Lander på komet for livets store spørsmål

Onsdag 12. november 2014 skjer historiens aller første landing på en komet (http://forskning.no/blogg/berit-ellingsens-blogg/slik-skal-romsonden-lan…).

Da sender den europeiske kometsonden Rosetta, som har vært på vei mot kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko i hele 10 år og i bane rundt den siden august i år, landingssonden Philae ned mot overflaten av kometen.

Det gjøres for å finne ut mer om kometer generelt, om solsystemets tilblivelse og utvikling, og om hvor vannet og livet på jorda kommer fra.

Å lande på en komet høres ut som science fiction, men med Rosetta blir det virkelig.

Science fiction-kortfilm om Rosetta

I science fiction-kortfilmen Ambition (http://ambitionfilm.com/) (norsk: Ambisjon) holder en lærling og hennes læremester på å endre overflaten av en øde slette, men lærlingen får det ikke helt til.

- Hva er nøkkelen til livet på jorda? spør læremesteren.

- Vann, svarer lærlingen.

- Lenge var kilden til vannet og livet på jorda et mysterium, så vi begynte å lete etter svarene i rommet, forklarer læremesteren. – Etter hvert vendte vi oss mot kometene, kuler av støv, is og komplekse molekyler, restene etter solsystemets fødsel. […] Vi planla å fange en komet, det var en svimlende ambisiøs plan.

Et svært ambisiøst prosjekt

ESA ønsker å få frem de store spørsmålene som ligger bak Rosetta og kometlandingen. Slik ble science fiction-kortfilmen Ambition til.

Ambition er regissert av Tomek Bagiński og laget av Platige Image i samarbeid med ESA. Kortfilmen hadde premiere 24. oktober i London under the British Film Institutes feiring av science fiction-filmer.

- Filmen heter Ambition fordi Rosetta er et svært ambisiøst prosjekt, sier Mark McCaughrean, vitenskapelig rådgiver i ESA. – Ingen har tidligere reist ut til en komet, gått inn i bane, og våget å lande en sonde på den.

Det er filmens regissør, Tomek Bagiński, som i 2009 ble nominert for Gulløven under filmfestivalen i Venezia med filmen The Kinematograph, enig i.

- Rosetta-prosjektet virket umulig da ideen først oppstod, sier Bagiński. – Å utforske universet krever en innsats som vi ikke hadde gjort ellers, men som tvinger oss ut av komfortsonen. Uten å gjøre det umulige blir det ingen utvikling innen samfunn eller teknologi.

Vår plass i universet

- Rosetta vil gi svar på grunnleggende vitenskapelige spørsmål om hvordan solsystemet ble til og hvor vannet på jorda kommer fra, sier McCaughrean. – Men de omfatter også helt grunnleggende spørsmål som alle, ikke bare forskere, stiller seg selv, om hvor vi kommer fra og hva som er vår historie.

Science fiction-forfatter Alastair Reynolds, som selv har en bakgrunn innen romforskning, har et liknende syn på Rosetta.

- Det er vanskelig å tenke seg et større og mer grunnleggende tema enn opphavet til livet i universet og livets videre skjebne, sier Reynolds. – Kometlandingen er en forbløffende, uredd og teknologisk bragd som bokstavlig talt høres ut som science fiction, men som er et nytt kapittel i forståelsen av vår plass i universet.

Nå befinner Rosetta, med landingsonden Philae ombord, seg mindre enn 10 kilometer fra overflaten på kometen 67P. Begge suser gjennom rommet i en fart på mer enn 64 000 kilometer i timen ute ved Jupiters bane, nesten 500 millioner kilometer fra jorda.

De siste forberedelsene for å komme i rett posisjon til å frisette Philae for den mer enn syv timer lange myklandingen 12. november 2014 er allerede godt i gang.

Følg Rosetta (https://twitter.com/esa_rosetta) og Philae (https://twitter.com/Philae2014) på Twitter for forberedelsene til og landingen på kometen 67P.

Leave a Reply

Your email address will not be published.