Skytjenester er i ferd med å gå fra «hype» til prefererte løsning for mange. Spesielt de siste par år har vi merket en holdningsendring hos IT-ledere som uttrykker at de nå først ser på muligheten for skybaserte tjenester framfor tradisjonelle løsninger ved nyanskaffelser. Det er en generell trend mot økt industrialisering innen IT, og her er skytjenester sammen med offshoring viktige drivere. Både infrastrukturtjenester (IaaS), plattformtjenester (PaaS) og programvaretjenester (SaaS) har betydelig vekst. Ifølge oppdaterte tall fra Gartner vokser nå markedet for skytjenester til bedriftsmarkedet med 17,3 prosent årlig, og forventes å nå en totalomsetning på 294 milliarder dollar i 2018.

Ifølge den samme undersøkelsen er totalmarkedet for SaaS-løsninger i 2018 anslått til å nå 53 milliarder dollar – en tredobling i forhold til 2012. Det største område i volum er CRM-løsninger der Gartner spår at over 50 prosent av totalen vil bli levert på en cloud-basert plattform i 2018. På ERP-området går utviklingen noe saktere. Forrester Reserarch estimerer at andelen skybaserte løsninger innen ERP vil være 16 prosent av total-markedet i 2015, men også dette området vokser betydelig fremover.

Norske programvareleverandører, inkludert selskaper som Visma, Software Innovation, SuperOffice og andre, utvikler og introduserer SaaS-alternativer til sine tradisjonelle «on-premesis»-løsninger. Skybaserte leveransemodeller representerer helt nye forretningsmodeller og en betydelig utfordring for programvareleverandørene og deres partnere.

For det første representerer SaaS en helt annen inntektsmodell. Tradisjonelt har programvareleverandøren kunnet tatt betalt for lisensen «up-front» ved installasjon og hatt gode, løpende vedlikeholds-inntekter i tillegg. SaaS baserer seg på en transaksjons-modell der kunden betaler ved reelt forbruk – det innebærer blant annet betydelig endring for likviditeten i programvareselskapene. Riktignok ser vi selskap som prøver å etablere varianter av «up-front»-betaling også for sine skybaserte tjenester, men dette tror vi i Core Group ikke vil kunne bli en varig modell.

Videre representerer distribusjonsmodellen for SaaS-løsninger en betydelig globalisering av konkurransebildet for programvaremarkedet. Mange norske programvareleverandører er i dag enten lokale eller «multi-lokale» (opererer i et begrenset antall markeder) og har hatt en viss beskyttelse gjennom verdien i lokal leveranse og representasjon. Med internett som leveranseplattform er et globalt marked tilgjengelig for leverandørene, og konkurransen forsterkes. Nye leverandører som er «født i skyen», kommer inn på markedet i et raskt og økende tempo. Vi ser av våre analyser at denne konkurransen også bidrar til redusert betalingsvillighet i markedet – prisene presses.

Også behovet for tjenester endres med skyløsninger. Det vil fortsatt være behov for tjenester – men det vil i stor grad være en annen type kompetanse og tjenester som etterspørres. Behovet for generell teknisk kompetanse knyttet til installasjon, vil reduseres kraftig, mens kompetanse knyttet til integrasjon mellom løsninger fortsatt vil være attraktivt. Vi ser tydelige signaler i markedet på at betalingsvilligheten er på vei ned for generell teknisk kompetanse, og at programvareleverandører og deres partnere nedskalerer denne typen tjenester.

For partnerne til programvareleverandørene er overgang til skybaserte løsninger ofte en enda større utfordring. Mange har bygget sin tjenesteportefølje på tekniske konsulenttjenester og applikasjons-tilpasninger knyttet til «on-premesis»-løsninger. I en skybasert verden blir dette mindre relevant. I tillegg har partneren ofte hatt et gode inntektsbidrag fra provisjoner og vedlikeholds-inntekter fra programvaresalget. Dette bildet endres dramatisk med en skybasert forretningsmodell, og vi forventer å se mange partnere som ikke tidsnok evner å endre sin forretning, og som vil slite.

Markedet etterspør SaaS-løsninger i økende grad, og vi forventer betydelig vekst også i det norske markedet. Utviklingen vil ikke gå like fort på alle applikasjonsområder. Bransjespesifikke krav og myndighetsreguleringer er blant annet med på å skape etableringshindre, og de gjør enkelte områder mindre attraktivt for globale aktører. Men trenden er klar, og det blir interessant å følge med videre på hvordan norske programvareselskap takler denne omstillingen – det er helt sikkert at vi kan vente oss store endringer hos de som lykkes, men også frafall i markedet av dem som «sover i timen».