I den kaotiske tilstanden som oppstår i en brann, et jordskjelv eller en annen krisesituasjon, er kommunikasjon en nødvendighet. 

Da blir en vanlig mobil et begrenset hjelpemiddel. Det er vanskelig – om ikke å si umulig – for redningsmannskaper å drive og fikle med en liten mobil for å lese og sende beskjeder. 

Man må finne andre løsninger.

Koblet til Facebook

IKT-forskere ved SINTEF har derfor jobbet med ideen om å utvikle et fysisk brukergrensesnitt knyttet til sosiale medier. For et år siden utviklet de en jakke sammen studenter på NTNU. 

Det er lagt ledninger og sensorer inn i jakka, mens det befinner seg en krets i lomma med batteri som styrer sensorer og høyttaler.

I stedet for et telefondisplay er det sydd et display på jakkeermet som viser en linje med rulletekst, og mottakeren føler en liten vibrasjon i kragen når en melding blir mottatt.

–Å koble til Facebook er bare et eksempel, forteller Thomas Vilarinho ved SINTEF.

– Nå er jakken klar til å bli integrert til ulike sosiale plattformer.

Da de norske forskerne gikk i gang med EU-prosjektet SOCIETIES, handlet dette om hvordan sosiale medier og teknologi kunne brukes for å få samarbeidet til å gli lettere mellom grupper.

De utenlandske forskerne  har sett på hvordan samarbeid kan fremmes for studenter på en campus, eller mellom ansatte i bedrifter. De norske forskerne har på sin side tatt for seg redningsmannskap i krisesituasjoner.

–Målet vårt har hele tiden vært å skape en plattform der vi kunne integrere alle sosiale tjenester, som LinkedIn, Facebook og Twitter, og det har vi nå klart sier Vilarinho.

Ikke avhengig av mobilnettet

Redningsarbeid foregår ofte i store grupper med profesjonelle fra forskjellige enheter og organisasjoner.

– Utgangspunktet er at disse gruppene trenger tett kommunikasjon og koordinering seg imellom mens redningen foregår. I samtaler med Røde Kors og personer fra politi- og brannvern i Irland, har vi samtidig fått understreket at det er viktig for dem å holde informasjonen innen gruppa. De er svært bevisste på hva de deler utenfor gruppen, sier Vilarinho.

På grunn av dette har forskerne nå utviklet et peer-to-peer-system, og flyttet tjenesten over fra Facebook til et privat, lukket nettverk.

Det nye Wi-Fi Direct-systemet er myntet på en gruppe som opererer i samme område 20-50 meter fra hverandre, og her er man ikke avhengig av mobilnettet for å kommunisere med hverandre. Dette er en stor fordel siden mobilnettet ofte rammes under naturkatastrofer og andre krisesituasjoner.

Behov for mer interaksjon

En gruppeleder kan altså sende ut informasjon fra sin mobil eller pc til de andre deltakerne i gruppa. Men fortsatt kan ikke en jakke kommunisere med en annen jakke, og mottakeren av beskjedene kan heller ikke svare på meldingen.

De norske forskerne har evaluert og snakket med ulike brukere i Norge og i utlandet. De har demonstrert teknologien for ulike fokusgrupper på 4-5 personer i brannvesenet i Irland, og for sivilforsvaret i Irland og Italia. Jakken har også blitt demonstrert under et EU-arrangement i 2013 i Vilnius, der besøkende fikk prøvd den ut.

– Deltakerne har fått leke seg litt med utstyret, og så har vi diskutert i etterkant: Er dette nyttig? Fungerer det enkelt nok? Hvilke endringer kan de tenke seg? Et helt klart ønske har da vært å kunne gi beskjed til gruppeleder om at beskjeden er oppfattet, og i tillegg sende beskjeder tilbake, forteller Vilarinho.

Prosjektet som ledes av TSSG fra Waterford i Irland, avsluttes i neste måned, og de norske forskerne håper nå på en videreutvikling av arbeidet.

Referanse: 

http://www.sintef.no/home/Information-and-Communication-Technology-ICT/Projects/SOCIETIES/