Fordeler med 8086 mikroprosessor:

* Enkel og effektiv design: 8086-mikroprosessoren har en enkel og effektiv design, som gjør den enkel å forstå og programmere. Den bruker en enkeltakkumulatorarkitektur, som forenkler programmeringsmodellen.

* Alt tilgjengelig og rimelig: 8086-mikroprosessoren var allment tilgjengelig og rimelig, noe som gjorde den til et populært valg for en rekke bruksområder.

* Høy ytelse: 8086-mikroprosessoren ga høy ytelse for sin tid, med en klokkehastighet på opptil 10 MHz og en 16-bits intern arkitektur.

* Omfattende instruksjonssett: 8086-mikroprosessoren hadde et omfattende instruksjonssett, inkludert instruksjoner for aritmetikk, logikk, dataoverføring og forgrening.

* Støtte for flere programmeringsspråk: 8086-mikroprosessoren støttet en rekke programmeringsspråk, inkludert montering, BASIC og Pascal.

* Bredt utvalg av eksterne enheter: 8086-mikroprosessoren kan kobles sammen med en rekke perifere enheter, inkludert minnebrikker, inngangs-/utgangsenheter og kommunikasjonskontrollere.

Ulemper med 8086 mikroprosessor:

* Begrenset minneadressering: 8086-mikroprosessoren kunne bare adressere opptil 1 MB minne, noe som var en begrensende faktor for noen applikasjoner.

* Begrenset instruksjonssett: 8086-mikroprosessoren hadde et begrenset instruksjonssett sammenlignet med senere mikroprosessorer, noe som kunne gjøre det vanskelig å implementere visse oppgaver effektivt.

* Mangel på flyttallstøtte: 8086-mikroprosessoren hadde ikke innebygd støtte for flyttalloperasjoner, noe som krevde bruk av et programvarebibliotek eller en dedikert matematisk koprosessor.

* Enkeltakkumulatorarkitektur: 8086-mikroprosessoren brukte en enkeltakkumulatorarkitektur, som kunne begrense effektiviteten til visse operasjoner.

* Langsom behandlingshastighet: 8086-mikroprosessoren hadde en relativt lav prosesseringshastighet sammenlignet med senere mikroprosessorer, noe som kan være en begrensende faktor for noen applikasjoner.