Begrepet sosiale medier ble vanlig på norsk omkring 2008, selv om fenomenet eksisterte også mange år tidligere.

Enkelte mener at allerede steinalderens hulemalerier var en form for sosiale medier.

Men i dag bruker vi det mest om nettbaserte tjenester som legger til rette for kommunikasjon mellom flere brukere – og hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv.

Har skapt store endringer

– Sosiale medier har ført til store endringer for kunnskapsdeling og kommunikasjon, sier seniorforsker Marika Lüders ved Sintefs avdeling for nettbaserte systemer og tjenester.

Men disse endringene er ikke universelle, og det er store forskjeller i hvem som tar sosiale medier aktivt i bruk.

– Generelt kan vi si at teknologien endrer seg hurtigere enn menneskelige praksiser, sier forskeren.

Hun har ledet forskningsprosjektet NETworked Power, som har utviklet sosiale verktøy som skal få ulike typer organisasjoner til å tenke nytt.

Et av målene var ny kunnskap om hvordan sosiale medier bør brukes.

Har skapt mindre avstanden mellom folk

Forskerne har blant annet studert bruken av Arbeiderpartiets sosiale plattform, mittArbeiderparti.

– Denne plattformen har skapt mer dialog mellom sentrale politikere og lokale partimedlemmer, sier Lüders.

– Vi ser også at sosiale medier har styrket politikernes rolle som ombudspersoner.

Men bildet er sammensatt.

Mens enkelte bruker sosiale medier veldig ofte og aktivt, blir andre stående utenfor.

– Det kan skape nye problemer hvis det blir slik at visse grupper blir mer synlige på bekostning av andre, tilføyer Lüders.

Det er også vanskelig å leve opp til forventningene om dialog på tvers av politiske nivåer, og grasrotas forventninger til å kunne påvirke Arbeiderpartiets politikk.

Sosiale medier kan også være enveis

Organisasjoner og virksomheter som bruker sosiale medier mest som enveis informasjonskanaler, kritiseres ofte for å ignorere sosiale mediers mulighet for dialog og kommunikasjon. Marika Lüders er bare delvis enig i den kritikken.

– Det er mye snakk om at sosiale medier skal fremme dialog, og det er vi helt enige i. Men fokuset på dialog kan faktisk skygge for at sosiale medier også kan fungere som en veldig god enveis informasjonskanal.

Det kommer fram på tvers av flere eksempler Lüders har studert. MittArbeiderparti blir for eksempel mye brukt som kilde til informasjon om Arbeiderpartiets politikk.

– Det sosiale intranettet til en bedrift er en viktig kilde til informasjon for bedriftens ansatte, uansett om de ansatte bidrar med innhold selv eller ikke, sier Lüders.

Et sosialt intranett er et lukket nettverk spesielt for ansatte i en bedrift eller institusjon, der ansatte selv kan bidra med innhold.

Todeling i IKT-bedrift

Forskerne studerte også en større IKT-bedrift som tok i bruk et sosialt intranett for å styrke kommunikasjon mellom ansatte på ulike kontorer i flere land. Her fant de en nokså klar todeling.

– På den ene siden har vi de som omfavnet det sosiale intranettet og brukte det til å utvikle sitt eget personlige nettverk, og til å redusere avstanden til ledernivåene og kollegaer ved andre kontorer.

Men på den andre siden fant forskerne mange som var fornøyd med de samarbeidsformene de allerede hadde.

Disse fortsatte heller å bruke verktøy som epost og Skype, men holdt seg dermed i stor grad innenfor de relasjonene de allerede hadde i virksomheten.

– Et sosialt intranett bør optimeres for å ha verdi på ulike nivåer, både som en informasjonskanal for mindre aktive ansatte, og som en samhandlingsarena for ansatte som er opptatt av nettverkskvalitetene i løsningen, mener Lüders.

Sosial forslagskasse

Forskerne har også studert en nettbasert åpen innovasjonstjeneste som er tatt i bruk ved Oslo universitetssykehus og i enkelte norske kommuner.

Tjenesten kan beskrives som en videreutvikling av forslagskassene mange bedrifter hadde i gamle dager, men med en rekke nye sosiale muligheter.

Programvaren viser fram ideene som andre har bidratt med, og gjør det mulig å kommentere på ideene for å gjøre dem enda bedre.

– Her ser vi blant annet at forslagsstillerne har klare forventninger om at deres innspill skal bli tatt på alvor og fulgt opp videre.

Løsningen gjør det lett å se hvordan en innovasjonsidé er blitt fulgt opp. Utfordringen ligger mer i oppfølgingen enn i programvaren.

– Det er generelt slik at innovasjonsarbeid er tidkrevende og krever store ressurser, så det kan ta lang tid før en god idé blir satt ut i livet. Hvis du får mange innspill kan det bli en utfordring å håndtere dem, enten du er i et politisk parti eller i annen type organisasjon med et sosialt intranett.

Utviklet ny teknologi

Forskerne tok erfaringene med seg tilbake til programvareutviklerne, og i mange tilfeller førte dette til forbedringer i programvaren.

– Sosiale medier har innfridd mange forventninger, men har også fortsatt et uutnyttet potensiale. Vi har identifisert hvor mange av utfordringene ligger i dag, og det er første skritt på veien mot å utvikle bedre programvare for sosiale medier, oppsummerer seniorforsker Marika Lüders.