Rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen» viser at 3 prosent er svært bekymret og 22 prosent er nokså bekymret for et terrorangrep. 11 prosent av de spurte oppgir at de ikke er bekymret i det hele tatt.

– Sammenlignet med andre land i verden er nordmenns bekymring for nye terrorangrep relativt lav, ifølge rapporten.

Før terroralarmen

Rapporten omfatter hovedfunnene i en spørreundersøkelse gjennomført vinteren 2013, hvor 1.500 i den norske majoritetsbefolkningen ble intervjuet. Data er altså hentet fra før myndighetene 24. juli slo alarm om et mulig, planlagt terrorangrep mot Norge.

Forsker Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning, som har jobbet med rapporten, tror resultatet kunne ha blitt påvirket om undersøkelsene hadde blitt gjort i etterkant av terroralarmen i sommer.

– Vi vet for eksempel at terrorfrykt øker vilje til å gi myndigheter spillerom til å gripe inn, men det kan være en kortvarig effekt, sier hun til NTB.

Frykter religiøse

63 prosent av de spurte oppgir at de frykter terrorangrep fra religiøse grupperinger mest, og 19 prosent svarte at de mener høyreekstreme utgjør den største trusselen.

– På den ene side er dette overraskende, i og med at det til nå eneste terroranslaget i stor skala i Norge var basert på en høyreekstrem ideologi, bemerker rapporten.

Forskerne viser samtidig til at resultatene i undersøkelsen samsvarer med dominerende forståelser i det offentlige ordskiftet og med risikoanalyser i PSTs årlige rapporter.

I en tilknyttet undersøkelse svarer også ikke-vestlige innvandrere og etterkommere av disse at det er religiøse grupperinger de i størst grad frykter terrorangrep fra. Samtidig er denne andelen betydelig mindre enn i befolkningsundersøkelsen, 46 mot 63 prosent.

– Lav tillit

Tilliten til at myndighetene kan avverge nye terrorangrep er på 35 prosent, ifølge befolkningsundersøkelsen.

– I lys av den høye tilliten nordmenn generelt har til myndighetene, er dette lave tall, fastslår rapporten.

Henholdsvis 25 og 5 prosent av de spurte har liten og ingen tillit til at myndighetene kan forhindre nye, store terrorangrep. Tilliten er høyere blant kvinner, eldre og høyere utdannede.

Antiterrortiltaket som har størst tilslutning i befolkningen er avsperring av terrorutsatte bygninger, etterfulgt av bevæpnet politi i gatene og avlytting av telefonsamtaler.

Støtter overvåking

Om myndighetene har mistanke om et nært forestående terrorangrep mener et klart flertall av de spurte i befolkningsundersøkelsen at myndighetene bør kunne overvåke epost og samle inn data fra sosiale medier. Omtrent halvparten mener tilfeldige ransakelser og forvaring uten dom er akseptabelt ved terrormistanke.

Undersøkelsen viser også at 22. juli-terroren har verken ført til noen varig knekk eller noen varig styrking av tillit i Norge.

Den aktuelle rapporten presenterer resultat fra flere undersøkelser og er en del av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt.

Forrige gang det ble gjort en helhetlig gjennomgang av status for ytringsfriheten i Norge var i Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 1999.