Av Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier, Senter for samiske studier.

Noen forskere ser ut til å være blinde. Kanskje er det en slags østlandsbasert blindhet det er snakk om. De som befinner seg i blindsonen, er samene. I alle fall gjelder dette for forskerne bak den nye boka Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen.

Å se kjønn, klasse og etnisitet i sammenheng

Denne boka handler altså – som tittelen så klart beretter – om ulike former for forskjeller som har betydning på skolen. Etter mange års forskning har de gjort en rekke spennende funn. Måten redaktør/forfatter Harriet Bjerrum Nielsen og de andre setter kjønn inn i en større sammenheng på, er forbilledlig – på mange måter.

Hilde Lidén peker på spenningen mellom mangfold og enhet i den norske enhetsskolemodellen. Et annet tema er hva som skaper forskjeller i resultater, kjønn, klasse og etnisitet. Aller mest er det klasse. Å snakke kun om jenter i sammenligning med gutter, eller om ”femininisering av skolen”, gir lite mening, skriver Nielsen. Det aller viktigste bidraget i boka, synes jeg, er nettopp å se sammenhengen mellom kjønn, sosial klasse og etnisitet i en samla framstilling.

Å lage helhet ut fra kun en del

Men – og her er det jeg setter inn støtet – boka handler om etnisitet som en sentral faktor. Og det er den norske skolen – ikke egentlig avgrensa til en del av Norge – det er snakk om. Du skulle kanskje da ha grunnlag for å tro at etnisitetsbegrepet avspeila de ulike måtene etnisitet spiller inn i skolen.

Slik er det ikke. Etnisitet er i hele boka – i absolutt hele boka – ensbetydende med innvandreres etniske identitet. I den første artikkelen sier Harriet Bjerrum Nielsen det rett ut når hun skriver om etnisitet i generelle termer: ”I våre analyser av hva det betyr for elevenes liv i skolen å ha innvandrerbakgrunn…”. 

I tillegg er det ingen referanser i bokas litteraturliste til noe som har med samisk identitet eller noen av de nasjonale minoritetene å gjøre.

Dette gjør kanskje ikke så mye. Boka er god.

Å være blind i forskning er å miste litt av sammenhengen

Samtidig har jeg noen klare innvendinger. For det første – om forfatterne hadde slått fast at de i boka velger å se på en del av helhetsbildet, hadde det vært langt bedre. Her blir en uheldig og utilsikta (vil jeg håpe og tro) effekt at etnisitet blir framstilt som kun å handle om innvandrere. For rettferdighetens skyld skal jeg si at Nielsen forteller at de fleste elevene de har studert, er i Oslo. Dette hindrer likevel ikke at språket som anvendes i boka, gjennomgående er generaliserende og framstår som å gjelde Skolen som sådan.

Dette er for den saks skyld ikke noe nytt eller enestående. Da Norges forskningsråd i fjor lyste ut midler til forskning på flerkulturelle tema og minoritetstematikk, var de innledende setningene skrevet slik at det skulle kunne gjelde både ”gamle” minoriteter (samene og nasjonale minoriteter) og ”nye” minoriteter (innvandrere av ymse slag). I den videre teksten kom det imidlertid klart fram at det minoriteter og flerkultur først og fremst skulle forstås som å være knytta til innvandrere. Samer og sånt var også forskningsrådet blinde for, kunne det se ut til.

For det andre – blindheta jeg peker på i Forskjeller i klassen, viser behovet for mer forskning. Når forskere som jeg har stor respekt for bommer såpass uten helt å vite om det eller gi uttrykk for, er det rom for andre perspektiver. Det er for eksempel behov for forskning som tar inn samiske perspektiver, som viser at flerkultur verken er noe nytt i Norge eller noe som kun hører til i byene på østlandet.

Det er klart – aller best hadde det vært om denne boka hadde tatt inn et kapittel eller to som viser hvordan også samisk etnisitet spiller inn sammen med kjønn og klasse i skolen. Men det løpet er dessverre kjørt.

Når jeg bruker begrepet blind i denne sammenhengen, er det med referanse til for eksempel Inger Hammer. Hun skreiv for noen år sia om hvordan forskningen på vekkelser var kjønnsblind, samt om hvordan kjønnsforskningen var religionsblind. Jeg følger dermed nå opp og mener Forskjeller i klassen er urfolksblind. 

Sluttord i kursiv: Å ha en agenda

Sjølsagt har jeg også en agenda i dette. Jeg er ansatt på Senter for samiske studier. Som forsker er jeg opptatt av samiske temaer i skole og utdanning. Jeg veileder en ph.d.-student som skriver om akkurat dette. Sjøl har jeg bidratt i ei bok om religion i barnehagen,  der vi forsøker å inkludere samiske perspektiver som del av flerkulturperspektivet. Og vi skriver mer om samiske læreplaner og sånt. Kanskje er en del av jobben nettopp å bringe fram det vi finner. Vi jobber med saken.

Hva så med bildet? Det er nettopp et eksempel på framstilling av urfolk i skolen. Det er et kort til bruk i andre klasse. Eleven skal gjette hva det er bilde av på andre sida. Klarer du å gjette det?