Lokaldemokrati og tilknytning til egen kommune? Nei, hvis det blir folkeavstemning om kommunesammenslåing, er det helt andre ting som teller. Det som avgjør, er hva hver enkelt innbygger oppfatter som bra for sine egne, materielle interesser.

Nå har Distriktssenteret sett på hvorfor noen kommunesammenslåinger blir noe av, og hvorfor noen forsøk mislykkes.

Må begynne lokalt

– Et tydelig funn er at det lokale lederskapet – først og fremst ordførerne – må sitte i førersetet, sier direktør Halvor Holmli.

– Der det ble sammenslåinger, kom initiativet fra lokale politiske og administrative ledere. Der det ikke ble noe av, fulgte de lokale lederne opp nasjonale initiativ, forklarer han.

Distriktssenteret har sammenlignet 14 konkrete prosesser. Halvparten av dem endte med sammenslåing. I de sju siste tilfellene driver kommunene fremdeles videre hver for seg.

Ingen oppsigelser

Det er også viktig for resultatet at det er klart på et tidlig tidspunkt at ingen kommer til å bli oppsagt som følge av at kommunene slås sammen.

Dessuten trengs det tid, konstaterer Holmli:

– Der det ble sammenslåing, tok prosessen tre år eller mer før det ble fattet vedtak. Der sammenslåingen ikke ble noe av, ble det brukt kortere tid.

Kort avstand taler også for at kommuner slår seg sammen. I de sammenslåtte kommunene var avstanden mellom kommunesentrene liten. Og der det var flere enn to kommuner involvert, har det ikke blitt noe av sammenslåingen.

Praktisk og konkret

– Innbyggerne er opptatt av det vi har, det vi får og det vi eventuelt mister. Derfor er det viktig at utredningene i kommunene er veldig praktiske og konkrete. Det er ikke noe problem å få frem tall, statistikk og tabeller, men folk er mer opptatt av det konkrete og det praktiske. Det tror jeg at kommunene har forstått nå, sier Halvor Holmli.

Det har i hvert fall de som faktisk har slått seg sammen. Der viser kartleggingen som Distriktssenteret har gjort, at det ble pekt på konkrete og håndgripelige resultater av en sammenslåing. De argumentene som slår sterkest ut, er næringsutvikling, kommuneøkonomi og tjenestetilbud.

Dessuten må kommuneledelsen og innbyggerne legge vekt på de samme argumentene, og kommunetoppene må kommunisere godt med velgerne.

Hvor skal rådhuset ligge?

Samtidig er det faktisk viktig for innbyggerne at det er avgjort hvor rådhuset skal ligge:

– For eksempel har Ørland og Bjugn prøvd å slå seg sammen to ganger, og begge gangene strandet det på lokalisering av rådhuset, sier Holmli.

Han peker på at det har mindre betydning i dag enn for noen år siden hvor rådhuset ligger. Folk trenger ikke å møte opp fysisk lenger. Men hvis politikerne vil ha flertall for en kommunesammenslåing, så må det allikevel ikke være noen tvil om hva som blir det nye kommunesenteret.

Ekspertutvalg

Holmli satt i ekspertutvalget for kommunereform, som overleverte innstillingen sin til kommunalminister Jan Tore Sanner 1. desember.

– Den fikk jo utrolig mye oppmerksomhet, sier han, og peker på hovedbudskapene:

– Innbyggerne er opptatt av hva de får og mister. Lokale politiske og administrative ledere må lede prosessene. Og det er viktig å kjøre åpne og inkluderende prosesser der ulike grupper inkluderes – ikke minst ungdommen, som er de som fremdeles bor her om 30 til 50 år.

Referanser:

Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing, Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret), 2014.

Jan Erling Klausen: Lokale folkeavstemminger om kommunesammenslåing, NIBR-rapport 2004:5

Kriterier for god kommunestruktur, sluttrapport fra ekspertutvalg, Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014, Publikasjonskode: H-2333 B