Et massesøksmål for å begrense Facebooks bruk av barn i markedsføring har ikke ført fram, melder Reuters.

Temaet for søksmålet var Facebooks praksis med å legge ut annonser – «sponset innhold» – knyttet til ytringer som mindreårige deler med sine Facebook-kontakter. Søksmålet påsto at dette krenket barnas personvern, siden også «vennenes» fotografier og navn inngår.

Søksmålet ble fremmet i delstaten Illinois i 2011, men endte opp i en rett i California (saken bærer den formelle betegnelsen «CMD et al v Facebook, US District Court, Northern District of California, No 12-cv-1216»). Det skulle føres på vegne av alle mindreårige Facebook-brukere som har opplevd å få sitt navn nevnt i en annonse.

Søksmålet ble i går avvist av dommer Richard Seeborg.

Seeborg viste til at barna hadde gitt sin tillatelse til bruken av bilder og navn i markedsføring i det de registrerte seg som brukere. Praksisen nevnes eksplisitt i erklæringen om «rettigheter og ansvar» som Facebook-brukere plikter å godta.

Saksøkerne argumenterte med at denne erklæringen utgjør en kontrakt. Siden mindreårige ikke kan inngå kontrakter, kan erklæringen ikke håndheves. Følgelig er den ikke gyldig. Erklæringen er følgelig ikke et uttrykk for at mindreårige godtar å brukes i Facebooks markedsføring.

Seeborg avviste dette argumentet. Han anførte at saksøkerne ikke har oppgitt verken fakta eller juridisk teori for å støtte sitt syn.

I en e-post til Reuters sier assisterende juridisk direktør i Facebook, Sandeep Solanki, at de er tilfreds med kjennelsen, fordi den slår fast at Facebooks vilkår gjelder alle brukere, og at alle brukere har gitt tillatelse til at navn og profilbilder kan knyttes til «sponset innhold».

Dommer Richard Seeborg har en egen tag på den uoffisielle Facebook-bloggen AllFacebook. Han har tidligere avgjort et annet massesøksmål om Facebooks bruk av brukeres bilder i sponset innhold. Her ble Facebook pålagt å utbetale erstatning på rundt 20 millioner dollar.

Seeborg overtok dette massesøksmålet i august 2012 etter en kollega, Lucy Koh, kjent som dommer i andre teknologisaker, blant dem søksmål knyttet til Googles e-posttjeneste Gmail og til patentstriden mellom Apple og Samsung.

Koh leverte en kjennelse i desember 2011, med en kjennelse som sa at Facebooks praksis kunne være lovstridig. Hun viste til en californisk lov som påbyr innhenting av tillatelse ved bruk av personers navn og bilde i markedsføring.

Facebook fant det da hensiktsmessig å unngå videre behandling av selve søksmålet.

I stedet foreslo Facebook et forlik basert på at sponset innhold gjør brukere til talspersoner, og at de som talspersoner har krav på kompensasjon. Koh godtok dette, og påla Facebook å utbetale 10 millioner dollar.

Da Seeborg overtok saken, avviste han forliket fordi det innebar at de opprinnelige saksøkerne ikke ville motta noen form for erstatning: Grovparten av de ti millionene ville gått til advokater, resten til ideelle formål.

Det endte opp med et revidert forlik som Seeborg godkjente i august i fjor.

• 615 000 Facebook-brukere som hadde registrert seg som delaktige i massesøksmålet, fikk utbetalt 15 dollar hver.
• De fem opprinnelige saksøkerne fikk 7 500 dollar hver, 37 500 dollar til sammen.
• Advokatene som første søksmålet fikk til sammen 7,5 millioner dollar, i tillegg til at deres utgifter ble dekket.
• Ideelle formål fikk ingenting.
• Facebook endret sine brukervilkår, slik at brukerne kan hindre at deres navn og bilde knyttes til sponset innhold.

Det er klart at de to massesøksmålene er avgjort på svært ulike premisser.

Til grunn for forliket fra august 2013 ligger en erkjennelse fra Facebooks side om at brukere har krav på kompensasjon dersom Facebooks markedsføring – «sponset innhold» – formidler deres navn og bilde.

Til grunn for gårsdagens avvisning av massesøksmålet om Facebooks bruk av barns navn og bilde i markedsføring, ligger et premiss om at barna har godtatt Facebooks brukervilkår, og følelig ikke engang har anledning til å fremme et krav om kompensasjon.

Den nye europeiske personvernlovgivningen som ser ut til å kunne gjøres gjeldende fra årsskiftet, krever maksimal personvern som utgangspunkt for all bruk av sosiale medier. Den krever også at ikke-europeiske tjenester skal innrette seg etter europeisk lov.

Det innebærer at Facebook ikke lenger kan kreve at brukere må endre standardvilkårene for å unngå at navn og bilde brukes i markedsføring. I Europa må vilkårene endres, slik at kun de som ønsker det, skal oppleve av navn og bilde brukes i markedsføring.

Skal man legge premisset for forliket fra august 2013 til grunn for denne tillatelsen, bør selskapet i så fall gi klart uttrykk for hvordan disse brukerne skal kompenseres. De gjør seg jo til talspersoner for «sponset innhold» og bidrar følgelig til at Facebook tjener penger.