Selv om hjertet er skadet, pumper det videre. Så godt det kan. Så lenge det kan. Så hardt det kan. Inntil det ikke klarer mer.

Et skadet hjerte prøver hele tiden å kompensere gjennom at de sterke og friske delene gjør jobben for den svake delen. Men det koster.

Til tross for at hjertet slår, kan det lille nyfødte nurket være slapp og blå i ansiktet.

Selv jobben med å drikke melk fra mor, kan bli for tung.

Ultralyd er legens nye stetoskop

Så står legen der og skal finne ut hvorfor. Ultralyd er legens nye stetoskop, og gir på en ublodig måte godt innsyn i hvordan hjertet fungerer.

Men det er fortsatt mye som er vanskelig å oppdage, og det kan være utfordrende å finne årsaken til at hjertet til slutt svikter.

For legen kan det være avgjørende å finne ut hvordan blodet strømmer gjennom hjerte; hvilke svinger det tar, med hvilket trykk og med hvilke virvler.

Frem til nå har det ikke vært noen avbildningsteknikk som er egnet for undersøkelse av detaljerte blodstrømmønstre i hjertet hos foster, nyfødte eller barn.

– Vi håper at ultralydbildene på sikt kan bidra til en mer nyansert klinisk diagnose, sier Lasse Løvstakken, stjerneforsker og førsteamanuensis innen medisinsk avbildning ved NTNU.

Kan oppdage feil tidligere

Med Løvstakkens nye ultralydteknologi er det forhåpninger om at leger kan oppdage hjertefeil på en enklere og sikrere måte. Det gjør han gjennom å avbilde blodstrømmen i hjertet på en mye mer nøyaktig måte.

Bildene på skjermen forteller Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes hvordan det står til med det bittelille barnehjertet.

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Løvstakken har rett og slett laget et værvarsel for hjertet. Det er i hvert fall sånn det ser ut.

Med dagens ultralydteknologi er blodstrømmen markert med ulike farger, og bildene krever tolkning. Med Løvstakkens nye teknologi er blodstrømmen markert med streker, slik at man ser tydelig ser hvordan blodet strømmer.

Lett å tolke ultralydbildene

Teknologien er testet på nyfødte. Nå skal den testes på voksne.

Og bildene er lette å forstå. Selv folk uten medisinsk bakgrunn kan se hvordan blodet strømmer gjennom hjertet, i hvilken retning, og med hvilke virvler.

– Det har stor betydning at det er lett å tolke ultralydbildene. Jo mer opplagt det er, desto bedre er muligheten for korrekt diagnose, sier Løvstakken. 

– Den nye teknologien kan ha spesielt stor betydning for barn ettersom medfødte hjertefeil ofte kommer til uttrykk i endret blodstrøm.

Nå skal Løvstakken forbedre ultralydteknologien ytterligere. Han jobber med å lage 3D-bilder av hvordan blodet strømmer i hjertet.

Han skal også tallfeste blodstrømmens egenskaper slik at legene får ut tall som viser avvik. Da kan legene lettere avgjøre om noe er feil, og hvor store feil det er.

Alvorlig å få feil diagnose

Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olavs hospital, jobber sammen med Løvstakken i hans prosjekt om nyfødte og barn.

– Det er helt klart svært viktig å stille rett diagnose hos en nyfødt med medfødt hjertefeil. Forsking har vist at majoriteten av diagnostiske feil hos disse barna kan føre til alvorlige hendelser. Bedre fremstilling av blodstrøm vil kunne gjøre det lettere å stille rett diagnose, og dermed i ytterste konsekvens redde liv. Denne sammenhengen må selvsagt undersøkes nærmere før vi kan konkludere, sier Nyrnes.

I Løvstakkens nye avbildningsteknologi er det utviklet en egen dataopptaksmetode, spesifikk signalbehandling for å måle blodstrømshastigheter og en ny type visualisering av ultralyddata.