Spiseforstyrrelser er mest utbredt blant jenter når de er 14 til 18 år og gutter når de er fra 17 til 20 år. 

-  Når jenter opplever høyere andel spiseforstyrrelser i ung alder, kan det komme av at jentene tidligere opplever økt oppmerksomhet omkring kropp og prøver å tilpasse seg samfunnets kroppsidealer, sier Dawit Shawel Abebe, doktorgradsstipendiat ved forskningsinstituttet Nova.

Sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Nova har han fulgt 3000 gutter og jenter i alderen 12 til 34 år for å finne ut hvordan spiseproblemer utvikler seg fra ungdomstiden til voksen alder.

Og det viser seg at jo eldre folk blir, jo bedre takler de spiseproblemene. 

Mer realistisk oppfatning 

Ta for eksempel overspising. Undersøkelsen viser at mens 17 prosent av jentene har problemer med overspising når de er 14 til 18 år, er det syv prosent av de samme jentene som sliter med dette når de blir 28 til 34 år. Utviklingen er tilsvarende for guttene. 14 prosent oppgir å ha problemer med overspising i 17 til 20-årsalderen mens tallet har falt til syv prosent når de har blitt 28 til 34 år. 

Den samme tendensen gjelder for andre typer spiseproblemer, i denne sammenhengen brukt som en samlebetegnelse på anoreksi og bulimi, slankeatferd, overspising og overspising kombinert med å kaste opp etter matinntak eller eventuelt bruke avføringsmidler eller vanndrivende medikamenter for å bli kvitt maten.

– Økt selvinnsikt kan forklare at spiseproblemene avtar når de blir voksne. De unge utvikler selvforståelsen og får en mer realistisk oppfatning av seg selv og kroppsidealene i samfunnet. Modning gjør nok at man takler spiseproblemene bedre etter hvert, sier Abebe. 

Risikofaktorer

Det er vanlig at forskning på spiseproblemer dreier seg om jentenes spisevaner, men Abebe har også ønsket å finne ut om det er forskjeller på utviklingen av spiseproblemer hos gutter og jenter.

Sammenhengen mellom opplevelsen av overbeskyttelse fra foreldre og spiseproblemer gjelder bare for kvinner, mens ensomhet er en risikofaktor bare for menn. Ellers ser det ut til å være de samme psykososiale faktorene som påvirker gutter og jenters spiseproblemer.

– Høyere vekt, misnøye med egen kropp og symptomer på angst og depresjon er risikofaktorer forbundet med høyere nivåer av spiseproblemer for begge kjønn, sier Abebe.

Tiltak må rettes mot høyrisikogrupper

En særlig utsatt gruppe med alvorlige spiseproblemer er personer som kompenserer for høyt matinntak ved å kaste opp, bruke avføringsmidler eller vanndrivende medikamenter. Sammenlignet med andre, er disse ungdommene mer misfornøyd med kroppen sin, har flere psykiske og sosiale problemer, er mer ensomme og drikker mer alkohol.

– Samlet sett peker studien på behovet for forebyggende tiltak rettet mot høy-risikogrupper og ungdommer med flere risikofaktorer, sier Abebe.  

Ikke lett å oppdage

Tilmann von Soest har både ledet forskningsprosjektet og vært veileder for Abebes doktorarbeid.

– Det må gjøres flere studier om gruppen med flere risikofaktorer for å finne ut mer om hvordan atferden kan endres. Det er heller ikke alltid lett å oppdage denne atferden, den skjer i det skjulte. Du viser ikke til andre at du kaster opp maten, mener han.

I en annen delstudie i forskningsprosjektet ble det undersøkt hvorvidt spiseproblemer blant ungdom har økt de siste 18 årene.

– Studien viser at symptomer på bulimi ikke har økt de siste 18 årene mens utstrakt slankeatferd og uhensiktsmessig spising har økt jevnt og trutt fra 1992 til 2010, sier von Soest.

Prosjektet Eating problems from infancy to adulthud er finansiert av Program for psykisk helse i Norges forskningsråd, og prosjektleder har vært professor Tilmann von Soest.

Referanse: 

D. W. Abebe. Developmental trends and longitudinal predictors of eating problems from adolescence to young adulthood: A population-based, longitudinal study of females and males in Norway. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2014. 

Tilmann von Soest. Eating problems from infancy to adulthood. Knowledge about risk factors and developmental pathways from two longitudinal population studies. 2010 – 2014. Sammendrag.