Når det gjelder reproduksjon, er det kun parene med reir innen en radius på kun én kilometer fra turbinene som blir forstyrret i muligheten for å formere seg. Men det at havørn lever så lenge og har så få avkom, gjør at dødeligheten innenfor 5-kilometersgrensen påvirker bestanden vesentlig mer enn hva den reduserte reproduksjonen gjør.

For en annen art som lever kortere og som har større ungekull, ville dødelighet hos voksne individer hatt mindre dramatisk effekt.

– Tidligere undersøkelser har som regel bare målt effekten på reproduksjon, som er lettere å måle enn dødelighet. Men dødelighet er viktigere, og har effekt lenger unna turbinene. Kjernepunkter er at vi nå vet hvor mye 5-kilometersgrensen har å si for overlevelse og at vi har fått kunnskap om viktigheten av overlevelsen av voksne individer, konkluderer forskeren.

Tar seg en tur til Nord-Norge

Lie Dahl ville også finne ut hvor havørna oppholder seg gjennom ungdom og voksenliv. Derfor har han festet satellittsendere på flere av ungene. Per i dag er det 15 av disse som er i live, og som forskerne kan følge på ferden via dataskjermen.

Han har observert at ungene begynner å utforske nærområdet den første høsten de lever, men den første vinteren holder de seg på Smøla. Så, når våren kommer, våkner utferdstrangen. Da drar de nordover, langt nordover, og det er damene som drar lengst, viser datagrafikken.

Hver vinter vender de atter tilbake til Smøla. Slik holder de på i fem år, helt til det er tid for å inngå ekteskap. Når de finner seg en make, slår de seg ned på eller i områdene rundt fødestedet og blir værende der livet ut.

Havørn trives godt på Smøla, fordi det er rikelig tilgang på grunt hav rundt øya hvor den lett kan skaffe seg fisk, enten ved å jakte selv, eller ved å stjele fra måker eller oter som omsider har lyktes med å skaffe seg en matbit.

– Ørna er både lat og lur, og den stjeler gjerne. Den ligner på mange måter gribbene, sier Lie Dahl.

Dødsulykkene skjer om våren

Havørn har godt syn og flyr viden omkring. Hvorfor i alle verden ser den ikke de svære vindturbinene?

Det finnes flere teorier på dette. Det er særlig om våren de fleste dødsulykkene skjer. Det er naturlig med tanke på at det er da det er mest aktivitet i luften. Men det kan også synes som den blir uoppmerksom fordi den er opptatt med å jage bort inntrengere som nærmer seg reviret.

En annen teori er at når den kommer for nær rotorbladene som snurrer raskt rundt, flyter bevegelsene sammen og blir uklare. Derfor er det satt i gang nye testprosjekt for å se om rotorbladene kan gjøres mer synlige for fuglene. Ett av rotorbladene males svart, og forskerne skal også teste ut UV- og laserlys på rotorbladene.

Denne forskningen inngår i prosjektet INTACT i regi av Cedren og NINA – Norsk institutt for naturforskning, hvor Lie Dahl nå jobber videre med havørn.

Tiltak for å redusere dødeligheten

Forskningen har foreløpig kartlagt at det er mulig å redusere dødeligheten med ulike tiltak:

• Legge vindturbiner minst fem kilometer unna hekkeplasser
• Stenge turbinene om våren når aktiviteten i lufta er størst
• Synliggjøre rotorbladene med farge eller lys (effekten av dette testes for øyeblikket).

Referanser:

Espen Lie Dahl. Population dynamics in white-tailed eagle at an on-shore wind farm area in coastal Norway. Doktorgradsavhandling, NINA. 2014.

Espen Lie Dahl, m.fl. Reduced breeding success in white-tailed eagles at Smøla windfarm, western Norway, is caused by mortality and displacement. Biological Conservation. Volume 145, Issue 1, January 2012, Pages 79–85

Espen Lie Dahl, m.fl. White-tailed eagles (Haliaeetus albicilla) at the Smøla wind-power plant, Central Norway, lack behavioral flight responses to wind turbines. Wildlife Society Bulletin. Volume 37, Issue 1, pages 66–74, March 2013
 
Espen Lie Dahl, m.fl. Compensating white-tailed eagle mortality at the Smøla wind-power plant using electrocution prevention measures. Wildlife Society Bulletin. Volume 37, Issue 1, pages 84–93, March 2013