Listen over verdens 500 kraftigste, kjente superdatamaskiner ble offentliggjort på søndag. Toppen av listen er preget av få endringer. For tredje gang på rad er det kinesiske Tianhe-2 som ligger helt på toppen med sin 33,86 petaflops-ytelse.

Hemmelig
Den eneste endringer blant de ti øverste plassene har skjedd på tiende plass, hvor et Cray XC30-system basert på Intel Xeon-prosessorer og Aries-teknologi leverer en ytelse på 3,1435 petaflops. Dette systemet har 225 984 prosessorkjerner og Cray Linux Environment som operativsystem. Stort mer er ikke kjent om dette systemet, som installert av amerikanske myndigheter på et hemmelig sted. Det er ikke kjent hva systemet brukes til eller hvilken etat i USA som står bak. Det hører til sjeldenhetene at mer eller mindre hemmeligholdte superdatamaskiner som dette i det hele tatt dukker opp i oversikter som Top 500-listen. Det er uklart hvorfor det har skjedd i dette tilfellet.

Lav vekst
Selv om det har vært lite bevegelse i toppen av listen, betyr ikke dette at det ikke har skjedd en hel del lenger ned på listen. Top 500 Supercomputer Sites, som gir ut listen, skriver likevel i en pressemeldingen at veksten i ytelsen til verdens 500 raskeste superdatamaskiner har gått betydelig ned de siste fem årene. Tar man utgangspunkt i maskinen som til enhver tid ligger på 500. plass, er den årlige ytelsesveksten nå på 55 prosent. Mellom 1994 og 2008 var den tilsvarende veksten i gjennomsnitt på 90 prosent i året. Systemet som nå ligger på 500. plass, var på 384. plass i november i fjor.

Den kombinerte ytelsen til alle de 500 systemene er nå på 274 petaflops. I november i fjor var tallet på 250 petaflops, mens det var på 223 petaflops for et år siden. Antallet petaflops-systemer har vokst fra 31 til 37 siden forrige utgave av listen.

Intel har levert prosessorer til 85,4 prosent av systemene, tre prosentpoeng mer enn for et halvt år siden. Andelen systemer med AMD-prosessor har samtidig falt fra ni til seks prosent, mens andelen systemer med IBM Power-prosessor er stabil på åtte prosent.

Akseleratorer
I tillegg til CPU-er, bruker stadig flere systemer også GPU-er eller andre former for akseleratorer eller co-prosessorer for å gi superdatamaskinen økt ytelse. 62 av systemene på listen har slik teknologi, med i gjennomsnitt 78 127 kjerner per system.

Blant systemleverandørene er det nesten jevnt løp mellom HP og IBM, med henholdsvis 36 og 35 prosent av systemene. IBM har økt andelen med to prosent, mens HPs andel har falt med tre prosent. Cray ligger stabilt på tredjeplass med ti prosent.

USA har alltid vært landet med flest superdatamaskiner på listen, men nå har andelen falt til under 50 prosent, fra 265 til 233 systemer siden november i fjor. Samtidig har antallet kinesiske systemer vokst fra 63 til 76. På de neste plassene følger Storbritannia og Japan med 30, Frankrike med 27 og Tyskland med 23.

Norge
Fortsatt er det tre norske superdatamaskiner med på listen. NTNU-systemet Vilje ligger nå på 99. plass, UiO-systemet Abel er på 302. plass, mens UiBs Hexagon ligger på 384. plass.

Fortsetter trenden, er det stor fare for at Hexagon vil ha falt ut av topp 500 når den neste listen presenteres i november.