Stephen Wolfram, den britiske forskeren som står bak matematikkprogramvaren Mathematica og kunnskapsmotoren Wolfram|Alpha, har de siste 30 årene syslet med å lage et kunnskapsbasert programmeringsspråk. Deler av dette er allerede i bruk i de nevnte produktene, men nå er språket på et stadium hvor det snart er klart for utgivelse, slik at enhver kan bruke det til å lage egen programvare.

Det er mye som er uvanlig med Wolfram Language, som språket kalles. Men det mest grunnleggende er det er bygget inn store mengder med kunnskap i språket, både om hvordan en stadig voksende mengde av beregninger kan utføres, men også om selve verden. Wolfram kaller det hele for kunnskapsbasert programmering.

Wolfram har basert språket på flere sentrale prinsipper. Alle deler er symbolske uttrykk, som kan manipuleres ved hjelp av metaoperasjoner. Han skal dessuten ha brukt svært mye tid på koherens, å gjøre språket så konsekvent, forent og integrert som mulig, slik at resultatet fra ett sted i språket, med sikkerhet kan brukes direkte på et annet sted i språket.

Dessuten er maksimal automatisering et sentralt prinsipp. Språket skal kunne ta hånd om så mye som mulig, men likevel gi utvikleren full kontroll over alle detaljer dersom dette er ønskelig. Det skal dessuten ha god støtte for parallellprosessering.

Språket skal enkelt kunne integreres med nettsky- og webløsninger. Det er allerede integrert i NOOBS-programvaren til Raspberry Pi-maskiner, sammen med Mathematica.

En foreløpig oversikt over språket finnes her.