I litteraturen er en påkallelse en formell adresse til en guddom, muse eller annen høyere makt, ofte i begynnelsen av et dikt, sang eller annet verk. Taleren av påkallelsen ber vanligvis om inspirasjon, veiledning eller assistanse fra den påberopte makten.

Påkallelser brukes ofte i episk poesi og andre lange, seriøse litteraturverk. I Iliaden, for eksempel, påkaller Homer musen Calliope for å hjelpe ham med å synge om den trojanske krigen. I den guddommelige komedie påkaller Dante Alighieri Jomfru Maria og de hellige for å hjelpe ham på hans reise gjennom livet etter døden.

Påkallelser kan også brukes i mer uformelle litteraturverk, for eksempel sonetter, oder og tekster. I sonetten “On His Blindness” påkaller John Milton det “himmelske lyset” for å hjelpe ham å se gjennom blindheten. I oden “To a Skylark” påkaller Percy Bysshe Shelley himmellærken for å lære ham om poesiens natur.

Påkallelser kan være en kraftig måte å skape en følelse av ærefrykt og undring i et litteraturverk. Ved å påkalle en høyere makt kan taleren av påkallelsen gi sine ord en følelse av autoritet og betydning.