Den første av NSA-dokumentene Edward Snowden lekket i juni i fjor, handlet om overvåkningsprogrammet PRISM. Ifølge dokumentene skal NSA ha mer eller mindre fri tilgang til brukerdata internt hos selskapene Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. I dokumentet gikk det temmelig klart fram at dette ble gjort med bistand fra selskapene selv.

En rekke av selskapene har benektet enhver kjennskap til et slikt overvåkningsprogram, mens andre egentlig bare har sagt at de ikke har hørt om PRISM.

Flere av selskapene har protestert kraftig mot all den skjulte overvåkningen NSA skal ha gjort, blant annet selskapenes fibernett. Men i går fikk selskapene et betydelig skudd for baugen.

Høring
Den amerikanske regjeringens Privacy and Civil Liberties Oversight Board arrangerte i går en høring hvor blant annet Rajesh De, NSAs sjefsadvokat, ble intervjuet.

Ifølge The Guardian sa De at all kommunikasjon og tilhørende metadata som ble innsamlet av NSA i henhold til overvåkningsloven fra 2008, kjent som Section 702 eller Fisa Amendments Act, ble gjort med selskapenes kunnskap.

På spørsmål om dette skjedde med full kjennskap og assistanse fra ethvert selskap hvor informasjonen ble hentet, svarte De rett og slett: «Ja».

Dette skal ha vært tilfellet for både PRISM-programmet og for tapping av kommunikasjon på tvers av internett.

Rettslig prosess
– PRISM var et internt navn for myndighetene som på grunn av lekkasjene ble et offentlig navn. Innsamling under dette programmet var en obligatorisk, rettslig prosess, som ethvert av de berørte selskapene ville motta, sa De ifølge The Guardian.

Etter høringen skal De også ha sagt at den samme kunnskapen, og den tilhørende, rettslige prosessen, også gjelder når NSA samler inn kommunikasjonsdata mens de sendes over internett, i henhold til Section 702-loven.

– Alle 702-innsamling gjøres i henhold til rettsdirektiver, så de [selskapene, red. anm.] er nødt til å vite om dette, sa De til The Guardian.

Det ser foreløpig ut til at ingen av de berørte, amerikanske teknologigigantene, som tidligere har hardnakket bedyret sin uskyld, har kommentert uttalelsene Rajesh De kom med i går.

Under den samme høringen ble det også fortalt at PRISM-programmet var rettet mot e-postadresser og telefonnumre, ikke ord som «terrorisme» og lignende.