Finland har fått EUs velsignelse til en betydelig reduksjon i strømavgiften for datasentraler. Ved å likestille datasentre med kraftkrevende industri blir avgiften per kilowatttime satt ned 60 prosent eller én euro.

Danmark går tilsvarende til verks, og det ligger et forslag til behandling om kutt også i den svenske riksdagen, forteller IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff til digi.no.

Avgiftsnedsettelsen i Finland gjelder sentraler av en viss størrelse, nærmere bestemt ved uttak av minst 5 megawattimer.

Hoff er opptatt av at Norge må følge etter, hvis ikke risikerer norske datasentraler og prosjekter å bli utkonkurrert i kampen om å tiltrekke seg internasjonale kunder. Strøm er som kjent den største utgiftsposten til datasentraler.

Nylig sendte han et brev (pdf) til Finansdepartementet, hvor han la frem et regnestykke. Der hevdes det at staten kan få en netto gevinst på 185 millioner kroner årlig, ved å senke elavgiften slik våre naboland gjør.

Forutsetningen er en tidobling i datasenterkapasiteten, noe IKT-Norge mener er sannsynlig hvis vi klarer å tiltrekke oss nok internasjonale kunder.

– Jeg tror det er realistisk. Hoff vil ikke røpe hvem, men sier han kjenner til to konkrete store internasjonale aktører, en amerikansk gigant og en tysk sammenslutning av selskaper som begge snuser på Norden for datasentraler.

Torsdag var han i møte med statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet for å legge frem bransjeorganisasjonens synspunkter.

– Det var et godt møte. Departementet sier ikke at «dette løser vi», men jeg følte vi fikk lagt fram dette på en god måte, sier Per Morten Hoff.

Norske interesser har snakket høyt og lenge om hvor fortreffelige vi er som datasenternasjon, men selv om det har vært nære på, har de internasjonale gigantene enn så lenge valgt våre naboer. Google valgte Finland, Facebook Sverige og selv norske Opera Software gikk til Island for å etablere datasentraler. Hva skal til for å snu denne trenden?

– Jeg føler vi er på god vei, det er fortsatt dialog med mange internasjonale aktører som ser på Norge. Det vi ikke har greid i Norge, og det snakket vi om med Finansdepartementet, er å fremstå omforent og «være på», slik svenske og finske politikere har vært. I Norge har myndighetene i beste fall stilt opp hvis de blir bedt om det. Og når de har blitt bedt om å svare på konkrete spørsmål, så har de svart at det skal de utrede.

Hvis Norge ikke følger eksempelet fra Finland vil vi miste vår internasjonale konkurransekraft med et pennestrøk, hevder han.

Tapet av prestisjekontrakten der fem norske selskaper mislyktes med å friste CERN til å velge Norge for datasentrer er noe av det norske myndigheter har måtte tåle kritikk for tidligere.

– Så nå frykter du at det blir flere utredninger?

– Skal aldri si aldri, men de [regjeringen] må gire opp for å vise at de er med. Næringspolitisk virker det som det er litt større forståelse med den nye regjeringen. Én ting er å dumme seg ut én, to og tre ganger, myndighetene trenger ikke dumme seg ut denne gangen. Her snakker vi faktisk om en god del business, sier Hoff.