillegg må den motstå ekstreme mengder juling, som en følge av de høyfrekvente hammerslagene.

– Laboratorieforsøk og virtuelle eksperimenter i datamaskinmodeller har lært oss mye om hva det vil si å bore i granitt, sier Kane.

Dette har gjort forskerne i stand til å utvikle regneverktøy som vi bruker til å finne den formen og den materialsammensetningen borekrona trenger for å bli optimal.

– Boreforsøkene på Ås vil gi oss måledata som kan forbedre dette regneverktøyet ytterligere, sier Kane.