Når alle i blokka skal lade bilene sine over natta, vil det da kollidere med forventningene om en varm morgendusj og nystekt brød til frokost?

Dette er nettselskapenes hodepine.

Hva hjelper det om enkelte huseiere kanskje har installert et rimelig solcelleanlegg på taket – når sola steiker om formiddagen og ingen er hjemme for å bruke energien?

Batterier med tilstrekkelig lagringskapasitet for å lagre solenergien, er dyre. Det gjør at huseiere vegrer seg for å investere i det. 

Fra problem til mulighet

Et nytt EU-prosjekt vil nå sørge for et system som skal styre huseierens strømforbruk automatisk, jevne ut toppbelastningen i et nabolag og gjøre at du vil ha mindre behov for lagring.

Om det er mulig å utnytte solenergien med mindre behov for lagringskapasitet, vil dette også gi betydelige reduksjoner i strømutgiftene for beboerne.

Ut fra beboernes behov

Sintef leder prosjektet der forskerne er i gang med å utvikle det nye IKT-systemet.

–Styringen av strømbruken vil skje automatisk, og være basert på regler som beboerne eller eierne av bygningene har satt opp, forteller Svein Olav Hallsteinsen på Sintef.

Systemet vil for eksempel sørge for at ikke alle elbilene lades samtidig, men heller i sekvens.

Likevel vil bilene være fulladet når de skal brukes. Det samme gjelder for varme- og kjøleanlegg  som varmtvannsberedere, frysere og vaske- og oppvaskmaskiner.

Mye av teknologien finnes

Målet med prosjektet er blant annet å jevne ut toppbelastningen i et nabolag, og det meste av teknologien for å få til dette, finnes allerede.

Det eksisterer frysere og varmtvannsbeholdere som kan kommunisere med solcelleanlegg. Solcelleanlegget kan da lagre overskuddsenergien i en nedsenket temperatur i fryseren (-25 grader celsius) eller i en øket temperatur på en varmtvannsbereder (90 grader celsius).

Og vask av klær og oppvask kan deles opp i sekvenser; man trenger ikke å ta hele vaskeprogrammet i ett.

Tester ut

Systemet skal prøves ut i to installasjoner i Tyskland og Italia, og de involverte husstandene vil delta aktivt i utformingen.

Samtidig må forskerne sørge for å opprettholde en datasikkerhet som gjør det umulig å hacke systemet og få adgang til sensitive data eller mulighet for sabotasje.