KOMMENTAR: Stephen Elop blir stort sett ansett for å være djevelens mann. Hver gang Nokia eller Windows Phone dukker opp på digi.no blir det en temmelig ensformig debatt hvorvidt Elop hadde som mål å revitalisere Nokia, eller å kjøre kursen såpass langt ned at Microsoft kunne kjøpe Nokia. Folk ser i hovedsak ut til å mene det siste.

Etter å ha møtt en del eks-Nokia-folk opp gjennom årene har jeg fått et annet inntrykk. Her er hva jeg tror skjedde i Nokia og hvorfor de endte opp med å gjøre slik de gjorde.

For drøyt
For å begynne med påstanden om at Elop jobbet for Microsoft og hadde som mål å kjøre selskapet i grøfta. Det er ekstremt lite sannsynlig at dette var tilfellet. En kan anta at styret i Nokia vet hva de driver med, og at de skulle ansette en sjef som med vitende og vilje svindler dem slik, er for drøyt. At det i tillegg skulle skje uten et rettslig etterspill er også helt absurd. Det ville i så fall vært tidenes ran og ville fått skandalen rundt Fast til å se ut som en tur i skogen.

Så, hvis det ikke var svindel, hva var det da? Det ser unektelig rart ut, særlig med Elop sitt «Burning Platform»-memo som sendte Nokia inn i dødsspiral.

Teknisk gjeld
Årene før iPhone var for Nokia preget av frenetisk utvikling, uten tanke på å investere i selve Symbian-plattformen. Nokias finansdirektør hadde konkrete krav om hvor mange modeller produktsjefen måtte ut med hvert år. Hver nye modell måtte ha flere nye funksjoner enn modellen den erstattet. Symbian-teamet satt og puttet funksjon på funksjon på funksjon uten noen gang å få lov til å jobbe med grunnpilarene i plattformen. De akkumulere en enorm teknisk gjeld og det er en kortsiktig strategi. Det sluttet å være gøy på et tidspunkt.

Etterhvert som tiden gikk ble det kjent at det å utvikle programvare til Symbian var et mareritt. Når iPhone ble lansert endret alt seg over natten. Utviklere av mobile plattformer fikk plutselig se hvordan det var å utvikle på en moderne plattform. Alle sammen droppet Symbian i løpet av veldig kort tid.

Etter noen år kommer Elop. I mellomtiden har Android fått et solid fotfeste. Det blir i løpet av veldig kort tid klart at Symbian er problemet. Ikke bare rent teknisk, det viste seg også å være umulig å gjøre noe som helst i Nokia med mindre Symbian-teamet var enig i dette. Ville de ikke gjennomføre det så ble det ikke noe av.

Ingen retrett
Elop trengte en måte å vingeklippe Symbian på, slik at Nokia faktisk kunne stå fritt med tanke på å velge sin fremtidige platform. Så lenge Nokia så ut til å stå «last og brast» bak Symbian blir det vanskelig for Nokia å kunne velge en plattform på et rent objektivt grunnlag.

En risikabel strategi tar form. «Burning Platform» ble skrevet en sen nattetime og skapte en opphisset debatt i styret i Nokia. Elop fikk viljen sin, memoet ble sendt ut og i løpet av 5 minutter hadde det blitt lekket til pressen.

Strategien er ikke ulik den hærførere har brukt når de har brent skipene sine etter å ha sendt troppene i land. Brutalt, men det gjør det klart for alle at det ikke finnes mulighet for retrett og den eneste måten å overleve på er å gå på.

Frie hender
Resultatet var at salgstallene til Symbian forsvant over natten. Hele Nokia var i løpet av en kort arbeidsdag blitt overbevist om at Symbian måtte bort. Elop hadde nå frie hender til å gjøre som han ville.

Jeg tror Stephen Elop er smartere enn hva de fleste tror. Det kan debatteres hvorvidt Windows Phone var den riktige platformen for Nokia – men jeg tror de fleste er enige i at det uansett ikke var noen fremtid i Symbian. Elop gjorde det han følte han måtte gjøre og det gikk slik at han ville.

Resten er historie.