Smittevernekspert Preben Aavitsland er oppgitt over en artikkel som forskning.no publiserte i forrige uke.

• Les mer: - Velkjent at influensavaksine ikke virker på friske voksne

I artikkelen, som tar for seg en rapport fra The Cochrane Collaboration, står det at friske, voksne ikke trenger influensavaksine, og at vaksinen har liten effekt på influensasymptomer.

­– Rapporten i seg selv er det ingenting i veien med, men tallene gir rom for mange misforståelser og må tolkes med omhu, sier Aavitsland.

«Number needed to treat»

I rapporten kommer det fram at 71 personer må vaksineres hvis man vil unngå bare ett tilfelle av influensa.

Men hva betyr det?

i Cochrane-rapporten brukes begrepet NNT, som står for Number Needed to Treat.  Det forteller hvor mange som må vaksineres for å unngå ett tilfelle, men tallet vil variere i forhold til hvor vanlig sykdommen er.

– Dette tallet sier ingenting om hvor effektiv vaksinen er i seg selv. Den sier kun noe om hvor utbredt sykdommen er i det bestemte området, sier Aavitsland.

– Hvis for eksempel alle her i Norge skulle bli vaksinert mot malaria i morgen, ville tallet blitt uendelig høyt. Ikke fordi vaksinen ikke virker, men fordi det ikke er malaria her, sier han.

Meningsløst tall

Man må vaksinere 40 personer for å unngå ett tilfelle med influensasymptomer, står det videre i rapporten.

– Igjen er tallet en NNT-verdi, og sier derfor ingenting om hvordan vaksinen faktisk virker.

Dessuten kan influensasymptomer være så mangt.

– For eksempel vil forkjølelse, og til og med allergi gi slike symptomer, og selvsagt beskytter ikke influensavaksinen mot det, sier Aavitsland.

Han forklarer at det blir som å sette et tall på hvor godt en vaksine mot kolera virker mot diaré.

– Dette tallet er egentlig bare tullete, og kan ikke brukes til noe som helst, sier han.

Virker 80 prosent

Men vet vi hvor godt influensavaksinen virker?

– Ja, det gjør vi, sier Aavitsland.

– Vi vet at den har en effekt på 80 prosent på friske voksne og 70 prosent på friske barn.

Altså er sjansen for å bli smittet av årets influensa redusert med henholdsvis 80 og 70 prosent hvis en frisk voksen og et frisk barn person tar vaksinen.

Dette har man funnet ut ved hjelp av såkalte randomiserte studier. Det er studier der man deler en stor gruppe mennesker i to, gir den ene gruppen vaksine og den andre placebo, uten at personene selv vet hva de får. Deretter ser man på forekomsten av influensa i de to gruppene.

– Også dette tallet står rapporten, men kommer ikke fram i artikkelen til forskning.no, påpeker Aavitsland.

For risikogruppene, de som er gravide, eldre og kronisk syke, er tallet noe lavere, rundt 60 prosent.

– Det kan skyldes at disse personene på forhånd har et for dårlig infeksjonsforsvar til å nyttiggjøre seg vaksinen fullt ut, forklarer smitteverneksperten.

Bivirkninger

Han tror at mye av den økende skepsisen til influensavaksiner skyldes vaksinen som ble gitt i forbindelse med utbruddet av svineinfluensa i 2009, Pandemrix. Denne vaksinen viste seg å ha en veldig sjelden, men skummel, bivirkning: narkolepsi.

Aavitsland leder i dag rådgivingsselskapet Epidemi, men var på den tiden ansvarlig for Folkehelseinstituttets overvåking av smittsomme sykdommer.

– Narkolepsi var en overraskende, ny og ukjent vaksinebivirkning som ikke forekom i utprøvingen av vaksinen. Den ble oppdaget først da flere million mennesker var blitt vaksinert med Pandemrix, sier han.

– Men disse vaksinene er helt forskjellige – Pandemrix var en annen type vaksine enn den som brukes mot sesonginfluensa.

Svineinfluensa noe helt annet

De ordinære influensavaksinene ble brukt for første gang for 20 år siden. Viruskomponenten varierer noe fra år til år, avhengig av hvilket virus som det er aktuelt å beskytte seg mot. Men de andre komponentene, de som eventuelt kunne gitt skumle bivirkninger, er de samme i dag som for 20 år siden. Man følger også de samme prinsippene når vaksinene settes sammen.

– I løpet av disse årene har millioner blitt vaksinert og kun noen forbigående, milde symptomer har blitt innrapportert.

Vaksinen mot svineinfluensa, på en annen side, var noe annerledes satt sammen og inneholdt også et forsterkingsstoff som skiller den fra vanlig sesonginfluensavaksine.

Fornuftige råd

Aavitsland synes Folkehelseinstituttets sine vaksineråd for sesonginfluensa er fornuftige. De råder risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt til å vaksinere seg hvert år.

– Det er ingen tvil om at influensavaksinen redder mange liv, og det ville vært svært uheldig hvis risikogruppene og helsepersonell ikke fortsetter å la seg vaksinere.

Han ville helst sett at enda flere i disse gruppene vaksinerte seg.

Hvert år ikke skadelig

Han ser heller ingenting i veien for at også friske voksne og barn skal vaksinere seg årlig – hvis de skulle ønske det.

– For friske voksne og barn er influensa ytterst sjeldent noen alvorlig sykdom.

– Men det er ingenting som tyder på at noen tar skade av å vaksinere seg mot influensa hvert år, sier Aavitsland.

Ønsker nye vaksiner

Selv om dagens influensavaksiner fungerer godt, ønsker Aavitsland seg nye og enda bedre.

– Vi trenger influensavaksiner som beskytter bredere, altså mot flere influensatyper, og mer varig slik at man slipper å vaksinere seg på nytt hver høst. Tenk om vi kunne gi barn en influensavaksine som beskyttet dem resten av livet.