Vi er inne i en tid med en mangfoldig satsing på digitale kunnskapsressurser i norsk offentlig sektor. For å sikre god samordning, gjenbruk og deling av disse ressursene mener vi i Friprogsenteret at vi nå må starte arbeidet med å etablere et plattform-uavhengig depot etter modell fra data.norge.no.

Det er en katalog og lagringssted hvor man kan samarbeide om videreutviklingen av innholdet. Det haster også med en grundig diskusjon rundt rettigheter og lisenser slik at gjenbruk og deling ikke hindres av regler og juss fra «Gutenbergs paradigme».

Paradigmeskifte
Globale læringsplattformer som MIT OpenCourseware, Coursera, Khan Academy og edX har dannet grunnlaget for det vi på mange måter kan definere som et paradigmeskifte knyttet til hvordan vi mennesker kan tilegne oss kunnskap.

Med over 850.000 offentlig ansatte mener vi potensialet er stort for at vi i offentlig sektor kan samle sterke og kompetente fagmiljøer innenfor de aller fleste fagfelt basert på den samme modellen. Ser man på offentlig sektor og de prosjektene som er satt i gang de siste par årene, så kan det se ut som at man innenfor flere sektorer nå har sett verdien av nettbaserte læring som en viktig del av fremtidens kompetanseutvikling.

Blant aktørene i offentlig sektor som jobber aktivt med prosjekter finner vi i dag mange av helseforetakene, BIBSYS, UNINETT, IKT-senteret for utdanning og Nasjonal Digital Læringsarena. Satsingen på såkalte Massive Open Online Courses (MOOCs) innenfor høyere utdanning ledes an av NTNU, Universitetene i Stavanger og Oslo. KS KommIT og Direktoratet for IKT og forvaltning har også egne prosjekter for å lage digitale læringsressurser for statlig og kommunal forvaltning.

Når offentlig finansierte prosjekter nå utvikler digitale læreressurser og annet digitalt innhold er det helt avgjørende at dette innholdet kan deles mellom aktørene i offentlig sektor og privat næringsliv.

Et viktig poeng er selvsagt at vi må vi unngå at de samme kursene utvikles mange ganger uten at de bygger på hverandre. Ser vi for eksempel på prosjektledelse så er dette et gjennomgående tema for hele offentlig sektor, enten vi snakker kommune eller stat. Det er også veldig viktig å unngå etableringen av offentlige kunnskapmonopoler hvor et prosjekt «eier kunnskap» på et fagområde. Dette vil hindre at andre offentlige virksomheter og næringslivet i å kunne bygge nye og innovative tjenester.

Noen prosjekter i offentlig sektor har allerede tatt mange riktige grep. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er å regne som et pionér-prosjekt i offentlig sektor når det gjelder frie digitale læringsressurser. Prosjektet utvikler digitale læremidler for videregående skolen i Norge på vegne av fylkeskommunene. NDLA har utviklet sin plattform basert på fri programvare og mye av innholdet er delt under en fri lisens. Dette betyr i praksis at andre offentlige virksomheter og private aktører kan gjenbruke både teknologi og innhold. Dette sikrer både gjenbruk i Norge og internasjonalt, men også at næringen kan ta i bruk innhold i utvikling av nye tjenester.

Kunnskap.norge.no
I flere tiår ble data samlet inn, generert og lagret hos offentlige virksomheter uten at noen så verdien i gjenbruk og deling av disse dataene. Når debatten rundt åpne data så kom i gang for noen år siden ble søkelyset satt på det praktiske rundt deling og gjenbruk, rettigheter og lisenser men ikke minst på forretningsmodeller. I tillegg etablerte Direktoratet for IKT fellestjenesten data.norge.no med datahotell og veiledningstjenester. Gamle forretningsmodeller måtte i noen tilfeller endres og regelverk justeres for å sikre deling og gjenbruk av offentlige data på en god måte. Denne prosessen tok mange år og ble trenert både av praktiske problemstillinger, jus og mangel på delingskultur hos enkelte etater.

Det er nå helt avgjørende at vi tar tak i de viktige problemstillingene rundt digitale kunnskapsressurser for å unngå at historien gjentar seg.

Et felles plattformuavhengig depot for digitalt innhold kan være noe mer krevende å etablere en tilsvarende for data, men gevinsten av gjenbruk av kunnskap vil være betydelig. Dataformater, DRM, standarder og språk er bare deler av problemstillingen, men fordelen er at hvis vi får etablert en god modell for dette kan vi i fremtiden også se for oss at et slikt depot inneholder ressurser fra internasjonale prosjekter som Khan Academy og MIT OpenCourseWare. Vi kan med andre ord se gjenbruk fra både norske og internasjonale prosjekter.

Vi i Friprogsenteret mener man må etablere fagmiljøer sentralt som koordinerer innsamling, strukturering og lisensiering for gjenbruk på samme måte som Difi idag gjør på data.norge.no. Det er ingen grunn til at vi skal snakke om gjenbruk og deling av åpne data mens man på digitalt innhold skal operere etter helt andre retningslinjer.