Mer enn 99 prosent av befolkningen har tilgang på det myndighetene i altfor mange år lot passere for «bredbånd», da definisjonen var et tilbud om minimum 2 Mbit/s.

Fortsatt er det mange områder i Norge der folk bare kan drømme om raskere internettlinjer mer i tråd med dagens forventninger.

Plasser der kommersielle aktører ikke har funnet det lønnsomt å etablere et skikkelig tilbud kan nå søke om statsstøtte.

Og interessen er stor. Med over én måned igjen av søknadsfristen har nesten hver andre kommune meldt sin interesse.

– Nær 200 kommuner har bedt om dekningskart og planlagte prosjekter lyses nå ut over hele landet, skriver Post- og teletilsynet i en kunngjøring.

Kartene de sikter til viser områder der tilbudet er dårligere enn 4 Mbit/s, som er den nye definisjonen på «tilstrekkelig bredbåndskapasitet» i myndighetenes øyne.

Det er mulig å få tilskudd til bredbåndsutbygging også i områder der dekningen som tilbys har en kapasitet på inntil 30 Mbit/s, men ordningen er behovsprøvd. Sjansen for å få innvilget midler er best jo dårligere det står til.

Kostnadseffektivitet, lokal medfinansiering (altså spleiselag), bærekraftig drift og betydningen av samfunnsmessige faktorer spiller også inn på hvem som får.

– De som ikke har et tilbud om 4 Mbit blir definert som hvite flekker og vil få førsteprioritet når de søker. I tillegg vil det også være mulig å søke om å forbedre tilbudet i slike områder. Da har vi satt den øvre grensen ved 30 Mbit. Hvis dekningen ligger mellom 4-30 Mbit så er det anledning til å søke, sa sjefingeniør Torgeir Alvestad i Post- og teletilsynet (PT) til digi.no da tilskuddsordningen ble lansert i slutten av mars.

160 millioner
Regjeringen har satt av en pott på 160 millioner kroner i årets budsjett til dette. Med en såpass stor interesse betyr nok det at mange søkere vil bli skuffet. Teletilsynet tror imidlertid at ordningen kan bli videreført også i neste års budsjett.

Fristen for å søke bredbåndsmidler i denne omgang utløper den 6. juni, men kan bli noe forlenget fordi ordningen er avhengig av godkjenning fra EFTAs konkurransemyndighet ESA.