Småblank er en type laks som oppholder seg i de strieste og mest ugjestmilde delene av elva.

Fisken, også kalt namsblank, er verdens minste laks og vandrer ikke ut i havet slik som sine slektninger. Den tilbringer istedet hele livet sitt i elva, nærmere bestemt i øvre del av Namsenvassdraget. 

Sårbar for reguleringer

I årtusener har den levd akkurat her, og tilpasset seg et liv i de strieste delene av elva, ved stryk og fossefall. De uvanlig store brystfinnene gjør at den kan leve og trives i områder som ingen andre fisker kan oppholde seg i.

Småblanken trives imidlertid ikke i stille vann. 

Fiskens tilpasning til mer ekstreme vannforhold, gjør at småblanken er spesielt sårbar for endringer i vannmengde og vannhastighet.

Dermed kan småblankens fremste konkurransefortrinn også vise seg å bli dens bane dersom favorittmiljøet forsvinner.

Omfattende kraftutbygging i vassdraget siden 1940-tallet har forandret småblankens leveområde. Det har ført til at robuste bestander er endret til små og isolerte delbestander som er sårbare for utryddelse.

– Bestanden har vært lite undersøkt sammenliknet med andre laksestammer. Men vi vet at det har vært en kraftig, målbar nedgang i bestanden de siste tiårene, sier Gunnbjørn Bremset, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Ekstremsport

Gunnbjørn Bremset og kolleger ved NINA har i løpet av de siste årene brukt nye metoder for å kartlegge forekomsten av småblank i flere av sidevassdragene til Øvre Namsen.

Utstyrt med dykkerdrakt, maske og snorkel har forskerne fulgt strømmen for å telle fisk.

De største forekomstene av småblank fant forskerne ikke uventet i de strømsterke delene av elva. I Mellingselva, det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva, fant forskerne mest fisk på strekninger med fosser og stryk, med nakent berg og store steiner.

– Småblanken er langt mer ekstrem enn vi har trodd, sier Bremset.

I tillegg fant forskerne at småblanken finnes i større deler av de undersøkte sidevassdragene enn tidligere påvist.

– Det er grunn til å anta at dette også gjelder i andre sidevassdrag vi ikke har undersøkt. Av bevaringshensyn er det viktig å få en bedre oversikt over samlet utbredelse og bestandsstatus for småblank i Namsenvassdraget, avslutter Bremset.

Referanse

Bremset, G., Ulvan, E.M. & Thorstad, E.T. 2014. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen. Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012. – NINA Rapport 1058, 42 sider.