12. mars 1989 er datoen den britiske fysikeren og vitenskapsmannen Tim Berners-Lee først foreslo opprettelsen av World Wide Web. Det skjedde mens han jobbet for den europeiske forskningstiftelsen Cern i Sveits.

Følgelig kan vi i dag markere 25-årsjubileet til weben.

Mange har fått med seg betydningen Operas teknologidirektør Håkon Wium Lie fikk gjennom sine tidlige bidrag til vår tids kanskje viktigste nyvinning, ikke minst gjennom hans egen oppfinnelse Cascading Style Sheets (CSS), stilsett som skiller mellom innhold og presentasjon i websider.

Håkon forteller nå til digi.no om sitt første møte med web, hans første møte med web-oppfinneren og det som ble hans arbeidsgiver.

Før Opera ble etablert og skilt ut som eget selskap reiste to personer ned fra Telenors forskningsavdeling våren 1993, for å møte Berners Lee og se nærmere på hva han drev med der nede i Geneve.

– Da hadde vi allerede snublet over prosjektet, laget egne websider og tenkte at «wow!» her skjer det noe. Det var også fantastisk at det var et sted i Europa som sto for dette, og ikke USA som programvare vanligvis kom fra på den tiden. Per Einar Dybvig (i dag Wimp-direktør) og jeg reiste ned våren 1993 for å møte Tim Berners-Lee og hans kollega Robert Cailliau, sier Håkon Wium Lie.

Berners-Lee var opptatt med å flytte privat, så de fikk aldri møtt web-oppfinneren fysisk den gangen. Imidlertid lot Wium Lie seg begeistre såpass for miljøet han møtte i Cern at han bestemte seg for at her ville han jobbe.

– Jeg søkte og fikk stillingen som research associate, forskningsstipendiat. Tim ble sjefen min og anbefalte meg basert på søknaden, uten intervju.

Det første fysiske møtet mellom web-oppfinneren og Håkon skjedde følgelig da han flyttet inn på kontoret hans i Sveits.

– Da var vi fire personer på kontoret. Selv sommeren 1994 var ikke web-prosjektet større enn fire ansatte. Det gikk ganske sakte før det plutselig eksploderte, husker Wium Lie.

Opera-direktøren trekker for anledningen frem en morsom historie. Samtidig med hans ansettelse hos Cern var det diskusjoner gående i det norske internettmiljøet, hvor man på nyhetsgrupper diskutere et forslag om å publisere Norges lover på dette nye World Wide Web.

Norges lover er offentlig informasjon, men noen mente at notatene til lovene kunne være beskyttet med opphavsrett. Dette var et dilemma, som minner oss om at vurderinger om lovligheten av å publisere noe på web var aktuelle tema helt fra starten.

– Fordi jeg satt i Cern bestemte jeg meg like godt for å legge ut alt sammen på Cerns servere. Det var litt tvilsomt eller «friskt» å gjøre, og noe jeg gjorde uten å spørre om lov, husker Håkon.

På jobb måtte Tim Berners-Lee gå forbi pulten til Håkon for å komme inn til sitt eget kontor, og en gang spurte han. «Hva driver du med nå?» Jeg legger ut Norges lover på Cerns webserver, var svaret fra Håkon, som medgir at han var litt nervøs for reaksjonen.

Det trengte han ikke være. Raskt avvæpnet web-oppfinneren hele situasjonen, da han utbrøt: Trenger du mer diskplass?

– Han syntes det var en fantastisk idé. Selvfølgelig var ikke dette en del av hva Cern drev med, men som eksempel på å bruke teknologien til å gjøre verden til et bedre sted.

I denne tidlige perioden av World Wide Web var de som nevnt bare fire ansatte som jobbet med prosjektet. Håkon husker at de alle måtte fungere som altmuligmenn. – Det gikk i alt fra det tekniske med å krype rundt på gulvet og koble sammen kabler, drifte webserveren, til det å jobbe organisatorisk og drive prosjektet videre.

Innimellom og stadig oftere fikk han tid til å jobbe med CSS-prosjektet.

– Tim hadde utvklet HTML og vi hadde fått dokumenter ut på nettet, men klarte ikke få de til å se mer annerledes ut enn at alt lignet hverandre. Fonter og layout og det å kunne gjøre ting presentable var noe som manglet. Jeg konsentrerte meg veldig for å få til dette før (web-prosjektet) størknet, sier Wium Lie.

– Det var enkelheten
– På hvilket tidspunkt innså du at Tim Berners-Lee kom til å endre verden?

– Jeg innså at oppfinnelsen hans kom til å endre verden allerede da jeg så HTML kildekode for første gang i 1991 eller 1992. Det var enkelheten i det. Det er så enkelt og lett å sette opp hypertekstdokumenter som kunne peke til andre steder i verden. Dette var nok før jeg hadde merket meg Tims navn. Det er fint å fokusere på navn på de som finner opp ting, men dette er litt større en enkeltpersoner, sier han.

Senere på 1990-tallet valgte nordmannen som kjent å returnere til hjemlandet og fortsette karrieren som teknologidirektør i Opera Software.

Kuriosa: Sommeren 1999 mente Håkon Wium Lie at HTML-kodingen vår var langt under pari. Dermed tok han turen til redaksjonen og satte seg like godt ned for å lage CSS-stilsett for digi.no.