Du skulle tro at bilder hjalp dem som sliter med å lese ord og bokstaver. Men slik er det ikke.

Dyslektikere oppfatter faktisk teksten bedre når de leser en ren tekst enn om ordene kombineres med et bilde.

• Les også: Ordblindhet varierer med språket

Eva Wannås Brante ved Göteborgs universitet har sett på undervisningsmateriell både med og uten bilder. I dag forsvarer hun doktoravhandlingen sin.

Fulgte øyebevegelsene

Brante har latt 50 personer lese tekster som handler om forskjellige kunstsjangere. Det har de gjort på dataskjermen.

Noen fikk ren tekst, andre fikk teksten sammen med en passende illustrasjon.

I teksten som handlet om kubismen, var det for eksempel bildet «Gitaristen» av Pablo Picasso, mens suppeboksene til Andy Warhol illustrerte teksten om pop-art.

For å finne ut hvordan folk leser tekst og ser på bilder, brukte forskeren eye-tracking, eller blikksporing. Dette er et dataprogram som registrerer hva testpersonene ser på skjermen, i hvilken rekkefølge, og hvordan øynene deres beveger seg.

• Les også: Lærevansker sitter i øyet

– Jeg ser forskjellige mønstre mellom gruppen med dysleksi og kontrollgruppen som ikke har dysleksi, forteller Eva Wannås Brante til forskning.no.

Hun mener at kontrollgruppen ikke blir forstyrret av bilder, fordi de har bedre leseevner. 

Droppet bildene

Undersøkelsen viste at de som har dysleksi oftere lar helt være å se på bildene.

Når de ser på bildene, gjør de det senere i prosessen.

Brante fulgte opp blikkregistreringene med å undersøke hvor godt testpersonene forsto det de leste. Hun intervjuet dem også om hvordan de opplevde lesingen.

– Gruppen med dysleksi som bare så tekst, fikk bedre resultater på spørsmålene om leseforståelse enn de som fikk samme tekst i kombinasjon med et bilde, sier hun.

Trenger kontraster

Det finnes altså ikke noen automatikk i at en illustrasjon øker læringen – snarere tvert imot.

• Les også: Hjerneskanning forutser dysleksi

Til gjengjeld varierer resultatene litt mellom de seks forskjellige kunstsjangrene som testpersonene lærte om.

– Det viser seg at kontraster tiltrekker seg deltagernes oppmerksomhet. Det gjelder kontraster både i språklige formuleringer og i bildebruken, sier Brante.

 

Hun konkluderer med at det er viktig å se på helheten i materialet, spesielt for de som har dårligere leseforståelse.

Et bilde som har mye kontraster kan føre til at den som har dysleksi, begynner med bildet før teksten.

– Noe læremateriell har bilder som utelukkende er dekorative eller som er tenkt å fremkalle følelser. Men bilder som bare er dekorativt og fungerer som utfylling, er overflødige for lesere med lesevansker, sier Brante til forskning.no.

• Les også: Lærebøkene lever sitt eget liv

– Jeg mener også at akkurat som vi trenger å bli lært opp i lesestrategier, så trenger vi å bli lært opp i effektive bildestrategier. De som har god leseevne, kan tjene som modeller for hvordan en slik effektiv bildebehandling kan foregå, mener Eva Wannås Brante.

Referanse:

Elva Wennås Brante, Möte med multimodalt material. Vilken roll spelar dyslexi för uppfattandet av text och bild? Göteborgs universitet 2014. ISBN 978-91-7346-792-6.