To separate internasjonale studier har ført til bekymring for tempoet i issmeltingen på verdens nest største isbre etter Antarktis. Funnet i studiene antyder at forskere kan ha undervurdert grønlandsisens variable oppførsel.

– De nåværende modellene tar ikke opp denne kompleksiteten, sier Beata Csatho, førsteamanuensis i geologi ved universitetet i Buffalo og hovedforfatter av studien som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

For tiden bruker forskere simuleringer basert på aktiviteten til fire isbreer – Jakobshavn, Helheim, Kangerlussuaq og Petermann – for å lage prognoser om smeltingen.

Men den nye PNAS-studien brukte satellittdata fra NASA for å se på nær 100.000 punkter i høyden og hvordan de endret seg fra 1993 til 2012, noe som gir et mye mer utfyllende bilde av hvor smeltingen har foregått i fortiden.

Forskerne har også kommet med et tall på hvor mye is som har gått tapt de siste årene på Grønlands innlandsis. I tidsperioden med mest nøyaktige data, fra 2003-2009, gikk 243 metriske gigatonn med is tapt årlig. Dette førte til at havene fikk tilført rundt 0,68 millimeter med vann hvert år, ifølge studien.