Antall barnefødsler i Norge har vært gjenstand for store variasjoner. Det samme har tidspunktet for når kvinner velger å få barn. Ikke minst har abortloven påvirket det siste. 

I sin doktoravhandling har Eirin Mølland sett nærmere på fertilitetsendringene i Norge de siste 150 årene. 

Hun gir både en detaljert oversikt over fødselstallene, og ser videre på hvilke effekter adgang til legal abort har hatt på unge norske jenter.

– Perioden før 1900 var preget av høy fruktbarhet. Mange fikk fem til seks barn, men dette endret seg rundt århundreskiftet. Da begynte norske kvinner å føde færre barn. Denne endringen er ofte referert til som en del av den første demografiske transformasjonen: overgang fra høye til lave fødselsrater, sier Mølland.

Fruktbarhetsmønster før og etter baby boomen

Perioden etter andre verdenskrig og fram til slutten av 1960-tallet var preget av høye fødselstall, som følge av baby boom i etterkrigstiden. 

På slutten av 1960-tallet begynte fødselstallene å falle.

– Jeg var interessert i å se på hvordan fruktbarhetsmønsteret endret seg blant kvinner som hadde tilgang til legal abort og moderne prevensjonsmidler, som p-pillen, sammenlignet med kvinner som ikke hadde tilgang til disse midlene, sier Mølland.

Både p-pillen og økt tilgang til legal abort gjorde det lettere å planlegge barnefødsler. For å se nærmere på dette har Mølland sammenliknet fruktbarhetsmønsteret før og etter baby boom- perioden.

Liberalisering i Oslo

På syttitallet, med nedgang i antall barnefødsler, endret holdningene til abort seg, og tenåringsjenter fikk i større grad adgang til å ta abort.

Abortloven av 1960 tillot sykehus å utføre abort dersom en nemnd av leger godkjente inngrepet.

Legal abort kunne altså tillates i tilfeller der kvinners liv sto i fare, og i tilfeller der kvinnen kunne få alvorlige fysiske eller psykiske lidelser hvis de fullførte svangerskapet. I abortnemndene satt to leger med makt til å avgjøre hvilke kvinner som skulle få abort, og hvilke kvinner som måtte fullføre graviditeten.

Utover på sekstitallet pågikk det en liberalisering i nemndene. Det gjorde at tenåringsjenter lettere fikk medhold til legal abort.

– Dette skjedde først i Oslo. På seksti- og begynnelsen av syttitallet var det vanskeligere å få innvilget abort i distriktene enn det var i hovedstaden, sier Mølland.

Tilgang på abort gir høyere utdanning

Forskjellene mellom Oslo og resten av landet ble store. Hovedstaden fikk en stor nedgang i antall tenåringsfødsler sammenliknet med andre deler av landet. Fødselsraten blant tenåringer sank i Oslo, mens den steg i resten av landet.

– Vi finner at tilgangen til abort som tenåring fører til at sannsynligheten for å bli tenåringsmor synker. Kvinnene utsetter første fødsel, men får totalt sett ikke færre barn. Resultatene viser også en positiv effekt på utdannelsesnivå, sier Mølland.

Jenter som hadde tilgang til abort som tenåringer tok i større grad høyere utdanning.

Kvinnene får ikke færre barn enn andre, men barna kommer litt senere i livet. Det at disse kvinnene tar høyere utdanning virker også inn på barna.

– Vi ser at deres barn i større grad velger studiespesialiserende retning på videregående skole. Dessuten hadde de sterkere jobbtilknytning da de var i 30-årsalderen, og var da mindre avhengig av sosiale stønader, sammenliknet med barn til kvinner som ikke hadde tilgang til abort som tenåring.

- Dagens fødealder ikke spesielt høy

I dag er kvinners fødealder stadig oppe til debatt. Under baby boom-perioden var det svært mange tenåringsfødsler, som førte til lav gjennomsnittsalder for førstegangsfødende. Men i tiårene forut for andre verdenskrig var kvinnene eldre.

– Leser du avisartikler om kvinner og fødealder, ser det nesten ut som om vi har blitt steingamle når vi får barn i dag. Det er fordi mange sammenligner dagens fødealder med baby boom-perioden. Sammenligner du med perioden før, er ikke dagens fødealder spesielt høy. Det som har skjedd er at de høyt utdannede kvinnene venter enda lenger enn de med lav utdannelse med å få barn.

Gapet mellom de to gruppene har blitt større.

– Men vi får ikke færre barn av den grunn, sier Mølland.

Eirin Mølland har vært stipendiat ved Universitetet i Agder. I 2010 ble hun tatt opp på doktorgradsprogrammet ved Institutt for samfunnsøkonomi (NHH) med professor Kjell G. Salvanes som hovedveileder. Hun disputerte ved NHH 10. oktober.

Referanse:

Eirin Mølland. Teen Fertility and Family Planning. Doktorgradsavhandling, Norges Handelshøyskole. 2014