Matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing presenterte i 1950 en artikkel hvor det beskrives en test som kort fortalt går ut på å finne ut om mennesker kan oppdage om de «snakker» til et menneske eller en datamaskin.

Dersom en datamaskin i testen blir antatt å være et menneske i mer enn 30 prosent av testtilfellene som består av serier med fem minutter lange tastatursamtaler («chat»), anses testen som bestått. Inntil nå har ingen datamaskin greid testen.

Men søndag kunngjorde University of Reading at chatboten Eugene Goostman, under en arrangert test ved Royal Society i London på lørdag, greide å overbevis 33 prosent av de menneskelige dommerne at den var menneskelig. I en lignende test i fjor greide Eugene «bare» å overbevise 29 prosent av dommerne om det samme.

– Innen feltet kunstig intelligens er det ingen mer ikonisk og kontroversiell milepæl enn Turing-testen, når en datamaskin overbeviser et tilstrekkelig antall «avhørspersoner» om at den ikke er en maskin, men i stedet et menneske, sier Kevin Warwick, professor og stedfortredende viserektor for forsking ved Coventry University, i en pressemelding. Warwick er for tiden gjesteforeleser ved University of Reading.

– Det er passende at en slik, viktig milepæl blir nådd ved Royal Society i London, hjemmet til britisk vitenskap og scene for mange store framskritt innen menneskelig forståelse i løpet av århundrer. Denne milepælen vil gå inn i historien som én av de mest spennende, sier Warwick.

Testforsøket ble forøvrig gjort på 60-årsdagen til Turings død. Blant dommerne var Lord Sharkey, som ledet den vellykkede kampanjen om å gi Turing en kongelig benådning, og Robert Llewellyn, som spilte roboten Kryten i tv-serien Red Dwarf. Testen ble arrangert av University of Reading og RoboLaw, en EU-finansiert organisasjon som gransker regulering av robotteknologier.

– Noen vil hevde at testen allerede har blitt bestått, sier Warwick og peker på at testen har blitt gjennomført ved mange lignende anledninger tidligere, verden over.

– Men denne begivenheten involverte flere samtidige kontrolltester enn noensinne, var uavhengig verifisert og, ikke minst, samtalene var helt uten restriksjoner. I en virkelig turingtest blir ikke spørsmålene eller temaene bestemt i forkant av samtalene. Vi er derfor stolte over at kunne erklære at Alan Turings test ble bestått for første gang på lørdag, sier Warwick.

Han mener at Turing-testen også kan få følger for dagens samfunn.

Kyberkrim
– Det å ha en datamaskin som kan narre et menneske til å tro a noen, eller til og med noe, er en person vi stoler på, er vekker når det gjelder kyberkrim. Turing-testen er et vesentlig verktøy for å bekjempe denne trusselen, sier Warwick. Et kjent eksempel er CAPTCHA-ene, som mange nettsteder brukes for å sikre at webskjemaer sendes inn av mennesker og ikke bot-er.

– Det er viktig med større forståelse om hvordan nettbasert, sanntidskommunikasjon av denne typen kan påvirke mennesker på en slik måte at de blir narret til å tro at noe er sant, når det faktisk ikke er det, sier Warwick.

Ukrainsk gutt
Eugene-programvaren ble «født» i Sankt Petersburg, Russland, av Vladimir Veselov, Eugene Demchenko og Sergey Ulasen i 2001. Programvaren portretterer en 13 år gammel gutt fra Odessa i Ukraina, men programvaren som kan testes her, kommuniserer på engelsk. Målet var i gi Eugene en troverdig personlig, og alderen ble valgt fordi en person i denne alderen verken vet alt eller ingenting.

– Hovedideen var at han kan kan hevde at han vet alt, men alderen hans gjør det også helt troverdig at han ikke vet alt. Vi brukte mye tid på å utvikle en karakter med troverdig personlighet. I år har vi forbedret dialogkontrolleren, som gjør samtalene langt mer menneskelignende, sammenlignet med programmer som bare svarer på spørsmål. Framover planlegger vi å gjøre Eugene smartere og fortsette å forbedre det vi kaller for konversasjonslogikken, sier Veselov i pressemeldingen. Han bor i dag i USA og jobber som programvareingeniør for Amazon.

Turing selv trodde at det på sikt ville være mulig for datamaskiner å bestå testen.

– Ikke lenge før han døde den 7. juni 1954, spådde Turing, som selv var medlem av Royal Society, at testen ville bli bestått. Det er vanskelig å se for seg at han kunne forestille seg hvordan dagens datamaskin, og nettverkene som knyttet dem sammen, ville være, avslutter Warwick.

Omstridt
Ikke alle er enige i at Turing-testen nå har blitt bestått.

Gary Marcus, professor innen kognitiv vitenskap ved New York University, skriver i et blogginnlegg at det hyggeligste man kan si om Eugene Goostman er at hans serier på lørdag bør sees på som oppmuntrende nyheter for alle som forsøker å lage dataspill.

– Dersom Goostman kan narre en tredel av dommerne, kan det kanskje være langt enklere å lage overbevisende, datamaskinbaserte karakterer i interaktive spill enn noen har innsett, skriver Marcus.

– Selvfølgelig har ikke Turing-testen blitt bestått. Jeg synes det er stor skam at det har blitt rapportert på denne måten, fordi det reduserer verdien av seriøs forskning innen kunstig intelligens. Vi er fortsatt veldig langt unna å oppnå kunstig intelligens på menneskenivå, og det bagatelliserer Turings tankeeksperiment (som er fullt av problem uansett) å antyde noe annet, sier Murray Shanahan, professor ved Department of Computing ved Imperial College London, ifølge Buzzfeed, som også nevner en del andre problemer med denne testen.