Philae, landingssonden til ESAs kometjeger Rosetta, skal lande på toppen av kometen 67P i november. Det kan revolusjonere kunnskapen om kometer og solsystemets barndom, og gi svar på hvor vannet og livet på jorda kommer fra.

Men det blir langt fra noen rutinemessig landing. Kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko har en form som minner mest om en badeand, med en avlang stor del og en mindre rund del festet til den ene enden.

Den mildt sagt uvanlige formen har allerede gitt romekspertene ved ESA, den tyske romorganisasjonen DLR, og den franske romorganisasjonen CNES en utfordring når de skulle finne det beste landingsstedet for Philae.

Flatt, med sollys og utsikt

Landingsstedet må ikke ha store steiner, klipper, eller sprekker som kan gjøre landingen vanskeligere eller sette sonden i fare.

I tillegg må der være godt med sollys slik at batteriene kan lades, og ha utsyn til Rosetta slik at Philae kan kommunisere med modersonden og jorda.

Av de fem mulige landingsstedene som ble presentert i august i år, er sted J nå valgt ut som hovedlandingssted. Landingssted C er reserve i tilfelle J skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt.

Landingssted J ligger på toppen av kometens lille del, på “badeandens” hode. Den har lave geologiske formasjoner, men lite kampestein og godt med sollys. Det samme gjelder reservestedet, som ligger bak på kometens “kropp”.

Her vil Philae kunne undersøke kometens overflate og indre, samt noe av materialet som allerede har begynt å fordampe fra kometens “nakke” og midtparti.

Videoen over viser Philaes ti instrumenter, hvor de sitter på sonden, og hva de skal gjøre etter landingen.

Både kometens fysiske og kjemiske egenskaper, temperatur på overflaten og i kjernen, samt plasma og magnetisme, skal undersøkes ved hjelp av Philae. Rosetta skal fortsette å gjøre sine målinger fra bane rundt 67P.

- Dette blir aller første gang en romsonde sitter på en komet for å ta prøver, og vil gi oss helt unik informasjon om sammensetningen, strukturen, og utviklingen til kometer, sier Jean-Pierre Bibring, hovedforsker for landingen.

Her er mer om landingsstedet.

ESA planlegger også en konkurranse om å gi navn til Philaes landingssted. Følg Rosetta på Twitter for mer informasjon.

Prøver fra en tidsmaskin

Kometer og asteroider ble til på samme tid som da resten av solsystemet ble dannet, for rundt 4,5 milliarder år siden. Dermed er de nesten som tidsmaskiner som kan fortelle oss hvilket materiale planetene ble dannet av og hvordan forholdene var i solsystemets barndom.

Etter at jorda ble dannet, fikk den store mengder vann og organiske forbindelser fra kometer og asteroider som bombarderte planeten. Kanskje er dette opphavet til makromolekylene som senere ble til liv på jorda.

Derfor er forskerne så ivrige etter å undersøke kometer nærmere. Kometer er også interessante i seg selv, blant annet fordi de kan gi informasjon om forholdene ytterst i solsystemet og om kometer som går nær jorda, men som vi ikke har oppdaget ennå.

Kometlandingen i november vil ta rundt 7 timer, uten at det vil tappe batteriene til Philiae. Romsonden vil kunne gjøre alle de første undersøkelsene på strømmen som er igjen.

Allerede nå går Rosetta i komplekse baner rundt kometen. Under Philaes landing vil Rosetta gjøre enda mer intrikate bevegelser for å forsikre seg om at landingen går som den skal. Det bør gjøres før is og støv for alvor begynner å fordampe fra kometen etterhvert som den nærmer seg sola.

- Vi har ingen tid å miste, nå vil Rosetta fortsette å kartlegge og undersøke 67P for å hjelpe oss å planlegge landingen i detalj, sier Andrea Accomazzo, ESAs leder for gruppen som styrer Rosetta.

Landingen er foreløpig lagt til 11. november 2014, men tidspunktet vil bli nærmere fastsatt 26. september.

Du kan lese mer på Rosettas blogg. Her er video med mer informasjon om hele oppdraget.

Her er videoen fra pressekonferansen av kunngjøringen om landingsstedet mandag 15. september.