Vinterstress og overvintringsskader er et stort problem i golfgreenen.

Graset i en golfgreen klippes veldig kort seks–sju ganger i uka gjennom sesongen. Ned til 3,5 millimeter er vanlig. I tillegg er greener bygget på næringsfattig sandjord.

– Alt dette gir plantene en stresset situasjon, og de er spesielt sårbare på høsten, forteller forsker Wendy Waalen i Bioforsk.

Da skal plantene nemlig samle opplagsnæring og starte herdingsprosessen for å klare seg gjennom vinteren.   

Vinterskader gir tap

Vinterskader kan fort utgjøre flere hundre tusen kroner i tapte inntekter og kostnader til reparasjon av greenene. I gjennomsnitt er kostnaden av slike vinterskader i Skandinavia cirka 300 000 kroner, viser en tidligere undersøkelse.  

– Man kan kjøpe nytt greengress på rull fra Østerrike, men det er dyrt. Derfor må de fleste golfbaner reparere vinterskadene ved å så på nytt i den døde gressmatta. Vinterskader vil derfor gi ekstra arbeid, kostnader og mindre spilletid.  

Det er mange faktorer som påvirker hvordan plantene takler vinteren, påpeker Waalen.  Hun er en del av Bioforsk Turfgrass Research Group, som nå undersøker hvordan golfgreener og grøntanlegg kan takle vinteren bedre.

I et forskningsprosjekt vil de finne ut hvordan svovel, nitrogen samt lysforhold påvirker grasets evne til å tåle vinterstress med frost, isdekke og snømugg.  Ut fra resultatene vil de også utarbeide anbefalinger for optimal høstgjødsling av gras under ulike lysforhold og i ulike klimasoner i Skandinavia. 

Optimal gjødsling

– Det er uenighet om hva som er riktig gjødsling på høsten, sier Waalen.

For mye gjødsling gir vekst og næringstap, men samtidig kan riktige mengder med nitrogen og svovel være spesielt viktig for gras på næringsfattige sandgreener.  

Nitrogen gir plantevekst, men sterk vekst utover høsten vil svekke plantenes evne til å tåle lavere temperaturer. Samtidig trenger plantene næring for å lade opp til vinteren.

• Les også: Hundekvein best for greenen

– Selv om plantene har avsluttet veksten, foregår det fortsatt mange prosesser som krever energi.   Plantene bygger opp lagringskarbohydrater, proteiner og fettsyrer, som er viktige for å overleve vinteren, sier Waalen.

En hypotese er at vinterherdingen i golfgreener, spesielt på næringsfattig sandjord, blir hemmet på grunn av mangel på nitrogen.

Snømugg

Samtidig er sammenhengen mellom svovel og soppvekst gammel kunnskap. I 1800-tallets Frankrike ble svovel sprøytet på druene for å hindre sopp. I prosjektet skal det undersøkes om svovelgjødsling kan redusere soppvekst, og dermed redusere behovet for å bruke soppdrepende middel.

– Snømugg er en viktig faktor for vinterstress. Den trives under snødekke, men hemmes av lav temperatur. Derfor er barfrost gunstig i forhold til snømugg, sier Waalen.

Snømugg er en samlebetegnelse på sopper som angriper gras og korn om vinteren. Angrep av sopp kan gi flekker eller større flater med dødt gras.

Waalen poengterer at snømugg ikke må forveksles med isbrann. Det er den største utfordringen på mange golfbaner, og skyldes vekslende mildvær og frost, slik at smeltevann fryser til is og skader graset.

Lys og skygge

Forskerne har etablert to forsøksfelt på golfgreener. I gjødslingsforsøket tilføres ulik mengde nitrogen og svovel de to gressartene tunrapp og krypkvein.

Et av forsøkene ligger på et lysimeteranlegg ved Bioforsk Landvik slik at nitrogenlekkasje kan måles. Det andre forsøket går på hvordan lys og skygge påvirker herdingen.

– Høst gir lavere sol og mer skygge. Vi vet at skygge om høsten er gunstig for soppveksten, men mindre om hvordan det påvirker herdingen i plantene. Vi vil derfor sammenligne gras som ligger i skygge med gras i fullt solskinn, sier Waalen.

Fra disse forsøkene blir det tatt inn prøver til laboratoriet på forskjellige tidspunkter gjennom vinteren å teste og måle plantenes evne til å motstå frysing, anaerobe forhold og rosa snømugg. Resultatene får vi i etter prosjektet avsluttes i 2017.