Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, skal bidra til samordning og digitalisering, men blir satt på sidelinjen i store reform- og IT-prosjekter i staten.

Det kommer frem i en ekstern evaluering av direktoratet fra Agenda Kaupang. Rapporten (pdf) ble offentliggjort tirsdag.

Svikter
Difi er en ganske fersk organisasjon etablert i 2008, og det siste halvåret er direktoratets arbeid satt under lupen.

Etter gjennomgang av dokumenter og intervjuer med ansatte, eksterne brukere i statsapparatet og næringslivet, konkluderer ekspertene med at direktoratet er flink til å utføre ordre.

Men det svikter som den store strategien som skal legge premissene for en mer smidig og effektiv offentlig sektor med ledere som blir gode på endring og fornyelse.

I skvis
Årsaken er at Difi havner i en skvis. Eieren Kommunal- og moderniseringsdepartementet forventer selvstendige strategiske innspill samtidig som det driver så mye detaljstyring at det blir smått med ressurser til å tenke de store tankene på tvers av fagområdene.

– Difi klarer ikke å være både en premissleverandør, en kunnskapsutvikler og en rådgiver, sier Gitte Haugnæss hos Agenda Kaupang. Hun har ledet evalueringsarbeidet.

Postkassen
I tillegg bruker direktoratet mye ressurser på å utvikle løsninger som Id-porten og digital postkasse.

– Bredden blir for stor til å ta den strategiske rollen, sier Haugnæss.

Makt og rolleblanding
Andre utfordringer for direktoratet er mangel på reell makt og rolleblanding med andre statlige virksomheter.

– Det må ryddes opp i forholdet til Brønnøysundregistrene og Altinn. Begge har en rolle som forenklingsetater, sier seniorrådgiver Gjermund Lanestedt hos konsulentselskapet A2, som har samarbeidet med Agenda Kaupang.

Han peker også på krysninger mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet, men de er ikke så alvorlige.

– Selv må Difi ta kommunene mer inn i arbeidet med endringer som berører dem, sier Haugnæss.

Les også: Verktøyene virker ikke

Utenfor
Difi har ikke særlig annen makt enn den pedagogiske.

Det er frivillig for offentlige virksomheter å hente inn bistand i omstillingsprosjekter.

Det fører blant annet til at statens egne eksperter på omstilling, samordning og digitalisering blir satt på sidelinjen i store prosjekter som Politireformen, Kommunereformen og de store IT-prosjektene.

– Hva slags makt bør Difi få?

– Det tar ikke vi stilling til. Men i arbeidet med rapporten mener flere av dem vi intervjuet at direktoratet bør inviteres inn i de store omstillingsprosessene, i det minste som en observatør, sier rådgiver Gitte Haugnæss.

En annen løsning er å skille ut de konkrete utviklingsoppgavene.

– Ellers er det fare for at Difi blir en ren driftsorganisasjon. Her kan det være aktuelt med en egen enhet internt i direktoratet eller en egen virksomhet, sier rådgiveren.

KMD har skylden
Hun er ganske åpen på at problemet ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ikke har gitt Difi de rette ressursene.

– På den annen side har ikke Difi vært pågående nok for å sikre seg rollen som den store strategen, sier Haugnæss.

Stillingen til Difi-direktør Ingelin Killengreen er ikke noe tema i denne prosessen. Hun er satt inn i jobben for å lede evalueringsarbeidet.

– Rapporten inneholdt ingen store overraskelser, er hennes første kommentar.
Neste skritt er at Killengreen & co. går gjennom rapporten og kommer med egne anbefalinger til KMD 15. februar.